Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Strømskader

Overlege dr. med. Bo Veiersted intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Hvert år rammes bortimot 3 000 personer her i landet av strømulykker, de fleste arbeider med elektrisitet – og noen er hobbyelektrikere. Akutte brannskader og hjerterytmeforstyrrelser er blant de vanligste kortidsskadene. Men nå viser det seg også at mange får senfølger i form av muskel-skjelettlidelser, nerveskader og psykiske ettervirkninger av ulykken.

Ca. 40 000 personer her i landet arbeider med produksjon og distribusjon av elektrisitet, eller de arbeider hos elektroentreprenører - og det er disse som er særlig utsatt for strømulykker. Av rapporterte ulykker (alle strømskader skal meldes til helsemyndighetene) er langt de fleste relatert til disse yrkesgruppene med en frekvens på ca. 70 per år. Tallet på slike ulykker er stigende. Gjennom 90-tallet døde ca 3 per år på grunn av strømulykker.

- Vi må regne med en betydelig underrapportering når det gjelder strømulykker, sier dr. med. Bo Veiersted, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i Oslo.
– Undersøkelser fra en rekke elverks- og installasjonsbedrifter viser at når elektrikere selv skal vurdere om de har vært utsatt for en alvorlig ulykke, kommer man opp i 2 000 – 3 000 strømulykker per år.

- Hva er en alvorlig strømskade?

- Det vi kaller alvorlig er det som personene i disse undersøkelsene har svart at de opplevde som en alvorlig episode. De vanligste kjennetegnene er at hendelsen var så dramatisk at de husker detaljer fra den - selv om det er lenge siden, at de fikk en umiddelbar helseskade med nedsatt bevissthetsnivå, og at de følte seg mørbanket og hadde visse plager i kortere eller lenger tid etterpå.

Ulike typer strøm

- Hvilke strømkilder kan gi skader?

- Lynnedslag er farligst, rammes man direkte av et lyn, er det små sjanser for å overleve. Noen ganger treffer lynet først et nærliggende høyere punkt eller marken ved siden av en person – før strømmen videreføres til vedkommende. I så fall kan man komme bedre fra det.

De fleste dødsfall på grunn av strømulykker her i landet skyldes imidlertid høyspent strøm (over 1 000 volt). Ofte skjer disse ulykkene på grunn av gnistdanning i luften mellom strømførende materialer (lysbuedannelse). Lavspentstrøm (under 1000 volt) gir vanligst skader ved direkte berøring. På grunn av alle elektriske apparater i privathus, legges det i dag stadig høyere spenning inn til sikringsskap i vanlige bolighus, 400 til 600 volt er ikke uvanlig. Dette bør alle være klar over, for det krever ekstra forsiktighet. (Det som kommer ut av stikkontaktene er uansett 230 volt.)

- Ved strømgjennomgang blir kroppen en del av strømkretsen, og da er strømstyrke og strømvei (for eksempel fra arm til arm) avgjørende for skadegraden, sier Bo Veiersted. – Ved høyspent strøm kan store energimengder overføres i brøkdelen av et sekund, ved lavspent strøm må strømgjennomgangen normalt vare minst et par sekunder for å gi helseskade.

- Kan man få strømskader fra PC-en, telefonen om den er koblet til strømnettet – eller fra for eksempel TV-antenner?

- Alle apparater som er koblet til strømnettet kan gi strømskader om man er uheldig. Men antenner har ikke så mye strøm i seg at de kan gi skader.

- Er noen mer sårbare for strømpåvirkning enn andre?

- Nei, strøm er farlig for alle og skadene avhenger av strømvei, strømmengde og hvor lenge man blir utsatt. Kroppen reagerer stort sett likedan om man er mann eller kvinne, stor eller liten osv.

Sitte fast i strømkilden

Vi hører ofte at en som får strøm gjennom seg blir sittende fast i strømkilden.

- Hvordan kan jeg få løs en som sitter fast?

- Hvis du kan, så slukk den sentrale strømbryteren. Finner du ikke den, kan du bruke et velisolert materiale, for eksempel en trestokk, og slå fri hendene til den som sitter fast i strømkretsen. Du risikerer å brekke noen knokler på vedkommende, men i dette tilfellet er det det beste av to onder. Ta aldri tak i vedkommende for å rive ham/henne løs på den måten – da risikerer du selv å bli en del av strømkretsen.

Indre skader

- Hva slags skader kan strøm føre til?

- Av de skadene som meldes er ca. to tredjedeler brannskader, oftest i ansiktet og på hendene. Er det snakk om en høyspent lysbuedannelse, eller en lavspentulykke der man sitter fast og får strøm gjennom kroppen, stiger temperaturen inne i kroppen, særlig omkring vev som har stor motstand, dvs. bein, sener og fettvev. Dermed kan man få betydelige indre brannskader selv uten ytre tegn på skader. Det skadede vevet nedbrytes og avfallsproduktene utskilles gjennom nyrene som dermed utsettes for store belastninger. Kroppen trenger derfor mye væsketilførsel for gjennomskylling av nyrene som ellers kan ødelegges fordi de tilstoppes av disse avfallsproduktene. En annen livstruende skade er forstyrrelse av hjerterytmen, noe som kan føre til hjertestans. Pustefunksjonen i hjernen kan også forstyrres av den elektriske påvirkningen slik at den ”kobles ut” og man slutter å puste.

Det er viktig å være klar over strømvirkningene på hjerte og lunger: det tar litt lenger tid enn ved andre ulykker før hjertet begynner å slå og pustesenteret i hjernen kommer i gang igjen. Personer som har vært utsatt for strømulykker trenger derfor ekstra lang tid med gjenoppliving.

Ny kunnskap om senfølger

- Det nye når det gjelder strømskader, er at vi i dag vet mer om senfølgene, sier Bo Veiersted. – Vi ser stadig flere pasienter som har vært utsatt for strømulykker som utvikler skader over tid, det handler om uker, måneder eller år. Problemet er at vi ikke har sikker kunnskap om mekanismene bak disse skader.

- Hva slags skader er det snakk om?

- På grunn av strømgjennomgangen kan for eksempel muskler og sener ha blitt mer sårbare når det gjelder vanlige belastninger slik at vedkommende etter hvert utvikler muskel-skjelettlidelser. Det andre er nerveskader; nerver kan falle ut og miste funksjonen – noe som kan vise seg som føleforstyrrelser og små lammelser i deler av kroppen. Skade på hjernestammen forekommer også. Det tredje er psykiske senvirkninger etter ulykken, eller det legene kaller posttraumatisk stressyndrom. Symptomene kan være gjenopplevelser av ulykken (flashback), søvnvansker, mareritt, konsentrasjonsvansker, isolasjon og depresjon. Det finnes også andre senvirkninger som er lettere å knytte direkte til ulykken, og som er der hele tiden - for eksempel langvarige plager med arrdannelse i huden etter brannskader, og vedvarende hjerterytmeforstyrrelser.

Søk-lege-signaler

Strømskader kan være lumske, man kan ha alvorlige skader uten at de er synlige, og skadene kan utvikle seg over tid og vise seg først uker, måneder eller år etter ulykken. Bortsett fra ved små, kortvarige strømstøt fra en lavspentkilde, bør man derfor alltid søke lege – også av trygde-, arbeidsrettslige- og forsikringsgrunner.

- Hva bør jeg fortelle legen?

- Fortell hva som skjedde, om strømmen var lav- eller høyspent, måten man kom i kontakt med den på, hvor lenge kontakten med strømkilden varte, om eventuelle fall og om den skadede har vært bevisstløs, hatt balanseproblem, pustestopp, hjertestans, eller fått sår, smerter eller lammelser.


Sist oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook