Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik får du en sunn bolig

Professor dr. med. Kjell Aas intervjuet av Eva Fosse

Annenhver bolig i Norge har dårlig inneklima. Det kan gå på helsen løs. Hvordan kan du finne ut om huset er helsefarlig? Hvilke plager og sykdommer kan du bli rammet av når du bor i en usunn bolig? Hva kan du gjøre for å få et helsevernende innemiljø? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i dette intervjuet med professor emeritus dr. med. Kjell Aas.

– Barn er mest utsatt for å bli rammet av helseproblemer som skyldes dårlig inneklima, konstaterer Kjell Aas. Han har vært overlege ved Voksentoppens Senter for astma og allergi. Barns overfølsomhet var opprinnelig det som gjorde at han begynte å arbeide med inneklima. Han er tilknyttet Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB), har utgitt flere bøker og artikler om temaet og redigerer Internett-kunnskapsbankene www.inneklima.com., innemiljø.net og allergiviten.no

Har ikke kunnskap

- Er vi for lite opptatt av at hjemmemiljøet må være sunt og helsevernende?

- Ja, det er helt åpenbart. Men det er fordi folk flest vet for lite om dette. I en undersøkelse fant vi at mer enn 50 prosent av norske barns boliger hadde dårlig inneklima. Barneværelsene var ofte verst. Foreldre har ikke kunnskap om hva som skal til for å bedre innemiljøet. Og de blir ofte utsatt for markedsføring av produkter som ikke holder mål.

Professor Aas understreker at innemiljøet er helt avgjørende for god helse, trivsel og tiltakslyst. Gjennomsnittlig oppholder vi oss inne i 22 av døgnets 24 timer. Derfor er inneluften så viktig. Hvert døgn puster vi inn 12 til 15 kilo luft. Det er ti ganger så mye som den mengden mat vi spiser.

- Luften vi får i oss kan inneholde mange forskjellige ting som er skadelige for helsen. Luftveiene våre har ikke forsvarsmekanismer og rensesystemer for kjemiske stoffer som vi puster inn. På svevestøvet som virvler rundt i våre hjem, kan det ha lagt seg skadelige kjemiske stoffer. Hvert støvkorn er som et glidefly, lastet med kjemi, og noe av det kan gi sykdom. Derfor er det ofte nær sammenheng mellom dårlig renhold og hodepine.

Hva er inneklima?

Fordi vi er inne det meste av tiden, er inneklimaet meget viktig for helsen vår. Inneklimaet består av mange bestanddeler som du kanskje kan føle, men ikke se, som for eksempel: Inneluften, temperaturen og luftfuktigheten. Luftforurensninger i uteluften kan påvirke inneluften på en uheldig måte. Men inneluften vil alltid være mer mangfoldig forurenset enn uteluften fordi den inneholder støv og kjemiske stoffer fra innemiljøet.

- Det er mange forhold som avgjør om inneklimaet skal bli godt eller dårlig. Ventilasjon og lufting er viktig slik at du får byttet ut brukt luft med frisk luft utenfra. Men pass på å lufte fra den siden av huset hvor luften er renest mulig. Unngå forurensning fra biltrafikk og særlig dieseleksos. Viktig er også temperatur, luftfuktighet, støv og renhold, påpeker Aas.

Han understreker at et godt inneklima er avhengig av hvor mange mennesker og dyr som er inne. Familiens aktiviteter påvirker inneklimaet. Det samme gjør kjemiske stoffer som kommer inn fra materialer, husholdning og bruksgjenstander.

- De fire verstingene for inneklimaet er tobakksrøyk, fuktighet, svevestøv og kjemi som henger seg på støvet. Tobakksrøyk er aller verst, konstaterer professoren.

Sykdommer og plager

- For pasienter med allergi, astma eller eksem, er godt innemiljø ekstra viktig. Disse lidelsene kan ramme mer og verre hvis innemiljøet er dårlig. Men også for mennesker uten allergi og annen overfølsomhet kan dårlig inneklima bidra til mange sykdommer og plager. Mest vanlig er hodepine og ekstrem tretthet. - Men med slike symptomer må du ikke skylde på innemiljøet før du har fått utelukket at du er rammet av andre sykdommer enn inneklimasyke. For plagene kan ha andre årsaker, for eksempel alvorlig sykdom, problemer med synet eller stiv nakke, understreker Aas.

- Viktig er det at du oppsøker lege som kan finne ut om sykdom eller noe annet enn inneklimasyke er årsaken til hodepinen eller trettheten. - Hvis annen sykdom er utelukket, må du sjekke om det er noe galt med innemiljøet. Merker du at det er dårlig luft hjemme eller på jobben? Lukter det mugg? Da er det på høy tid å bedre inneklimaet. Stress og nedsatt motstandskraft mot infeksjoner og smitte kan være andre tegn på at innemiljøet er dårlig. Familier hvor medlemmene unormalt ofte rammes av forkjølelse, ofte med komplikasjoner som bihulebetennelse, ørebetennelse eller bronkitt, bør sjekke inneklimaet. Tørr hud, tørre slimhinner, irritasjon i øyne, nese og svelg og plager som tørrhoste og heshet, er tegn på at inneluften kan inneholde kjemiske stoffer og svevestøv som fører til slike plager. At du føler deg slapp og uvel, har dårlig arbeidslyst og nedsatt konsentrasjon, kan også skyldes inneklimaet. Andre signaler er sviktende hukommelse, treg læring, feil og uhell, uro, irritabilitet og aggresjon. Men alt dette kan  - som sagt - ha andre årsaker.

Mest utsatt

- Mest utsatt for å bli rammet av inneklimasyke er små barn. Men det er sjelden at småunger kan si hva som plager dem. Vær på vakt hvis barnet ditt er utilpass og grinete. Barn skal stort sett være fornøyde. I et riktig inneklima trives småbarna og de har en god helsetilstand, påpeker Aas. - Andre utsatte grupper er de som har astma og allergi og mennesker som ikke kommer mye ut. Dårlig inneklima forverrer sykdommer og plager. Hvis du for eksempel har tendens til å få hodepine, vil den komme oftere og bli verre hvis du oppholder deg i innemiljøer hvor klimaet ikke holder mål. Vær klar over at det også kan være dårlig inneklima på jobben, på skolen og i barnehagen.

Sjekk boligen din

Du behøver ikke å benytte deg av kostbar eksperthjelp for å få sjekket om boligen din har et godt innemiljø. Professor Aas anbefaler ”Kvalifisert skjønn metoden” (KSM) hvor du på en ærlig måte bruker ditt skjønn, erfaring og våkne sanser for å bedømme hvor mange poeng hvert av de 16 sjekkpunktene skal tildeles. Gir du ett poeng mener du at tilstanden er god og med to poeng er den brukbar. Men hvis sjekkkpunktet får tre eller fire poeng må du iverksette tiltak for å bedre den delen av ditt hjemmemiljø.

De 16 sjekkpunktene er:

  1. Uteluft ved friskluftinntak
  2. Tettboddhet/persontetthet
  3. Spesiell forurensning inne
  4. Andre forurensninger inne
  5. Temperaturforhold
  6. Fukt og luftfuktighet
  7. Lukte
  8. Lodden- og hyllefaktor
  9. Renhold
  10. Ventilasjon
  11. Allergener inne
  12. Byggets historie
  13. Støy
  14. Belysning
  15. ENØK/HENØK
  16. Annet (sikring mot ulykker, estetiske hensyn, trivelighet)

Om luften

Du må ha mye friskluft inn i huset for å skifte ut den brukte luften. Men det er viktig at inntaket skjer der uteluften er renest mulig. Unngå luft fra forurensende biltrafikk og stopp biler som har motoren på tomgang i nærheten av luftinntaket (pkt. 1).

Hvor mange personer som bor i huset er avgjørende for luftkvaliteten (pkt. 2). Hvis det sover flere personer i et soveværelse må du sørge for ekstra godt luftskifte.

- Her gjøres det mange feil. Folk bruker sine luftemuligheter helt galt. Lufteventilene er ofte dekket av gardiner. Rullegardin og gardiner foran et vindu som såvidt står på gløtt, gir for lite luft til de sovende personene. Det er lurt med litt gjennomtrekk i soverommet. La døren stå litt på gløtt slik at det blir gjennomstrømning av luft. For å unngå for mye trekk kan du regulere åpningene i vindu og dør. Ventilasjonen er viktig (pkt. 10). I boliger hvor det bor flere mennesker, er det ofte helt utilstrekkelig luftskifte. Pass på at alle lufteventiler er åpne og utildekket. Luft med åpne vinduer når det er mulig. Det er mye bedre med noen minutters gjennomtrekk enn langvarig lufting fra ett vindu. Det renser også luften bedre enn en luftrenser. Men du må gjøre det når luften ute er renest mulig den dagen. Få ungene ut i frisk luft så ofte som mulig – og gå foran med et godt eksempel, sier professor Aas

Om fuktighet

Fuktskader er den hyppigste årsaken til innemiljø-helseskader (pkt. 6). Plagene skyldes ofte muggsoppvekst. Du bør sjekke byggets historie (pkt. 12). Det er viktig å spore opp og fjerne eller rette opp gamle og nye fuktskader. Hvis det lukter mugg så er det muggsoppvekst et eller annet sted som må stoppes. Muggsoppinfisert materiale må du fjerne. Ofte oppstår fuktskader på grunn av kondens fordi luftfuktigheten inne er for høy. Kondensfukt kan føre til muggsoppvekst som kan skade både mennesker og materialer. Muggsoppen produserer en del giftstoffer som blir en del av husstøvet. Det finnes enkle apparater som måler luftfuktighet. Ideelt skal luftfuktigheten være mellom 20 og 40-50 prosent relativ luftfuktighet. Den blir høyere når uteluften er fuktig.

- Kondens og damp oppstår for eksempel i baderom hvor det dusjes mye. Det er mer enn nok å dusje noen få minutter. Sett fra et ENØK-synspunkt er det sløsing å dusje lengre. Du blir ikke renere av det. Og når du vet at kondens og damp kan føre til utvikling av helsefarlig muggsopp i huset ditt, er det lurt å dusje raskt og effektivt. Foreta en rask utluftning hvis det er damp i boligen din, oppfordrer Aas. - Hvis du har en følelse av at luften er tørr, er det sannsynligvis et bedrag. Vanligvis er inneluften fuktig nok. Som nevnt kan luftfuktigheten snarere være for høy. Tørr hals og hud skyldes oftest at slimhinner blir irritert av forurensninger i luften – særlig av svevestøv med kjemiske stoffer. Det er aldri behov for luftfukter i et hjem. Snarere tvert imot. I andre land brukes det luftavfuktere. Det kunne også være fornuftig i mange norske boliger.

Temperatur

Den ideelle innetemperatur er mellom + 20 og + 22 grader Celsius (pkt. 5). Bare hvis det er varmere ute, kan innetemperaturen være høyere. Hvis det blir plagsomt varmt inne, kan du montere markiser eller lignende som gir god, utvendig solavskjerming.

- Med småbarn i huset er det viktig å måle temperaturen i barnas krabbesone. Pass på at det ikke er gulvkaldt og unngå at barnet utsettes for trekk fra vinduer eller varmestråling fra varmekilder. Legg deg på gulvet og kjenn etter selv. Men vær klar over at fysisk aktive unger ofte blir for varme i innetemperatur der stillesittende voksne fryser. Senk temperaturen litt og ta på deg en genser, anbefaler Aas.

Energiøkonomisering – ENØK – er en viktig del av miljøarbeidet (pkt. 15). Men professor Aas advarer mot at ENØK-tiltak skal gå på helsen løs. Han mener betegnelsen helseenergiøkonomisering – HENØK er riktigere.

- Helsen må settes først. Brutal nattsenkning av temperaturen er gal HENØK og misforstått ENØK. Innetemperaturen bør iallfall ikke senkes mer enn til +15 grader Celsius, fastslår professoren.

Forurensninger inne

I huset ditt kan det være skjulte forhold og forurensninger som øker risikoen for helseproblemer (pkt. 3). Du må sjekke at huset ikke har kilder for asbeststøv. Fjern disse hvis de finnes. Bruk eksperter til dette. Og du må passe på at det ikke drysser støv fra isolasjonsmataerialer som steinull eller glassvatt fra oppsiden av takplatene.

Edelgassen radon og dens nedbrytningsprodukter (radondøtre) er lette og siver opp fra jordoverflaten og inn i bygninger. Ifølge Statens strålevern, har hver tiende norske bolig for høye konsentrasjoner av radon i inneluften. Helserisikoen er utvikling av lungekreft.

Kommunehelsetjenesten kan gi opplysninger om det er påvist høye konsentrasjoner av radon i det området du bor. Hvis så er tilfellet, bør du få foretatt måling.

Andre forurensninger inne (pkt. 4) er smuss som du trekker inn med fottøy og uteklær. Det må være en husregel at alle bytter til innesko og setter utesko og yttertøy i inngangspartiet.

- Avgassing fra nye materialer, maling, møbler og innredning fører til at helsefarlige kjemiske stoffer fester seg til husstøvet. – Det er et problem at bygningsbransjen leverer altfor ferske materialer som avgir irriterende stoffer. Hvis du har pusset opp eller kjøpt nye møbler er det viktig at boligen blir grundig gjennomluftet noen dager. Det bør helst skje om sommeren når temperaturen er høy både inne og ute, påpeker Aas. - Aller verst er forurensningen inne som kommer fra tobakk. Røyking bør aldri forekomme inne eller i barnas påsyn ute.

Lukter og allergener

Vær på vakt mot luktende materialer som parfyme o.l. (pkt. 7). Hvis noen av beboerne er plaget av såre luftveier, er det nemlig lurt å unngå ting som lukter, også om de lukter godt. Sterk blomsterduft, parfyme, samt maling, lakk og lim som lukter, kan du lufte ut med gjennomtrekk noen minutter. Bad, stellerom og toaletter må være ekstra godt utluftet. Et eget avtrekk som skaper undertrykk i rommet, vil sørge for rask fjerning av lukt og damp.

- Helt meningsløst er det å bruke luktfjernere. Da tilfører du inneklimaet enda flere kjemiske forurensninger enn det som allerede er i luften, konstaterer professoren.
- Hvis noen av beboerne er allergiske mot dyr eller er disponert for allergi, må du ikke ha dyr inne (pkt. 11). Hvis dere får besøk av noen som har dyr hjemme, må de børste av seg støvet fra dyrene før de kommer inn og henge fra seg yttertøyet i inngangspartiet. Med pollenallergikere i familien må du aldri ta med deg inn gåsunger, rakler, blomster eller andre planter som kan utløse allergien.

Renhold

Renhold er viktig for inneklimaet, men det må gjøres med riktige metoder og verktøy på de riktige stedene (pkt. 9).

- Renholdet begynner med tilrettelegging. Fjern eller minimaliser det jeg kaller lodden- og hyllefaktor (pkt. 8). Det er lodne materialer som tekstiler og teppegulv samt alle høye, vannrette flater som samler støv og som er brysomme å holde støvfrie og rene. Ikke bruk skaptopper til lagerplass og nips. Kjemisk forurensning fester seg til det utilgjengelige støvet. Hver gang noen går i en dør blir dette til svevestøv som du puster inn. Og sørg for at barnas lodne lekedyr, som er noen skikkelige støvsamlere, er vaskbare og blir vasket hyppig. Slik forklarer professor Aas det første av renholdets viktige prinsipper. Det neste prinsipp er bruk av riktige rengjøringsmetoder: Helst sentralstøvsuger eller en god støvsuger med ”allergifilter” - det er ikke nødvendig med den dyreste. Bruk tørre metoder eller lett fuktet mopp der det er mulig. Miljømopp på periskopstang kan brukes til rengjøring av høye flater og lister. Når det gjelder støvsuger må du ikke la deg villede av selgere som påstår at deres anbefalte, men svært kostbare støvsuger, er den eneste som kan fjerne alt støvet i boligen din. Bruk en støvsuger med godt filter som er lett å håndtere, og skift pose i tide – før det lukter støv. Aller best er sentralstøvsuger, sier Aas.

Det sunne hus

Med moderate tiltak kan du redusere plagsom støy (pkt. 13). Boligens belysning skal være behagelig og gi godt arbeidslys der det er behov for det. Valg av farger på veggene er med på å bestemme lyskvaliteten (pkt. 14). Viktig er det også å skape et innemiljø som er så trivelig som mulig (pkt. 16). Aas understreker at det ikke er noen motsetning mellom det estetiske og det å ha et helsefremmende innemiljø. Hans visjon om ”det sunne hus” er en bolig som oppfyller kravene i alle de 16 sjekkpunktene i KSM.

– For å få til dette må tilretteleggingen være gjennomtenkt før huset bygges. Problemet er at hverken folk flest eller mange arkitekter har tenkt på hva som skal til for å oppfylle kravene til et helsevennlig hus. Vi må få en bevisstgjøring i befolkningen, sier professor Kjell Aas og anbefaler bruk av den kunnskapen som finnes på nettstidene som han redigerer.

Til slutt gir han en sammenfatning av det han har sagt i dette intervjuet. - De vanligste feilene i norske hjem er for mye svevestøv med kjemiske forurensninger, for mye fukt og for høy luftfuktighet, for dårlig luftskifte og ikke minst tobakksrøyking inne. Hvis vi kan bli kvitt disse feilene vil nordmenn flest bo i sunne hus, og unngå de plagsomme inneklimasykdommene.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook