Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik kan du sørge for at barna får et sterkt skjelett

"Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og arme, ryggen rak og blikket fritt se det er bra.."

Mange husker vel barnesangen som ofte ble sunget under marsjen i gymtimene. Vi vet nok at "stål i ben og arme" er viktig for å unngå brudd og andre skader i muskel- og skjelettapparatet. Men nå er norske ben dessverre svært skjøre og bentettheten svak. Nordmenn er på Europa-toppen når det gjelder benbrudd. Denne situasjonen er det mulig å gjøre noe med, men da må vi begynne med barn og ungdom. For å redusere risikoen for benskjørhet i alderdommen er det gunstigst at forebyggingen begynner allerede i tidlige barneår.

Hvordan? Det får vi svar på i dette intervjuet med overlege dr. med. Leif Brunvand ved barneavdelingen på Ullevål sykehus i Oslo.

I mors liv

- Oppbyggingen av skjelettet begynner allerede i mors liv. Best for barnets skjelett er det at mor har hatt en lang og god sommer før fødselen. Solen gir henne D-vitamin som er nødvendig for at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium. Viktig er det at mor får i seg nok melk og melkeprodukter. Kalktabletter kan hun ta hvis hun ikke får nok kalsium gjennom kosten. Apoteket har spesielle kalkerstatninger for dem som ikke tåler melkesukker eller har melkeallergi, sier Brunvand. -Å ta tran eller et D-vitaminpreparat som Vitaplex eller lignende er også lurt, særlig høst, vinter og vår. Men fordi tran inneholder mye A-vitamin som aktiviserer de bennedbrytende cellene i kroppen, er det tilstrekkelig å ta et par skjeer i uken. Viktig er det også at mor stumper røyken, for røyking svekker bentettheten, både hos mor og barn. De siste månedene av svangerskapet vil morkaken overføre energi, næringsstoffer og sporstoffer som kalsium og fosfat til fosteret. Barn som er født for tidlig vil ikke få disse siste ukene med aktiv ernæring. Selv ikke på en moderne nyfødtavdeling kan vi greie å gi så effektiv ernæring som barnet ville fått gjennom morkaken. For tidlig fødte barn har derfor noe redusert vekst og styrke i skjelettet, avhengig av hvor tidlig barnet ble født.

Barn som veier under 1500 gram ved fødselen, må i tillegg til morsmelk få ekstra kosttilskudd som fosfat, kalsium, protein og D-vitamin for å unngå å bli rammet av rakitt i tre-fire-ukersalderen.

De første leveår

- De to første årene er viktigst for barnets lengdevekst. Selv om arvestoffet bestemmer hvordan benvevet skal utformes og hvor lange vi kan bli, er det vitenskapelig bevist at ytre faktorer påvirker lengdeveksten av skjelettet. Gjennomsnittslengden i en befolkning er derfor et følsomt mål for den levestandarden folk hadde i barnealderen. For med dårlig levestandard er det først og fremst lengdeveksten som hemmes, forklarer Brunvand.

Han viser til Nederland som har de høyeste rekruttene i verden med en gjennomsnittshøyde på 183 cm.

- Der har den gjennomsnittlige lengden økt med omtrent 15 cm de siste 150 årene, ikke på grunn av endringer i arvestoffet, men på grunn av bedring i miljøet, konstaterer overlegen.

Godt samspill

Det foregår en kraftig lengdevekst i barnets første to leveår. Fra fødsel til to års alder øker et gjennomsnittlig norsk barn sin lengde med ca 37 cm. Det er en økning på 75 prosent av fødselslengden.

- Åpenbart er det at langvarig mangel på energi- og eggehvitetilførsel i denne perioden vil hemme lengdeveksten, påpeker Brunvand. - Det ser ut til at kroppen ofrer lengdeveksten og bruker energien først og fremst til annen livsviktig aktivitet. Men man vet påfallende lite om hva som fører til at veksten bremses. Interessant er det at den samme hemming av vekst kan skje for barn der samspillet mellom mor og barn er dårlig. Derfor er det også viktig med et godt samspill mellom foreldre og barn for å oppnå optimal vekst.

Gå tidlig

Fysisk aktivitet er viktig i barnets første leveår. Jo tidligere barnet begynner å gå, jo bedre blir bentettheten.

- Den samme virkning har muskelaktivitet i fosterlivet. Men det er ingen grunn til å bli bekymret for mindre aktive barn. Forskjellene vil bli utjevnet etter hvert, beroliger Brunvand.

Han konstaterer at det er en sammenheng mellom benskjørhet senere i livet og den maksimale benmasse en person kan oppnå i tidlig voksen alder. Arvestoffet bestemmer størrelsen på den maksimale benmassen. Med fysisk aktivitet er det imidlertid mulig å øke benmassen ut over det arvestsoff-bestemte maksimum.

- Mosjon som belaster og hvile som avslapper - det vil si trykk og avlastning i bena - stimulerer til mer benvekst og sterkere ben. Det som skjer er en remodellering av benvevet, noe som foregår sakte, men sikkert helt fra fosterstadiet og så lenge man lever. Hele tiden er skjelettet i en forandring der noe benvev brytes ned og noe nytt bygges opp, forklarer overlegen.

Kalk og D-vitamin

Kalk og D-vitamin er de viktigste byggestoffene for skjelettet. D-vitaminet er helt nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium. Derfor er det til liten nytte å få i seg nok kalk hvis kroppen ikke får så mye D-vitamin den trenger - 10-20 mikrogram hver dag.

Når solen skinner på kroppen, blir det dannet D-vitamin i huden. Om sommeren er det derfor viktig å kle av barnet når det er sol, varmt og pent vær, slik at den lille får sol på hele kroppen. Men du må passe på at barnet ikke blir solbrent, uttørret eller blir overopphetet. Fet fisk som sild, makrell, sardiner, ørret og laks, er matvarer som er viktige D-vitaminkilder.

Det første året er morsmelk en viktig kalkkilde for barnet. Senere er kumelk og melkeprodukter sentrale kostkilder. Men allerede fra fire ukers alder og helt til barnet er ferdig utvokst i tenåringsalderen, bør det få et D-vitamintilskudd hver dag hele høsten, vinteren og våren. Det kan være tran, Biovit, Sanasol eller lignende.

- Tran er ikke hovedpoenget. Barnet kan like gjerne ta et av de andre vitaminpreparatene. D-vitaminet er viktigst, påpeker Brunvand.

Han understreker at en mor som ammer også må sørge for å få i seg tilstrekkelig med D-vitamin.

- Hvis mor lider av D-vitaminmangel, blir det enda mindre D-vitamin i morsmelken. Mor må altså ta D-vitamin både i svangerskapet og når hun ammer. I denne perioden tærer hun på sitt eget skjelett. Men det vil komme tilbake til utgangspunktet når hun har avsluttet ammingen, forsikrer overlegen.

Kalk for alle

Å sørge for at det er nok kalk/kalsium i kosten er helt avgjørende for å bygge opp benvevet hos barn og ungdom. Hos voksne vil kalkholdig kost redusere bentapet som starter i 30-40-årsalderen.

Barn og unge trenger minst 800 milligram kalsium hver dag. Melk og hvitost er de beste kildene. 600 milligram kalsium er det både i 60 gram hvitost og en halv liter melk. Brød bakt av sammalt mel samt kaviar og grønne grønnsaker som brokkoli, spinat og grønnkål, er også gode kalsiumkilder. Yoghurt inneholder like mye kalsium som melk. Skummet melk har like høyt kalsiuminnhold som helmelk. For barn og ungdom anbefaler Brunvand omtrent en halv liter melk hver dag i tillegg til andre kalkholdige matvarer.

Hvis du har problemer med å få nok kalsium gjennom kosten, kan du ta kalktabletter. Og hvis du ikke tåler melkesukker, kan du bruke melkeerstatninger uten sukker eller spise 75 gram hvitost hver dag. Melkeallergikere, som hverken tåler melk eller ost, kan kjøpe kalkerstatninger på apoteket.

- De som av en eller annen grunn ikke vil gi melkeprodukter til barnet, eller gir svært lite melkeprodukter, bør gi barnet kalsiumtilskudd. For foreldre som satser på vegetarkost eller helt melkefri kost er det lurt å snakke med en dietetiker som har erfaring med barn. Sammen kan dere komponere en kost som tilfredsstiller barnets behov, anbefaler Brunvand.

Småbarn som ikke vil spise "riktig mat", bekymrer mange foreldre. Brunvands gode råd er at du i hvert fall ikke skal erstatte sunn mat med snop og godterier. I de fleste tilfeller vil barnet spise når det er sultent nok og har behov for mat og drikke.

Rakitt

Stor mangel på vitamin D eller kalsium i barnealderen, fører til sykdommen rakitt - engelsk syke. Barn med denne sykdommen får ofte en spesiell svai i ryggen og de blir hjulbente. Disse barna er utsatt for mindre og større benbrudd på grunn av dårlig kvalitet på benvevet og feilstillinger i skjelettet.

- Det er sjelden at norske barn rammes av rakitt, men sykdommen er svært vanlig blant innvandrerbarn fra ikke-vestlige land, sier Brunvand.

Før siste verdenskrig var imidlertid rakitt svært utbredt i Norge. Derfor ble det besluttet at all margarin skulle tilsettes vitamin D, slik at en matvare som de fleste husholdninger brukte, ville tilføre barn og voksne et minimumsnivå av vitaminet uten at noen behøvde å tenke mer på det.

Brunvand mener at denne tilsettingspoltikken ikke lenger er god nok for å sikre befolkningen et minimum av vitaminet. Det gjelder for eldre med lavt inntak av margarin. Og for yngre som ikke bruker margarin eller smør av frykt for kaloriene. Ikke minst gjelder det for innvandrerfamilier som ofte bruker olje i stedet for margarin i matlagingen.

En forklaring?

At Norge er på Europa-toppen når det gjelder benskjørhet, betegner Brunvand som påfallende rart. Det er ingen entydig forklaring på hva som kan være årsaken. Men den eldre del av befolkningen, som oftest blir rammet av benbrudd, vokste opp i årene før siste verdenskrig. Det var en periode som var preget av utbredt D-vitaminmangel blant folk flest.

- Da visste ikke folk at D-vitamin er så viktig for at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium. Ikke før i 1950-årene ble det informert om dette på helsestasjonene. Da kom også margarinen med D-vitamintilskudd. Sikkert er det at barna som er født etter 1950 har en helt annen kost-bakgrunn enn de som i dag ligger på sykehus med lårhalsbrudd eller brudd i rygghvirvel, mener Brunvand.

I 100 gram margarin er det 8 mikrogram D-vitamin. Dagsbehovet er 10-20 mikrogram D-vitamin.

Sikringskost

Ungdomstiden er viktig for oppbyggingen av skjelettet. Halvparten av benvevet blir dannet i tenårene. Men skjelettet slutter å vokse tidligere hos jenter enn hos gutter.

- Det skjer mye i puberteten. Knoklene vokser fort. Derfor er det viktig med fysisk aktivitet og nok tilførsel av kalk/kalsium og D-vitamin i tillegg til vanlig sikringskost bestående av grovt brød og andre kornblandinger, poteter, grønnsaker, frukt og bær, påpeker overlege Brunvand.

Det bekymrer ham at en del ungdommer slurver med kostholdet. Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Ungkost '93, som ble gjennomført i regi av Statens ernæringsråd våren 1993, viste at annenhver elev hadde for mye fett i kosten og at sukkerinnholdet i det de spiste var for høyt hos to av tre elever. Undersøkelsen bekreftet at brødmåltidene er viktige for kostholdets kvalitet. Elever som sjelden spiste frokost eller matpakke, hadde mer fett og sukker og mindre næringsstoffer i kosten enn elever som vanligvis spiste disse måltidene.

I barneskolen er det heldigvis ganske vanlig med matpakke. De fleste elevene har også fått en god frokost før de gikk hjemmefra. Men på ungdomsskolen er det noen som legger om spisevanene. Er det i protest mot det etablerte at ungdommen endrer livsstil? De dropper gode matvaner, tar seg ikke tid til frokost og kommer til skolen uten matpakke. I store frikvarter kjøper de seg mineralvann, godter og snacks. Det er langt fra riktig kost for en ungdom i vekst.

Heldigvis er det en holdningsendring på gang i en del ungdomsskoler og videregående skoler. Noen steder står elevene selv for kantiner med sunn brødmat, grønnsaker og frukt.

Slanking og røyking

At mange ungdommer slanker seg så det går på helsen løs, er også bekymringsfullt. De spiser lite, og det de spiser er ofte usunn mat. Og for å redusere kaloriene unngår de den viktige D-vitaminkilden margarin. Det fører til at kroppen ikke nyttiggjør seg den kalsium som er i kosten.

Det er en kjensgjerning at hver tredje kvinne over 50 år blir rammet av benskjørhet. Siden 1950-årene har det vært en femdobling av antall lårhalsbrudd på grunn av benskjørhet - osteoporose. Og benskjørheten øker, både blant kvinner og menn. Fordi kvinner har mindre benmasse enn menn, og dermed mindre å gå på når bentapet starter i 30-40-årsalderen, er de ekstra utsatt.

Nedbrytningen av benvevet hos kvinner øker når produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet, østrogen, opphører etter overgangsalderen.

Remodellering

Som nevnt tidligere, foregår det en kontinuerlig prosess, kalt remodellering, i benvevet gjennom hele livet. Noen celler bygger opp benmasse og andre bryter ned.

I løpet av ti år blir hele skjelettet skiftet ut. Når vevet brytes ned raskere enn det bygges opp, blir det et bentap som etter hvert fører til benskjørhet.

- Når du slanker deg må du sørge for at kosten inneholder tilstrekkelig kalk og D-vitamin. Melk, ost og fet fisk er gode kilder. Du kan bare spise litt mindre av maten enn før og spe på med grovt brød, frukt og grønnsaker. Lurt er det også å bruke tilskudd av kalk og D-vitamin, anbefaler Brunvand. - Røyking er også meget ugunstig for skjelettet. Det svekker bentettheten. Derfor er det beklagelig at så mange kvinner røyker. At stadig flere unge piker begynner å røyke er svært bekymringsfullt.

Fysisk aktivitet

For å sikre et sterkt skjelett må du stimulere barnet ditt til fysisk aktivitet og utfoldelse. Ben og muskler hos inaktive personer får ikke de gode, daglige belastningene - trykk og avlastning - som fører til mer benvekst og sterkere ben.

- Det er viktig at barn og ungdom driver med daglig fysisk aktivitet. Det øker benmassen og sikrer et godt utgangspunkt ved tap av benmasse senere i livet.

Men alt med måte. Det er daglig bruk av kroppen som teller. Hardtrening kan være skadelig fordi det kan endre hormonbalansen i kroppen. Særlig risikofylt er det for jenter som driver med utholdenhetsidrett. De kan miste menstruasjonen, og det øker faren for benskjørhet. Det er vist at unge kvinner som har mistet menstruasjonen på grunn av for hard trening eller slanking, kan miste like mye benmasse som kvinner som er flere tiår eldre , advarer overlegen

Risikogrupper

En person som lider av D-vitaminmangel har ekstra stor risiko for å utvikle et svakt skjelett. Det samme gjelder personer som er arvelig belastet. Det kan for eksempel gjelde dem med benskjørhet i familien. Røykere bør være ekstra på vakt. Og for tidlig fødte barn må følges nøye opp for å sikre at skjelettet blir sterkt.

Andre risikogrupper er personer som behandles med medisin, blant annet kortisonpreparater, på grunn av leddgikt og astma. De som lider av mage-tarm-sykdommer og andre lidelser som hindrer kroppen i å ta opp tilstrekkelig kalk og D-vitamin, er også utsatt for å bli rammet av benskjørhet.

Gode råd

For å sikre at barnet ditt skal få et sterkt skjelett og maksimal vekst og utvikling, anbefales du å følge disse gode rådene fra overlege dr. med. Leif Brunvand:

  • Kle av barnet når det er sol, varmt og pent vær. Men pass på at den lille ikke blir solbrent, uttørret eller blir overopphetet.
  • Sørg for en ernæring som sikrer nok energi, eggehvitestoffer, sporstoffer og mineraler. Spesielt viktig er det å unngå vitamin D-mangel ved å gi vitamintilskudd hver dag hele høsten, vinteren og våren (5 ml tran hver dag eller 10 ml Sanasol eller Biovit hver dag). Gi tilskudd helt fra barnet er fire uker til det er ferdig utvokst.
  • Hvis barnet får lite melk og melkeprodukter, bør det få kalsiumtilskudd. Familier som satser på vegetarkost eller helt melkefri kost bør konferere med en dietetiker som har erfaring med barn, slik at barnet kan få et kosthold som tilfredsstiller behovet.
  • Stimuler barnet til fysisk utfoldelse og aktivitet.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 1999

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook