Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Stekt kjøtt og kreftrisiko

Kok kjøttet eller tilbered det i mikrobølgeovn. Stek forsiktig på lav varme, både i ovn og på panne. Kast innkokt og brunbrent sjy. Spis variert med stort innslag av frukt og grønnsaker. Følger du disse reglene vil du våre best mulig beskyttet mot de kreftfremkallende stoffene som finnes i skarpstekt og grillet kjøtt.

Vår moderne, kjappe livsstil gjør at stadig flere stadig oftere bruker pannestekt mat. Å tilberede middag på denne måten er både raskt og enkelt, men prisen noen må betale kan være høy. Kreft i tykktarm, bryst eller prostata er forbundet med et høyt kjøttinntak. Det blir anslått at kostholdet er ansvarlig for mellom 30 og 70 prosent av all kreft, og noe av det som mistenkes er nettopp hardstekt og grillet kjøtt. Helsemessig er det derfor lurt å vise litt moderasjon i kjøttveien, både når det gjelder inntak, steketid og steketemperatur.

- Vi anbefaler å gå mer tilbake til kokt mat eller bruke mikrobølgeovn, sier overlege dr. med. Jan Alexander ved Statens Institutt for Folkehelse . - Både kjøtt, fisk og bacon kan tilberedes i mikrobølgeovn. Når du steker i stekeovn eller på panne bør stekingen være langsom ved lav temperatur. Storfe- og fårekjøtt bør ha en kjernetemperatur på høyst 75 grader når det er ferdig stekt. Da er det rosa inni. Svinekjøtt skal være gjennomstekt. Eventuelt kan du brune kjøttet raskt og la det surre ferdig på svak varme. Skal stekesjyen brukes til saus, bør du tilsette vann før sjyen fordamper helt. Når sjy får tørke inn i pannen, øker temperaturen raskt og det vil dannes betydelige mengder kreftfremkallende stoffer. Ved hyppig grilling bør kjøtt pakkes inn i aluminiumsfolie slik at direkte kontakt med åpen flamme unngås. Fjern eventuelt brente deler før du serverer maten.

- Hvor mye kjøtt kan vi trygt spise?

- Anbefalingene lyder på høyst 10 prosent av energibehovet. Det blir grovt regnet mellom 100 og 200 gram daglig. Kjøtt og fisk grillet over åpen flamme samt røkt og saltet kjøtt bør vi spise sjelden. Brent kjøtt skal overhodet ikke spises, svarer Alexanders kollega forsker dr. scient. Rose Vikse. Begge to understreker viktigheten av et variert kosthold med et høyt inntak av frukt og grønnsaker.

Kjemisk reaksjon

Under steking skjer en kjemisk reaksjon i stekeskorpen. Noen av stoffene som dannes i denne reaksjonen har vist seg å være kreftfremkallende hos rotter, mus og aper. Det dreier seg om små mengder, og det er ikke fastslått med sikkerhet at de gir kreft hos mennesker.

- Vi vet at store mengder av stoffene som utvikler seg ved hard steking er kreftfremkallende hos dyr, og alt tyder på at mennesker og dyr reagerer likt. En amerikansk kreftrapport konkluderer med at det finnes holdepunkter for at kosthold med mye kjøtt tilberedt ved høye temperaturer øker risikoen for kreft i tykktarmen. Andre undersøkelser bekrefter dette. Det forskerne er usikre på er om dette skyldes de kreftfremkallende stoffene som dannes ved steking og om mengden av slike stoffer vi får i oss er store nok til å gi kreft. Men sikkert er det at antall krefttilfeller har økt i samsvar med økningen av kjøttforbruket. Derfor er det god grunn til å anbefale personer som spiser mye stekt kjøtt å legge om kosten en smule. Både redusere på kjøttmengden, steke litt forsiktigere og variere tilberedningen med koking, sier Jan Alexander.

- Men det finnes mange familier som alltid har spist mye stekt kjøtt og ingen har fått kreft av det...

- Ikke alle mennesker er like mottakelige. De kreftfremkallende stoffene omdannes nemlig i kroppen og reagerer med genene. Folk som har liten evne til å omdanne stoffene er ikke så utsatt. Helt sikkert kan man ikke fastslå dette heller, men er det kreft i din familie bør du for sikkerhets skyld være litt mer påpasselig.

Ufarlige alternativer

De kreftfremkallende stoffene dannes bare i muskelkjøtt. I fisk er mengden adskillig mindre og i innmat, grønnsaker, egg og annet vi steker finnes de overhodet ikke.

Stekeforsøk har vist at steking av lever og nyrer ikke gir noen utvikling av kreftfremkallende stoffer og at tilberedning av hamburgere et par minutter i mikrobølgeovn fulgt av vanlig steking reduserte innholdet av stoffene sterkt. Et forsøk med marinering av kyllingfileter i fire timer før grilling førte også til sterk reduksjon av giftstoffene. Marinaden besto av olivenolje, sitronsaft, eplesidereddik, brunt sukker, hvitløk, salt og pepper.

Et råd er også å strø litt sukker på biffen før du legger den i pannen. Sukker hindrer dannelse av mutagene stoffer.

Stekefettet

Hva du steker maten i kan spille en helsemessig rolle, men ikke med hensyn til utviklingen av mutagene og karsinogene stoffer. Det viktigste i denne sammenhengen er at fettet ikke er for varmt. Utviklingen starter ved 150 grader. Jo hardere og lengre steking, desto flere farlige stoffer.

- Hvordan skal jeg vite om temperaturen er passe?

- Se på smørets eller margarinens farge, anbefaler Rose Vikse. - Når bunnfallet er lysebrunt, er temperaturen passe. Ved 200 grader er bunnfallet mørkebrunt. Denne temperaturen er egentlig for høy til steking, men kan brukes hvis biffen skal være ekstra rå eller det er et meget tynt kjøttstykke som kan stekes raskt. Å steke når skummet legger seg er også et godt råd. Ved oppvarming av margarin og smør blir det dannet et lyst skum og vannet fordamper. Når alt vannet har fordampet legger skummet seg.

- Men om jeg velger olje?

- Fra ernæringshold anbefales ofte matolje, men da må du være mer observant. Olje kan fort komme opp i 300 grader og gir ingen signaler før den begynner å ryke. Rykepunktet ligger på 250 grader; da er oljen allerede for varm. En god regel er å aldri helle olje i pannen før det som skal stekes er klart til å legges oppi. Straks det freser av kjøttet som blir lagt i pannen er oljen varm nok. Helsemessig er olivenolje den oljen som egner seg best til steking.

Fem om dagen

I frukt og grønnsaker finnes det mange stoffer som hemmer utviklingen av kreft. Derfor bør du alltid spise salat og andre grønnsaker før eller sammen med kjøtt.

Minimum fem frukter eller grønnsaker hver dag, lyder parolen. Mange lurer nok på hvordan de skal få i seg så mye, men det er slett ikke vanskelig. I tillegg til friske varer kan du bruke frosne, hermetiske og tørkede. Poteter, erter og bønner er også grønnsaker i denne sammenhengen. Dessuten alle slags nøtter. Piller istedenfor mat holder ikke. Mens beskyttende matvarer viser gode resultater i alle studier, gjelder ikke det samme for tilskudd ved hjelp av tabletter.

Her er et eksempel på hvordan den grønne delen av dagens meny kan se ut:

  • Frokost: et glass appelsinjuice, frokostblanding toppet med en spiseskje rosiner.
  • Formiddagsmat: bønnesalat med grovbrød.
  • Mellommål: en gulrot.
  • Middag: spinatstuing. Et tykt dryss av persille over potetene. Fruktsalat til dessert.
  • Kveldsmat: en brødskive med en hel skivet kiwi.

Se til Asia

Vegrer du for å gå tilbake til "gammeldags" kokt mat fordi det tar for lang tid, kan du med hell kaste blikket østover. Her brunes kjøttet for å få frem god smak. I Asia bruker de en mengde spennende krydder for å gi smak. Ingrediensene i en rett blir kuttet i smått og frest raskt i en panne uten at det blir brunt. Eller de kokes lenge sammen i en gryte uten å brunes først. Både kinesisk, thailandsk og indisk/pakistansk kosthold er basert på mye grønnsaker og lite eller ikke noe kjøtt. Et par gode kokebøker kan være en lur investering.

Intervjuer: Gerd Korbøl.

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook