Dagliglivets støy
Daglig
leder Torleif Johnsen, Norsk forening mot Støy , Oslo intervjuet av Gudrun
Vinsrygg
Støy
en stor forurensningskilde og en av de viktigste årsakene til stress,
noe som i sin tur kan øke risikoen for mange plager og sykdommer. Fenomenet
er ikke nytt, men til trass for alle tekniske forbedringer, er støyplagene
i dag større enn noen gang. Det skyldes ikke bare at verden er blitt
mer bråkete, men også at vi er mer oppjaget enn tidligere og at
uønsket lyd derfor plager oss mer.
Støyforurensning
er ikke noe nytt begrep. Allerede i Det Gamle Testamentet omtales isralittenes
ubehag ved industristøy fra hånddrevne møllehjul. Og i år
45 f.Kr. ble nattkjøring i Roma forbudt pga. støyen fra vognenes
jernbeslåtte hjul mot ujevn brostein.
- Og støy er nettopp uønsket lyd som plager, forstyrrer, irriterer
og skader oss, sier Torleif Johnsen. - Hva som er uønsket varierer fra
person til person og fra situasjon til situasjon. Det som er nydelig musikk
for en, kan være ulyd og bråk for en annen. Og et lydnivå
du tolererer om dagen, kan karakteriseres som nattebråk og forstyrre søvnen
når du har lagt deg til hvile.
Ulike
støykilder
- Hvordan
måles lyd?
- Lydstyrke måles
i desibel (dB) på en logaritmisk skala fra 0 og oppover, og dB kommer
gjerne med en etterstavelse som angir hvilken type lyd det dreier seg om.
- Hvor
høy lyd gir ulike lydkilder?
- Raslende løv
og hvisking ligger på 20 – 30 dB, lyden av rolig musikk eller regn
på 50 – 60, hårtørkeren og støvsugeren rundt
70, trafikkstøy rundt 80, barns skriking, boremaskiner og lyden av søppelbilen
opp mot 100. Alarmer, rockekonserter og flystøy kan ligge mellom 100
og 140, og et geværskudd på kloss hold på 150. Du plages enda
mer at støy hvis andre faktorer kommer i tillegg, for eksempel hvis eksosplage
kommer i tillegg til trafikkstøy. Den lydenergien som treffer øret
ved 120 dB er omtrent smertegrensen.
Støy
påvirker helsen
Er støyen
nær og høy, kan den gi øyeblikkelig og permanent hørselstap,
lyd over 95 dB kan skade hørselen midlertidig eller varig. Ellers merker
man støyskade mest ved at det blir vanskeligere å oppfatte ting
som blir sagt, særlig når mange mennesker prater samtidig som i
en kantine eller i et selskap.
Men hørselen
er også en del av vår forsvarsmekanisme. Høy, uventet lyd
har fra tidlige tider vært et varsel om fare som satte kroppen i beredskap
for kamp eller flukt; puls og blodtrykk øker, musklene spennes og det
utskilles ekstra mengder stresshormoner.
- Disse reaksjonene
er ikke farlige i seg selv, men hvis kroppen holdes i høy beredskap over
lenger tid, kan det begynne å røyne på. Undersøkelser
har knyttet stress sammen med både høyt blodtrykk, hjertesykdom,
magesår, kreft, muskelsykdommer og psykiske sykdommer som depresjon og
angst. Sannsynligvis er ikke støy alene årsaken til disse lidelsene,
men det kan være en av flere sykdomsfremkallende faktorer.
- Finnes
det undersøkelser som viser hvordan støy virker på oss?
- Ja, det er påvist
øket uro og nedsatt innlæringsevne hos elever ved skoler med mye
trafikkstøy, og støybelastede arbeidstakere har langt mer langtidssykefravær
enn andre. Arbeid som krever stor oppmerksomhet, hurtighet eller nøyaktighet
blir dårligere utført i støyende omgivelser, og risikoen
for ulykker øker fordi oppmerksomheten svekkes. Dessuten vet vi alle
av egne erfaringer at støy kan gjøre oss irritable, rastløse
og forstyrre nattesøvnen.
Lavfrekvent
støy
En støytype
som vi sjelden tenker over, er lavfrekvent støy og infralyd fra store
ventilasjonsanlegg i kontorlandskap eller butikklokaler, for eksempel vifter
som går på 30 – 40 dB. Denne typen støy kan føre
til tretthet og anspenthet – den kan til og med utløse angstanfall.
Det er veldig vanskelig å beskytte seg mot lavfrekvent støy fordi
lydbølgene er så store og høye at de når veldig langt,
går gjennom vegger som er isolerte mot høyfrekvent støy,
og er vanskelige å stoppe. Støyopplevelsen kan paradoksalt nok
bli mer intens når man isolerer, for da blir det den vonde, lavfrekvente
lyden så mye sterkere.
Vår beskyttelse
mot denne støytypen er at vi passer på at myndighetene følger
sine forpliktelser og står til tjeneste for oss. Det er kommuneadministrasjon
og politikere under tilsyn av kommunelegen som har ansvar for å følge
dette opp, bl.a. ved å være ekstra oppmerksomme på lavfrekvente
støykilder i forhold til utbygginger av ulike typer.
Lukk
støyen ute
- Hvordan
kan jeg lukke støyen ute fra hjemmet mitt?
- Første
bud er å gjøre noe med de støykildene du har kontroll over.
Gardiner og tepper, bokhyller og bilder på veggene er støydempende.
Grønne planter hjelper også. Ikke kjøp støy; sjekk
lydnivået når du kjøper husholdningsmaskiner, bruk dempende
matter under støyende maskiner – og sett ikke slike maskiner (eller
pianoet!) helt inntil en vegg for da kan du få vibrasjoner fra veggen
i tillegg. Begrens støykildene; hver for seg kan hårtørkeren,
støvsugeren eller musikken fra en CD tolereres, men sammen kan lydbildet
bli uutholdelig.
Ikke
lid i stillhet
Er du plaget av
støy, så meld deg inn i Norsk forening mot Støy (post@stoyforeningen.no)
som kan gi råd og veiledning når det gjelder ulike støykilder
og hva som kan gjøres. Mange steder har du mulighet til å låne
enkle støymålere fra helse- og miljøetat i kommunen, eller
fra lokalkontorene til arbeidstilsynet. Med et slikt apparat kan du selv måle
maksimalstøy og beregne omtrentlig gjennomsnittsstøy.
- Hva gjør
jeg hvis jeg har en støyende nabo som spiller høy musikk?
- Du behøver
ikke å finne deg i plagsom støy fra noen. Snakk med den som forårsaker
støyen, evt. med styret hvis du bor i et borettslag. Er det flere naboer
som plages, så gjør felles sak. Du kan også ringe politiet.
- Hva kan
jeg gjøre for å få mindre støy på arbeidsplassen?
- Snakk med verneombudet,
bedriftshelsetjenesten, det lokale arbeidstilsynet eller med arbeidsgiveren.
- Hva kan
jeg gjøre med industristøy?
- Kontakt kommunehelsetjenesten.
- Hva gjør
jeg hvis støyen kommer fra trafikken?
- Søk gjerne
råd i veivesenet eller på fylkesveikontoret – her vil de bl.a.
kunne fortelle deg om du har adgang til å få hjelp etter grenseverdiforskriften
fra 1997 hvis du har kjøpt eiendom. I følge den har alle innen
2005 rett til utbedring av bolig hvis de har over 42 dB i oppholdsrom (soverom
eller stue).
- Hva gjør
man med støy fra garasje-, parkerings-, vifte/kjøle/sentralvarmeanlegg
eller næringsvirksomhet i eget boliganlegg?
- Hvis du kjøpte
boligen i en periode av året der anlegget ikke var i bruk, uten å
bli opplyst om den aktuelle støykilden, har du grunn til å føle
deg lurt. Sjekk hva som stod skrevet i salgspapirene og hvilke opplysninger
du fikk av eiendomsmegleren. Styret i borettslaget eller Plan- og bygningsetaten
vet hvilke betingelser som var satt til byggherre med hensyn til støyforebygging
og virksomheter som kunne tillates der.
Støy
kan mestres
- Er det
noe jeg selv kan gjøre for å dempe skadevirkningene av støy
jeg utsettes for?
- Om du får
helseskader av støyen du utsettes for, avhenger for en stor del av din
evne til å mestre stress. Utfordringen er å skjerme seg fra lyder
utenfra og finne stillheten inne i seg. Lyder som banking og boring kan maskeres
med naturlyder på tape eller CD. I musikkforretninger får du kjøpt
innspillinger med lyd av bølger, rennende vann, vind eller lyden av en
sprakende peiseld. Spilt på et komfortabelt nivå, kan slike behagelige
og forutsigbare lyder dempe ubehaget ved uforutsigbar støy. Har du mulighet,
så dra iblant av sted til et stille sted for å lade batteriene og
roe sjelen. En spasertur langs en elv, i skogen eller på stranden kan
gi deg tilbake den sinnsroen og balansen du søker. Når naboens
drill begynner igjen, eller han setter stereoanlegget på for full guffe,
når hunden begynner å gjø, ungene skriker, telefonen kimer
og flere forsøker å snakke til deg samtidig, vil du oppdage at
det ikke stresser deg så mye lenger, fordi du kjenner noen av stillhetens
mange kilder.
Publisert: 16.12.02
Relaterte intervjuer/artikler:
Merk: Dette er et arkiv over intervjuer publisert på Helsenytt.no i tidsrommet 1996-2008. Stoffet oppdateres ikke etter hvert som ny kunnskap kommer til. Kategorien "Sinnets helse" videreføres og oppdateres fortløpende på nettstedet SinnetsHelse.no.
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
