Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smørevett - og annen form for solbeskyttelse

Seksjonsoverlege Nils-Jørgen Mørk intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Tidligere trodde man at det bare var de kortbølgede UVB-strålene som kunne gi hudkreft og føflekkreft. I dag vet vi at også langbølgede UVA-stråler til en viss grad kan øke risikoen for kreft. Dagens nye og forbedrede solprodukter bygger på denne kunnskapen og beskytter mot begge stråletyper. Men uansett er det ikke lurt å ligge i solen i timevis. Livet kan også nytes i skyggen under en solparasoll.

Solen er viktig for oss – og mer til glede enn til skade. Men alle vi som har lys hud bør beskytte oss med solfaktor i påskesolen på fjellet, i sommerhalvåret når vi ferdes ute, og om vi reiser til Syden - slik at vi unngår å bli solbrente. Det sier Nils-Jørgen Mørk, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen, Rikshospitalet.

- Hvilken solkrem skal jeg bruke?

- Hvor høy solfaktor du trenger, avhenger av hudtypen din. Vi regner med 6 hudtyper der 1 er albino (hud som ikke har evne til å danne pigmenter) og 6 er den helt mørke negroide huden som aldri blir solbrent. De fleste i vårt land har hudtype 2, 3 eller 4. Har du hudtype 2 blir du alltid solbrent, har du hudtype 3 eller 4 blir du av og til brent, men huden har god evne til å danne pigmenter og bli brun. Men alle trenger solbeskyttelse.

- Er det lurt å brune seg opp med solarium før solsesongen?

- Nei, det anbefales ikke, men det finnes heller ingen sterke motforestillinger. Gjentagne solariumkurer over lang tid er imidlertid ikke bra.

Sol og snø – sol og sjø

- Hvor er solen sterkest – i påskefjellet eller ved sjøen?

- Sollyset reflekteres i uttalt grad av snøen, så i påskefjellet har vi lettest for å bli brent. Det er mindre refleksjon fra vannet, faktisk ganske lite, der blir UV-strålene i større grad blir oppsugd av vannoverflaten.

- Men mange har vel lett for å bli solbrente når de er ute i båt?

- Det er riktig, men det skyldes nok mer at de er lenge ute i solen uten å søke skygge. Da blir bestrålingen massiv og den totale soldosen ekstra høy.
Men du behøver ikke å være verken på fjellet eller ved vannet for å bli eksponert for solens brunende og brennende stråler. Driver du for eksempel utesport eller hagearbeid er du også utsatt og trenger solbeskyttelse.

Det ultrafiolette spekteret

Det finnes to typer ultrafiolett lys eller UV-stråler: de kortbølgede UVB-strålene (fra 280 til 320 nanometer) og de langbølgede UVA-strålene (fra 320 til 400 nanometer). Det er dette som kalles det ultrafiolette spekteret.

Tidligere var det UVB-strålene vi var mest redde for. Det er de som kan gi solforbrenning og som gjør oss brune, og lenge trodde man det bare var de som økte risikoen for hudkreft.  I dag vet vi at også de langbølgede UVA-strålene kan øke kreftrisikoen, men i mye mindre grad. Når du ser på solkremen din og der står faktor 15, så gir det beskyttelse mot UVB. Det betyr at har du på deg faktor 15 så kan du være 15 ganger så lenge i solen før du blir brent. Men har du god beskyttelse mot UVB og ligger og soler deg på en strand hele dagen, så er ”alarmklokkene” når det gjelder UVA-stråler skrudd av. Da kan du få for mye av disse strålene som ikke gjør deg solbrent, men som likevel kan være skadelige, gjøre deg utilpass - og som også kan gi en liten økning når det gjelder hudkreftrisiko.

- Så hvordan kan jeg beskytte meg mot UVA-stråler?

- I dag er ikke beskyttelse mot UVA-stråler faktorklassifisert slik beskyttelse mot UVB-stråler er det. Men i takt med økende kunnskap utvikles det stadig bedre solbeskyttelse mot hele det ultrafiolette spekteret, og solkremklassifikasjonen er nå under omlegging. Når det gjelder UVB-stråler kommer solfaktor fremdeles til å angis. Mens beskyttelse mot UVA-stråler kommer til å angis som ”god”. Dette er litt komplisert.  Men som hudleger er vi opptatt av at folk kjøper en solkrem som beskytter både mot UVB og UVA – og det gjør nå de fleste solkremer.

- Hvor ofte skal jeg smøre meg?

- Det er litt avhengig av aktiviteten, men hvis du smører på et godt lag om morgenen og gjentar det en gang til i løpet av dagen er det greitt.

- Hva med vannfaste kremer?

- Poenget med dem er at de binder seg til huden slik at de ikke fjernes av vannet. Men bader du mye, kan det være lurt å smøre seg et par-tre ganger daglig. 

Annen solbeskyttelse

En bredbremmet solhatt og lette klær beskytter også mot solen. I tillegg er det lurt å ta en pause fra solingen og trekke seg inn i skyggen eller nyte livet under en solparasoll.

- Hvordan kan jeg beskytte håret mitt?

- Du trenger strengt tatt ikke å beskytte håret ditt mot sol når hårmanken er inntakt. Sollyset bleker håret, og kan gi misfarging til farget hår, og mot dette er hodeplagg den beste beskyttelsen.

- Noen hårprodukter foregir å ha UV-filter og skal angivelig beskytte mot sol – har det noe for seg?

- Effekten av disse er ikke veldig godt dokumentert.

- Solbriller er vel også viktig?

- Ja, øynene kan også bli solbrente, dvs. at hornhinnen får små skader (snøblind, sveiseblikk) – noe som gjør veldig vondt. Soling uten beskyttelse øker også risikoen for grå stær.  Huden rundt øynene er ekstra tynn, og både øynene og huden rundt dem beskyttes best av gode solbriller med UVB og UVA-garanti. Her lønner deg seg å ikke kjøpe de billigste – men det er heller ikke nødvendig å kjøpe de dyreste solbrillene.

Solkrem kan gi allergi

- Kan solkrem ha skadelige bivrvirkninger?

- Solkrem inneholder både filterstoffer som beskytter mot UV-stråler og tilsetningsstoffer som skal gjøre kremen behagelig og lett å smøre på huden. Og man kan utvikle allergi i varierende grad både mot filterstoffene og tilsetningsstoffene.

- Hvordan merker man det?

- Det kan oppstå rødhet, kløe og irritasjon i huden etter at man har smurt seg.
Stadig flere utvikler allergi mot solprodukter, og årsaken er at flere bruker slike produkter.

- Hva kan jeg gjøre hvis jeg mistenker at jeg er allergisk?

- Hudleger har en såkalt lappetest for innholdsstoffer i solkrem. Vi legger ulike solkremstoffer på huden og leser av etter tre døgn.
Reagerer du allergisk, er kuren å bytte solkrem.

Sol og medisiner

- Kan sol og medisiner være en uheldig kombinasjon?

- En del legemidler kan gjøre huden mer lysømfintlig slik at du lettere får solskader. Det skjer fordi solstrålene danner nedbrytnings- eller avfallsstoffer av legemiddelet i kroppen.

- Hvilke utslag kan dette gi?

- Vanligst er solbrenthet og hissig soleksem – avhengig av hudtype, hvor mye medisiner du bruker og hvor lenge du er i solen. Solskadene kan komme i løpet av den første timen du soler deg, eller etter et par døgn. Som oftest forsvinner slike skader raskt, men er hud og øyne blitt svært skadet, kan dette vare ved. Slike skader kan også øke risikoen for hudkreft. 

- Hvilke medisiner handler det om?

- De viktigste er nevroleptika (medisiner mot psykoser og tunge depresjoner), bredspektrene antibiotika som brukes mot infeksjoner, smerte- og betennelsesdempende medisiner (NSAID) som brukes ved revmatiske lidelser, vanndrivende medisiner som brukes ved hjertesykdom, og malariamedisin. Også visse naturpreparater kan inneholde stoffer som kan gi solskadevirkninger. Det samme kan parfyme som ikke skal finnes i solkremer men som i blant gjør det. Parfyme kan gi en spesiell hudirritasjonsreaksjon (berloquedermatitt) - brunlige sjatteringer og rødlige kar. Dette er ikke farlig, og forsvinner av seg selv, men det er ikke pent. 

- Hva med p-piller?

- P-piller og sol er vanligvis ikke noe stort problem. Men på grunn av hormoninnholdet i pillene kan soling føre til brunaktige flekker i ansiktet og nedover mellom brystene mot magen. Dette kalles chloasma og tilsvarer det man ser hos gravide. Bruker du faste medisiner, så snakk med legen din eller spør på apoteket om det du bruker kan gjøre deg mer lysømfintlig slik at du kan ta dine forholdsregler. 

After sun

- Skal jeg vaske av solkremen om kvelden?

- Nei, det trenger du ikke. Den forsvinner av seg selv.

- Trenger jeg after-sun produkter?

- Solen tørker ut huden, så hvis du soler deg mye, er det lurt å gi huden litt ekstra fuktighet. En uparfymert fuktighetskrem om kvelden er bra, olje er også fint.

- Må jeg kaste det som er igjen av solproduktene mine etter en sesong, eller kan jeg spare dem til neste sommer?

- Solkremer er nå påført holdbarhetsdato.

- Hvordan kan jeg holde brunfargen ved like etter en solsesong?

- Det kan du ikke, og solarium anbefales ikke. Brunfargen forsvinner, men føler du deg svært blek, kan du jo bruke en farget eller selvbrunende krem.


Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook