Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik takler du sommervarmen

Professor Ole Fyrand intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Sterk varme kan være plagsomt. Det kan bli varmt her hjemme, og enda varmere i sydligere land som mange besøker i ferien. Vi nordboere er ikke så vant til å takle høye temperaturer - så ta gjerne med litt kunnskap og noen gode råd før du drar ut i sommervarmen.

Noen dyr er praktisk nok vekselvarme, men vi mennesker er såkalt homostatiske, dvs. at kroppen vår må ha omtrent samme temperatur hele tiden for å fungere.

- Vi har mange hjelpemidler til rådighet for å tilpasse oss både kulde og varme, og vi som lever i et kaldt land, er flinke til å holde kulden ute, sier professor dr. med. Ole Fyrand ved Hudavdelingen, Rikshospitalet. - De fleste av oss er glade i varme og reiser gjerne til varmere strøk når vi har anledning, men å takle varme er vi ikke alltid så flinke til – her har mange av oss en del å lære.

Rød og svett

Vi har temperaturregulatorer i hjernen som sier fra når temperaturen bør senkes og ”operasjon avkjøling” skal starte.

- Hvordan avkjøler kroppen seg?

- På to måter. Du har sikkert lagt merke til at huden blir rød når du blir varm. Det skyldes at hjertet da øker takten, pumper mer blod, og på den måten ”skyver varmen ut i huden” slik at kroppen kvitter seg med varme gjennom stråling. Sterk varme er derfor en belastning for hjertet som må jobbe ekstra hardt. Men ofte er ikke luftavkjøling nok, og da begynner vi å svette. Dette er både normalt og sunt, og viser at kroppens 2 - 3 millioner svettekjertler gjør jobben sin: å regulere kroppstemperaturen ved å skille ut vann, salt og forskjellige avfallsstoffer. Når svettekjertlene settes i gang, blir huden fuktig. Væsken fordamper, og denne prosessen forbruker varme som tas fra kroppen. Dermed senkes kroppstemperaturen. Du har flest svettekjertler i pannen, nakken, under armene, i håndflatene og under føttene. Derfor svetter du mest her. Men hvis du er i et miljø hvor det er veldig fuktig i luften, fordamper ikke vannet så lett. Er luftfuktigheten bort imot 100 prosent, fordamper ikke svetten i det hele tatt, og dermed kjøles man ikke ned når man svetter. Hvis man ikke får kjølt seg ned på annen måte, kan man få såkalt hetesjokk, dvs. at kroppen blir så overopphetet at man besvimer.

Pass på hjertet

- Er det noen som tåler sterk varme dårligere enn andre?

- Ja, personer med hjerteproblemer bør, forståelig nok, være forsiktige fordi sterk varme er en belastning for hjertet. Også personer med en del andre lidelser, for eksempel stoffskiftesykdom, og personer som er sterkt overvektige, har det dårligere i sterk varme enn andre. Eldre og småbarn tåler varme dårligere enn unge mennesker, først og fremst fordi temperturregulatorene i hjernen ikke fungerer fullt så godt hos de aller yngste og de aller eldste. Hvor godt du tåler varme, har også med hudtypen din å gjøre. Hvis du rødlig eller lyst hår, og tørr, blek hud, gjerne med tendens til eksem, høysnue og astma (atopisk hudtype), har huden vanskeligere for å kvitte seg med varme enn om du har fet (seborréisk) hudtype. Svettereguleringsmekanismene fungerer ikke så godt; det er færre svettekjertler i tørr enn i fet hud, og blodårene i den tørre, lyse huden har liten evne til å utvide seg slik at varmen slipper ut. Mørk hud er fetere og med grovere porer enn den lyse huden. Personer med slik hud tåler derfor bedre varme fordi huden deres har flere svettekjertler og større evne til å utvide blodårene – og på den måten kvitte seg med varmen.

Kledte varmen ute

Hvis du husker noen tiår tilbake i tiden, eller har sett gamle bilder fra slåttemarka på gården til oldefaren din, da vet du at forfedrene- og mødrene våre kledde varmen ute. På varme sommerdager i slåtten gikk karene i mørke bukser, buseruller og hodeplagg. Kvinnene hadde lange skjørt og ofte skaut. Bare ansikt, hals og hender var bare. De begynte arbeidet tidlig om morgenen, og arbeidde til langt på kveld. Ved nonstid (klokken 12) når solen stod på sitt høyeste, spiste og hvilte de. Slik går mange folk som lever i varme land ennå kledt – og de arbeider tidlig og sent, men middagshvilen (eller siestaen) er fremdeles en stille tid pga. varmen. Å holde seg i ro innendørs eller i skyggen, er fremdeles lurt - når dagen er på det aller varmeste.

Her er de gode rådene

  • Kle på deg når du skal ut i varmen. Bruk luftige, lyse klær av stoff som ”puster” – gjerne flere lag. Sats på klær som er lette å vaske, det er en fordel når du svetter mye. Føttene har det best i lette, myke sandaler som er gode å gå i. Lyse farger fanger opp veldig lite varmestråler. Og tynne stoffer som ligger utenpå hverandre med luft imellom, virker isolerende og holder varmen ute. Når folk som bor i varme land ofte går kledt i sort, er det fordi mørke klær gir bedre beskyttelse mot ultrafiolette stråler enn lyse klær. Varmen stenger de ute med flere klesslag.
  • Mesteparten av de varmende solstrålene treffer hodet, så bruk hatt med bred brem som gir skygge når du ferdes i solen.
  • Hold deg i bevegelse, dermed svetter du lettere og nyter godt av kroppens avkjølingssystem.
  • Sørg for rikelig å drikke når du svetter mye. Vann er den beste drikken.
  • Hold deg i skyggen eller innendørs om der er svalere enn ute.
  • Ta siesta når det er på det varmeste.
  • Ta det med ro og slapp av når det er varmt. Lær av folk som lever i varme land; de beveger seg saktere, og når de står og sitter, åpner de kroppen sin slik at varmen lettere fordamper. Vi som bor i kaldere land har lett for å knytte kroppen (sitte med korslagte armer og bein) for å beskytte oss mot kulden.
  • Vær forsiktig med alkohol, kaffe og røyk fordi dette er stoffer som øker kroppstemperaturen og lett gjør deg enda varmere.
  • Skal du ut på tur, så vri opp noen vaskehansker i kaldt vann, legg dem i plastposer og putt i veska, de er gode å ta frem og kjøle seg ned med. Vann på en liten sprayflaske er fint å dusje seg med.
  • Skaff deg en håndvifte – og bruk den.
  • Blir du overopphetet, så kom deg inn i skyggen eller i et svalt rom for å kjøle deg ned. Pakk deg inn i våte handduker, eller fyll badekaret med lunkent vann og legg deg der en liten stund.
  • Får du problemer med nattesøvnen i varmen, og det ikke er aircondition der du er, er det lurt å skaffe seg en vifte som holder luften i bevegelse. Du kan også vri opp et laken i vann - og sov under det.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook