Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvorfor slutte å røyke eller la være å begynne

- Å slutte å røyke er det viktigste en røyker kan gjøre for å øke livslengden og livskvaliteten, sier dr. med. Kjell Bjartveit som i 30 år var leder av Statens helseundersøkelser og formann i Tobakksskaderådet i 22 år. Han har også vært leder av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Legen og helseopplyseren Kjell Bjartveit har mer enn noen annen nordmann frontet i krigen mot tobakksindustrien.

- Jeg forventer krig på nevene løs mot tobakksindustrien. Motstanderen vår er tøff og har enormt mye kapital og et solid markedsføringsapparat til disposisjon. Men det er likevel ikke umulig å vinne kampen. For all fornuft, erfaring og vitenskapelige undersøkelser viser at tobakksrøyking er særdeles ødeleggende for helse og velferd. Men vi mennesker gjør ikke alltid det som er fornuftig. Miljøpresset for å begynne å røyke og kampen for å venne seg av med bruk av et avhengighetsskapende stoff, er tøff. Heldigvis har mange nordmenn tatt til vettet, og har klart å stumpe røyken. Det har gitt dem en stor helse- og velværegevinst, understreker Bjartveit.

Satser på kvinner

De siste tiårene har tobakksindustrien lyktes særlig godt i å rekruttere nye generasjoner av røykende kvinner. Før andre verdenskrig var kvinnelige røykere et særsyn i Norge. Mens det de siste 20 årene har vært en betydelig nedgang i røyking blant menn, er det i dag like mange kvinnelige som mannlige røykere i befolkningen under 45 år. For tiden er det ca. 32 prosent av norske kvinner som røyker. Et utall av undersøkelser viser at røyking er en meget alvorlig helserisikofaktor for menn. Og at røyking er en enda større helserisiko for kvinner. En studie som Statens helseundersøkelser har foretatt i Finnmark, viste at risikoen for hjerteinfarkt kan femdobles når kvinner røyker mye. Men røykeslutt har en vesentlig og rask effekt på helsen blant kvinner og menn i alle aldre. En som slutter å røyke vil ha langt mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. En kvinne som slutter å røyke mens hun er mellom 55 og 59 år, vil gjennomsnittlig legge tre år til sitt liv, ifølge den norske undersøkelsen.

Røyking forkorter livet

En stor dansk studie, som har omfattet 30 000 mennesker som er blitt intervjuet om sine røykevaner i opptil 30 år, viser hvor sterkt røyking virker inn på kvinners helse.
Av de kvinnene som hadde fylt 35 år, fikk så mange oppleve sin 70-årsdag:

  • 65-70 prosent av de som røykte
  • 86 prosent av dem som aldri hadde røykt.

Kvinnene i Danmark mistet i gjennomsnitt mellom 7.5 og 9.5 pr. år av sitt liv sammenlignet med dem som aldri røykte. Kvinner som røykte, mistet mer av livet sitt enn mennene gjorde.

Ikke bare svartmaling

Kjell Bjartveit er opptatt av at informasjonsarbeidet mot tobakksrøyking ikke bare må være svartmaling og moralisme.

- Vi må peke på de enormt positive mulighetene til forbedret livskvalitet og helse. Og vi må glede oss over de mange som ikke har begynt å røyke, eller som har klart å slutte. Dersom man stadig gnåler om at ingenting nytter og at det er umulig å bli nikotinfri, har vi tapt i utgangspunktet. Mange nordmenn er egentlig motivert for å slutte å røyke, mener Kjell Bjartveit. Han karakteriserer røyking som en verdensomspennende epidemi. Årlig dør tre millioner mennesker av røyking. Om 25 år vil 10 millioner mennesker dø hvert år på grunn av røyking dersom tobakksforbruket fortsetter å øke like mye som de siste årene. Økningen skjer ikke minst i den fattige del av verden og blant yngre mennesker, spesielt kvinner.

Aller farligst for kvinner

I Norge er det hvert år omlag 7 500 dødsfall av sykdommer som skyldes røyking.

Kreft, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er de viktigste dødsårsaker ved røyking. I tillegg rammes røykere av mange andre sykdommer som fører til betydelige helseplager og reduserer livskvaliteten.

I boka «Kvinner over 40 år», er temaet kvinner og røyking viet stor plass. I boka - som er skrevet av den svenske Tv-journalisten Marianne Järstrøm og med den norske overlegen Babill Stray-Pedersen som fagkonsulent for den norske utgaven - er en rekke forskningsresultater og undersøkelser fra mange land omtalt. Dette materialet viser at kvinner som røyker, kommer i overgangsalderen i gjennomsnitt to år tidligere enn kvinner som ikke røyker. Når røykere slutter å menstruere på et tidligere tidspunkt, skyldes det antakelig at gifter fra røyken skader eller dreper de cellene som utskiller kjønnshormonet østrogen. Frem til overgangsalderen er kvinner lite utsatt for hjerteinfarkt i forhold til menn. Kroppens naturlige produksjon av østrogen, ser ut til å gi dem beskyttende effekt. Men når en kvinne røyker, mister hun denne
helsegevinsten i forhold til mannen. Etter overgangsalderen stopper østrogenproduksjonen opp, og kvinnen er ikke lenger beskyttet på denne måten mot hjerteinfarkt. Andelen av røykere er høyest blant yngre kvinner. Derfor er det grunn til å vente en stor økning i antall tilfeller av hjerteinfarkt hos kvinner når den røykende generasjon når overgangsalderen, og ikke lenger er naturlig beskyttet mot hjertesykdom.

Mange gravide stumper røyken

Men røyking har også andre spesielt skadelige effekter for kvinner.
- Mitt inntrykk er at særlig informasjonen om tobakkens skadelige virkning for gravide og fosteret, har ført til at mange kvinner har sluttet å røyke, i hvert fall i graviditetstiden, konstaterer Kjell Bjartveit.

Internasjonale undersøkelser, som er referert i boka «Kvinner over 40 år», viser at røyking også påvirker kvinners underliv. Sammenhengen mellom røyking og underlivskreft er et forskningsområde som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. De fleste undersøkelsene konkluderer med at det er en forbindelse mellom kreft i livmorhalsen og røyking. Faren for kreft i livmorhalsen nedsettes hvis man slutter å røyke.

Økende fare for benskjørhet

Røyking etter menopausen (den kvinnelige overgangsalderen) øker faren for benskjørhet svært sterkt. Før overgangsalderen har røykere og ikke-røykere omtrent samme bentetthet, men etter overgangsalderen blir det stor forskjell. For hvert år øker risikoen litt mer hos røykerne, så forskjellen blir større for hvert år som går. Det betyr at risikoen for at en 80-årig røykende kvinne skal brekke lårbenet er 71 prosent større enn for en jevnaldrende kvinne som ikke røyker.

Flere rynker

Virkningen av at røyken nedsetter blodomløpet og østrogenmengden, fører også til at kvinner som røyker får større hudskader enn menn. Amerikanske forskere har konstatert at mennesker under 40 år knapt hadde rynker i det hele tatt, uavhengig om de røykte eller ikke. Men etter fylte 40 år, økte antall rynker raskt:

  • Kvinner som hadde røykt i 20 år, hadde 3.2 ganger flere rynker enn jevnaldrende kvinner som ikke røykte.
  • Kvinner ble dobbelt så rynket av å røyke som menn.

Kjønnsforskjeller

En analyse av dødelighet og dødsårsakene viser at røyking øker dødeligheten av hjerte-og karsykdom og luftveissykdommer mye mer for kvinner enn for menn. Derimot er det ingen kjønnsforskjeller når det gjelder lungekreft som følge av røyking.
Tobakksrøyk inneholder mer enn 40 kjente kreftfremkallende stoffer. Røyking fører fremfor alt til lungekreft, men mange andre kreftformer rammer nesten bare røykere eller er mye mer utbredt blant dem. Det gjelder kreft i munnhulen, halsen, strupen, magesekken, bukspyttkjertelen, nyren, urinblæren, livmoren og livmorhalsen.

Verre med ung røykedebut

Kjell Bjartveit peker på at risikoen for helseskader ved røyking øker desto yngre en person er når vedkommende begynner å røyke. For det første vil en ungdom som begynner å røyke ikke være fullt utvokst, og mange skader utvikles lettere når kroppen er i vekst. Dernest viser flere undersøkelser at en ungdom som begynner å røyke tidlig, i gjennomsnitt vil røyke flere sigaretter om dagen senere i livet enn en som er eldre ved røykestart.

Er for alt tobakksindustrien er imot

I storparten av sitt voksne liv har Kjell Bjartveit drevet helseopplysningsarbeid med røykestopp som hovedmålsetting.

- Men nytter det med opplysningsarbeid?

- Ja, opplysningsarbeidet har hatt en positiv effekt. Vi har i Norge oppnådd betydelige resultater, også gjennom innføring av røykelov og restriksjoner blant annet om reklame og røyking på offentlig sted. Jeg har hatt en tommelfingerregel: Alt tobakksindustrien er imot, tror jeg har god virkning. Hvis tobakksindustrien ikke protesterer, tror jeg det er tvilsomt at tiltaket har noen effekt.

Kjell Bjartveit mener at den mest effektive antirøyk-effekten ligger i et sterkt miljøpress for å slutte å røyke.

- Vi vet at røykevaner smitter, også på den måten at det er lettere å stumpe røyken når «alle» andre gjør det enn når man går mot strømmen alene, påpeker han. Men han er den første til å forstå at det ikke finnes lettvinte svar på dette området.

- Det er for mange ikke lett å la være å begynne med å røyke. Men det er ofte enda vanskeligere å klare slutte å røyke. For vi har å gjøre med et avhengighetsskapende stoff.

Ville blitt forbudt

Kjell Bjartveit er ikke i tvil om at tobakk ville blitt forbudt dersom den var forsøkt innført i vår tid. La oss tenke oss at helseministeren holdt en pressekonferanse i dag hvor han kom med følgende sensasjonelle nyhet:

«Jeg har fått på mitt bord en omfattende vitenskapelig rapport om et produkt som er på markedet i dag, og som er årsaken til 80-90 prosent av alle lungekrefttilfeller, og 30 prosent av alle krefttilfeller totalt. Produktet er årsak til 25 prosent av alle hjerteinfarkt. Halvparten av de som begynner å bruke dette produktet, vil dø av sykdommer som skyldes det skadelige innholdet. En fjerdedel av dem vil dø før de fyller 70 år. De vil i gjennomsnitt miste 22 år av livet sitt.»

Journalistene ville knapt la helseministeren gjøre seg ferdig med denne uhyggelige redegjørelsen:

- Hvilket produkt? Helseminister, si navnet på produktet! Vi er inne direkte i Dagsrevyen nå. Våre seere har krav på å vite navnet straks!

- Det er bananer! var helseministeren svar.

- Hva ville ha skjedd da? fortsetter Bjartveit.

- Produktet ville blitt fjernet fra markedet øyeblikkelig. Og hvorfor det? Fordi ingen er avhengige av å spise bananer. Men mange er avhengige av tobakken, som har de samme uhyggelige konsekvensene som ble nevnt på «pressekonferansen». Dette benekter tobakksindustrien, og det har de alltid gjort. Men de mange som har forsøkt å venne seg av med tobakksbruk, vet bedre.

Viktigere enn kampen mot aids

Verdens helseorganisasjon, WHO, med Gro Harlem Brundtland som direktør, har gjort kampen mot tobakksbruk til organisasjonens fremste innsatsområde, sammen med kampen mot malaria. WHO regner altså dette som en større helseutfordring enn kampen mot f.eks. AIDS. Dette helsemessige krafttaket er ikke minst nødvendig fordi den internasjonale tobakksindustrien har iverksatt en gigantisk markedsføringsaktivitet i de fattige landene.

- Tobakksindustrien er også interessert i våre barn. Våre barn er tobakksindustriens fremtidige kunder! De som ikke ser at vi er vitne til en kamp mellom helseinteresser og økonomiske interesser, er naive. Vår hovedmotstander er tobakksindustrien som sprer sykdom og død, ikke minst i de fattige deler av verden, men også i vårt eget land. Tobakksprodusentene kan ikke fri seg fra det etiske ansvaret for produkter som hvert år slår i hjel 7 500 nordmenn. Jeg kan ikke skjønne at de sover godt om natten.

- Tror du på en fremtid uten tobakk, eller er det en utopisk drøm?

- Jeg mener at det ikke trenger å være en utopi. Sigaretten er en nyskapning. Den kom i bruk for bare 100 år siden, og det skulle ikke være umulig å få den ut igjen. Det er helt annerledes med tobakk enn med alkohol, hvor vi står overfor en tusenårige tradisjon. Jeg har tro på at tobakksproblemene et godt stykke ut i neste århundre vil bli mindre enn de er i dag.

- Hva gir deg tro på at røykutviklingen vil snu?

- Jeg synes vi ser en del lys i enden av tunnelen. Kanskje er det slik at kampen mot tobakksindustrien ikke blir vunnet gjennom helseopplysning, på skoler eller i helseinstitusjoner, men i rettssalene. For er det noe språk tobakksindustrien skjønner, så er det penger. Når den første dommen mot industrien kommer i USAs føderale høyesterett, vil den bli etterfulgt av et ras av rettssaker. Tobakksindustrien vil bli trukket til ansvar for deres produksjon av disse dødelige produktene. Og jeg føler meg sikker på at industrien må ut med gigantsummer til sine ofre, og til de stater som har hatt enorme utgifter til helsetjenester på grunn av tobakksprodukter. Også her i landet arbeides det målbevisst for å reise søksmål mot tobakksindustrien.

Han fastslår at røykeslutt vil ha enorme konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunn - helsemessig og økonomisk:

- Lykkes vi i arbeidet med å redusere tobakksforbruket, vil det gi god avkastning - både i forhold til helse, trivsel og samfunnsøkonomi, konkluderer dr. med. Kjell Bjartveit.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1999

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook