Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dagliglivets støy

Daglig leder Torleif Johnsen, Norsk forening mot Støy , Oslo intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Støy en stor forurensningskilde og en av de viktigste årsakene til stress, noe som i sin tur kan øke risikoen for mange plager og sykdommer. Fenomenet er ikke nytt, men til trass for alle tekniske forbedringer, er støyplagene i dag større enn noen gang. Det skyldes ikke bare at verden er blitt mer bråkete, men også at vi er mer oppjaget enn tidligere og at uønsket lyd derfor plager oss mer.

Støyforurensning er ikke noe nytt begrep. Allerede i Det Gamle Testamentet omtales isralittenes ubehag ved industristøy fra hånddrevne møllehjul. Og i år 45 f.Kr. ble nattkjøring i Roma forbudt pga. støyen fra vognenes jernbeslåtte hjul mot ujevn brostein.

- Og støy er nettopp uønsket lyd som plager, forstyrrer, irriterer og skader oss, sier Torleif Johnsen. - Hva som er uønsket varierer fra person til person og fra situasjon til situasjon. Det som er nydelig musikk for en, kan være ulyd og bråk for en annen. Og et lydnivå du tolererer om dagen, kan karakteriseres som nattebråk og forstyrre søvnen når du har lagt deg til hvile.

Ulike støykilder

- Hvordan måles lyd?

- Lydstyrke måles i desibel (dB) på en logaritmisk skala fra 0 og oppover, og dB kommer gjerne med en etterstavelse som angir hvilken type lyd det dreier seg om.

- Hvor høy lyd gir ulike lydkilder?

- Raslende løv og hvisking ligger på 20 – 30 dB, lyden av rolig musikk eller regn på 50 – 60, hårtørkeren og støvsugeren rundt 70, trafikkstøy rundt 80, barns skriking, boremaskiner og lyden av søppelbilen opp mot 100. Alarmer, rockekonserter og flystøy kan ligge mellom 100 og 140, og et geværskudd på kloss hold på 150. Du plages enda mer at støy hvis andre faktorer kommer i tillegg, for eksempel hvis eksosplage kommer i tillegg til trafikkstøy. Den lydenergien som treffer øret ved 120 dB er omtrent smertegrensen.

Støy påvirker helsen

Er støyen nær og høy, kan den gi øyeblikkelig og permanent hørselstap, lyd over 95 dB kan skade hørselen midlertidig eller varig. Ellers merker man støyskade mest ved at det blir vanskeligere å oppfatte ting som blir sagt, særlig når mange mennesker prater samtidig som i en kantine eller i et selskap.

Men hørselen er også en del av vår forsvarsmekanisme. Høy, uventet lyd har fra tidlige tider vært et varsel om fare som satte kroppen i beredskap for kamp eller flukt; puls og blodtrykk øker, musklene spennes og det utskilles ekstra mengder stresshormoner.

- Disse reaksjonene er ikke farlige i seg selv, men hvis kroppen holdes i høy beredskap over lenger tid, kan det begynne å røyne på. Undersøkelser har knyttet stress sammen med både høyt blodtrykk, hjertesykdom, magesår, kreft, muskelsykdommer og psykiske sykdommer som depresjon og angst. Sannsynligvis er ikke støy alene årsaken til disse lidelsene, men det kan være en av flere sykdomsfremkallende faktorer.

- Finnes det undersøkelser som viser hvordan støy virker på oss?

- Ja, det er påvist øket uro og nedsatt innlæringsevne hos elever ved skoler med mye trafikkstøy, og støybelastede arbeidstakere har langt mer langtidssykefravær enn andre. Arbeid som krever stor oppmerksomhet, hurtighet eller nøyaktighet blir dårligere utført i støyende omgivelser, og risikoen for ulykker øker fordi oppmerksomheten svekkes. Dessuten vet vi alle av egne erfaringer at støy kan gjøre oss irritable, rastløse og forstyrre nattesøvnen.

Lavfrekvent støy

En støytype som vi sjelden tenker over, er lavfrekvent støy og infralyd fra store ventilasjonsanlegg i kontorlandskap eller butikklokaler, for eksempel vifter som går på 30 – 40 dB. Denne typen støy kan føre til tretthet og anspenthet – den kan til og med utløse angstanfall. Det er veldig vanskelig å beskytte seg mot lavfrekvent støy fordi lydbølgene er så store og høye at de når veldig langt, går gjennom vegger som er isolerte mot høyfrekvent støy, og er vanskelige å stoppe. Støyopplevelsen kan paradoksalt nok bli mer intens når man isolerer, for da blir det den vonde, lavfrekvente lyden så mye sterkere.

Vår beskyttelse mot denne støytypen er at vi passer på at myndighetene følger sine forpliktelser og står til tjeneste for oss. Det er kommuneadministrasjon og politikere under tilsyn av kommunelegen som har ansvar for å følge dette opp, bl.a. ved å være ekstra oppmerksomme på lavfrekvente støykilder i forhold til utbygginger av ulike typer.

Lukk støyen ute

- Hvordan kan jeg lukke støyen ute fra hjemmet mitt?

- Første bud er å gjøre noe med de støykildene du har kontroll over. Gardiner og tepper, bokhyller og bilder på veggene er støydempende. Grønne planter hjelper også. Ikke kjøp støy; sjekk lydnivået når du kjøper husholdningsmaskiner, bruk dempende matter under støyende maskiner – og sett ikke slike maskiner (eller pianoet!) helt inntil en vegg for da kan du få vibrasjoner fra veggen i tillegg. Begrens støykildene; hver for seg kan hårtørkeren, støvsugeren eller musikken fra en CD tolereres, men sammen kan lydbildet bli uutholdelig.

Ikke lid i stillhet

Er du plaget av støy, så meld deg inn i Norsk forening mot Støy (post@stoyforeningen.no) som kan gi råd og veiledning når det gjelder ulike støykilder og hva som kan gjøres. Mange steder har du mulighet til å låne enkle støymålere fra helse- og miljøetat i kommunen, eller fra lokalkontorene til arbeidstilsynet. Med et slikt apparat kan du selv måle maksimalstøy og beregne omtrentlig gjennomsnittsstøy.

- Hva gjør jeg hvis jeg har en støyende nabo som spiller høy musikk?

- Du behøver ikke å finne deg i plagsom støy fra noen. Snakk med den som forårsaker støyen, evt. med styret hvis du bor i et borettslag. Er det flere naboer som plages, så gjør felles sak. Du kan også ringe politiet.

- Hva kan jeg gjøre for å få mindre støy på arbeidsplassen?

- Snakk med verneombudet, bedriftshelsetjenesten, det lokale arbeidstilsynet eller med arbeidsgiveren.

- Hva kan jeg gjøre med industristøy?

- Kontakt kommunehelsetjenesten.

- Hva gjør jeg hvis støyen kommer fra trafikken?

- Søk gjerne råd i veivesenet eller på fylkesveikontoret – her vil de bl.a. kunne fortelle deg om du har adgang til å få hjelp etter grenseverdiforskriften fra 1997 hvis du har kjøpt eiendom. I følge den har alle innen 2005 rett til utbedring av bolig hvis de har over 42 dB i oppholdsrom (soverom eller stue).

- Hva gjør man med støy fra garasje-, parkerings-, vifte/kjøle/sentralvarmeanlegg eller næringsvirksomhet i eget boliganlegg?

- Hvis du kjøpte boligen i en periode av året der anlegget ikke var i bruk, uten å bli opplyst om den aktuelle støykilden, har du grunn til å føle deg lurt. Sjekk hva som stod skrevet i salgspapirene og hvilke opplysninger du fikk av eiendomsmegleren. Styret i borettslaget eller Plan- og bygningsetaten vet hvilke betingelser som var satt til byggherre med hensyn til støyforebygging og virksomheter som kunne tillates der.

Støy kan mestres

- Er det noe jeg selv kan gjøre for å dempe skadevirkningene av støy jeg utsettes for?

- Om du får helseskader av støyen du utsettes for, avhenger for en stor del av din evne til å mestre stress. Utfordringen er å skjerme seg fra lyder utenfra og finne stillheten inne i seg. Lyder som banking og boring kan maskeres med naturlyder på tape eller CD. I musikkforretninger får du kjøpt innspillinger med lyd av bølger, rennende vann, vind eller lyden av en sprakende peiseld. Spilt på et komfortabelt nivå, kan slike behagelige og forutsigbare lyder dempe ubehaget ved uforutsigbar støy. Har du mulighet, så dra iblant av sted til et stille sted for å lade batteriene og roe sjelen. En spasertur langs en elv, i skogen eller på stranden kan gi deg tilbake den sinnsroen og balansen du søker. Når naboens drill begynner igjen, eller han setter stereoanlegget på for full guffe, når hunden begynner å gjø, ungene skriker, telefonen kimer og flere forsøker å snakke til deg samtidig, vil du oppdage at det ikke stresser deg så mye lenger, fordi du kjenner noen av stillhetens mange kilder.

Publisert: 16.12.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook