Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


SVANGERSKAPET - plager og sykdommer

Professor dr. med. Tore Henriksen intervjuet av Marianne Næss

- Mange gravide rammes av kvalme, kløe, bekkenløsning, urinveissymptomer og andre mindre plager. Heldigvis er det få som rammes av alvorlige sykdommer, sier professor dr. med. Tore Henriksen, seksjonsoverlege ved Fødeavdelingen ved Rikshospitalet.

De fleste gravide rammes gjerne av uvelhet og kvalme. Disse plagene, som oftest forekommer de første månedene av svangerskapet, rammer omlag 70 prosent av alle gravide.  Mange får også ømme bryst. Dette skyldes hormoner som virker inn på brystkjertlene. Det er også disse plagene som vanligvis fører til mistanke om graviditet med påfølgende testing. Men visste du at også tretthet og søvnighet er vanlig de første ukene av graviditeten?

- Det er et faktum at mange gravide er svært trette og søvnige. De kan derfor i perioder sove svært mye, sier professor Tore Henriksen. - Tretthet er mest vanlig de første tre månedene av svangerskapet, men fra uke12 til16 frem til uke 32 (det vil si 7. måned) går de inn i en god periode. I dette andre ”trimesteret” som det kalles, føler de fleste seg kjempefriske og i god form.

Bekkenløsning, ryggplager og ”falske veer”

- Hvilke plager er vanligst blant gravide?

- De mest kjente plagene er nok bekkenløsning og ryggsmerter. Disse kan starte når som helst, men inntrer som regel etter halvgått svangerskap. De varer vanligvis svangerskapet ut. Symptomene på bekkenløsning og ryggplager er ganske like, så det er vanlig at disse to tilstandene blandes sammen. Er man i tvil om hva man egentlig lider av, bør man forhøre seg når man er til kontroll hos sin lege. Når det gjelder ryggplager, er det som oftest de som har ryggvondt fra før, som er i risikosonen. De kan lett få en forverring av sine ryggplager.

- Noen klager over ”falske veer”. Er dette vanlig?

- Ja, slike kynnere, som vi kaller det, er ganske vanlige, spesielt i siste del av svangerskapet. De kan være svært plagsomme og føre til søvnproblemer. Kynnerne kommer av at livmoren øker sin aktivitet for å ”modne” og trene opp muskulaturen. På en måte kan man si at ”livmoren øver seg på fødselen”. Hos noen kan disse sammentrekningen være svært så ubehagelige. ”Er jeg i fødsel?” er det mange som lurer på.

- Hvordan kan man vite om det er tilfelle?

- Hvis det er tale om ”ekte” veer, vil disse inntre hyppig, regelmessig og være intense. Men noen kynnere kan være nesten like sterke som vanlige veer. For å avgjøre hva som er hva, bør man også se etter andre tegn på at fødselen er i gang, slik som for eksempel økt utflod med blødninger. Sjansen for at fødselen er i gang, øker med hvor langt man er kommet i svangerskapet. Uansett, er man i tvil, forhør deg med legen eller ring fødeavdelingen ved det sykehuset du skal føde på. Ofte kan spørsmålet avklares over telefon.

Magesmerter, hodepine og nesetetthet

- De vanligste plagene i svangerskapet er uspesifikke smerter i magen, gjerne rett overfor lysken. Noen får også smerter midt i eller øverst oppe i magen. Årsaken til smertene kan være dragning av livmorbåndene som holder livmoren fast eller at musklene i bukveggen strekkes. Disse plagene er helt ufarlige. Mange klager også over hodepine – som også kan skyldes muskelsmerter.

- Noen klager over en nærmest kronisk forkjølelse?

- Ja, og dette skyldes som regel at slimhinnene i nesen gjerne svulmer opp i løpet av svangerskapet. Resultatet kan bli nesetetthet. Men her er det ikke snakk om noen vanlig forkjølelse. Nesetetthet over tid kan også føre til bihulebetennelse, en tilstand som kan kurerers ved hjelp av medisiner.

Leggkramper, åreknuter og nummenhet

En del gravide kan i løpet av svangerskapet være sterkt plaget av leggkramper. Disse problemene oppstår gjerne om natten mens de sover. I slike tilfeller hjelper det om man står opp av sengen slik at krampen i leggen avtar. Heller ikke åreknuter er uvanlige hos gravide. De forekommer særlig hos dem som har en tendens til å få åreknuter. Har man tidligere vært plaget av disse, vil de lett kunne forverres i graviditeten. Men heldigvis: De fleste åreknutene går vanligvis tilbake når svangerskapet er avsluttet. Det hender imidlertid at det blir igjen merker etter dem.

- Er man plaget av åreknuter, kan man prøve å bruke såkalte ” åreknutestrømper”, påpeker Tore Henriksen.

– Dette vil kunne forebygge større plager. Derimot kan det være langt vanskeligere å forebygge åreknuter når de forekommer i skrittet. Disse åreknutene kan gjøre veldig vondt, men det er lite man kan foreta seg. Som regel råder jeg kvinnene til å legge seg litt nedpå, slik at blodet strømmer litt bort fra knutene.

- En annen plage mange forteller om, er nummenhet i fingrene. Dette skyldes ”Karpal tunnellsyndrom” - det har oppstått et trykk på den nerven i hånden som går ut til fingrene. Disse kommer av væskeansamlinger - eller”ødemer” som de også kalles. De øker hele tiden i løpet av svangerskapet og er ikke farlige.

Fordøyelsesproblemer og urinveisplager

Etter hvert som magen vokser seg større, vil den komme til å presse på både tarmene og magesekken. Ofte blir musklene i tarmene og spiserøret slappere. Dette gjelder også den lukkemuskelen som ligger mellom spiserøret og magesekken. Dette kan føre til en tilbakeføring av magesaft fra magesekken (”refluks”) som resulterer i ”halsbrann” eller ”sure oppstøt”.

- Sure oppstøt er ganske vanlig i svangerskapet, opplyser Henriksen. - Det samme er treg mage. Mange merker at de ikke lenger har avføring like hyppig som ellers og at denne, når den kommer, er tørr og hard. Problemene skyldes at tarmen ikke lenger er så aktiv og at muskulaturen i tarmveggen er blitt litt slappere. Det at gravide ofte beveger seg mindre enn tidligere, gjør ikke problemene mindre. Men treg mage er heldigvis ikke så vanskelig å behandle. Det viktigste er å være i bevegelse, ikke bare sette seg ned, samt å drikke mye, helst vann. I tillegg bør man sørge for å få i seg fiberrik kost. Men om man ikke oppnår regelmessig avføring, må man allikevel hyppigere på toalettet. Hormoner og det at magen presser på urinblæren, gjør at kvinnen hyppigere må på do for å tisse. Denne trangen til å tisse blir stort sett bare verre ettersom svangerskapet skrider frem. En del gravide opplever også å få svie når de tisser. Da er det vanligvis tale om en urinveisinfeksjon. Noen får i tillegg vondt i ryggen, like ved nyrene. Har de i tillegg feber, kan det være tale om en nyrebetennelse.

Blødninger og sukkersyke

Mindre blødninger er relativt vanlige tidlig i svangerskapet. Ofte ser man at blødninger går sammen med økt utflod. Som oftest er de da ufarlige. Men opplever man at utfloden øker sterkt og at det i tillegg kommer mer blod, bør man være på vakt. Dette gjelder særlig om man befinner seg i første halvdel av svangerskapet. Større blødninger i denne perioden kan nemlig være tegn på abort.

Forekommer blødningene senere i svangerskapet, kan det skyldes tre mulige årsaker:

  1. Kvinnen opplever en for tidlig fødsel
  2. Morkaken sitter langt nede
  3. Morkaken har løsnet. Dette er en sjelden tilstand som kan resultere i dødfødsel. Forekommer blødningen sammen med akutte smerter, bør kvinnen derfor ta kontakt med lege snarest mulig. Det samme gjelder selvsagt hvis det er mistanke om for tidlig fødsel. Kommer det i tillegg sammentrekninger i livmoren, bør man tenke på fødsel med en gang. Men blødninger kan også forekomme etter et samleie. Som regel er disse forbigående og kommer som regel fra ytre del av livmorhalsen og er ufarlige.

En annen lidelse som av og til forekommer, er sukkersyke (diabetes). I slike tilfeller finnes det for mye sukker i urinen. Denne tilstanden går som oftest går over av seg selv og forekommer hyppigst ved overvekt. De som rammes, vil også ha økt risiko for å få sukkersyke senere i livet.

Hjertebank, kløe og pusteproblemer

- Det hender ikke sjelden at gravide kvinner forteller om hjertebank. De føler at hjertet banker fortere og hardere enn før, noe som selvfølgelig bidrar til en viss engstelse. Men stort sett er hjertebank en uskyldig plage i svangerskapet, beroliger Tore Henriksen. - Hjertebanken skyldes vanligvis at hjertet er nødt til å pumpe mer blod som følge av at morkaken også trenger blod. Pusteproblemene de fleste gravide opplever kommer av at magen presser på lungene slik at man ikke får pustet dypt nok. Også denne plagen tiltar etter hvert som svangerskapet skrider frem og magen bare blir større. Et nokså utbredt problem i svangerskapet er kløe. Denne kan forekomme både på fotsålen og hendene og brer seg siden videre utover kroppen. Verst er det om natten og i siste trimester (de siste tre månedene) av svangerskapet. Men kløe kan også forekomme på selve magen der man har strekkmerker. Noen får også kviselignende utslett. Kløen skyldes hormoner, men den kan lindres hvis man regelmessig bruker kløestillende medisiner. Forhør deg hos lege. Kløen kan nemlig skyldes påvirkning av leveren (leverkløe). Dette kan sjekkes ved hjelp av blodprøver og skal følges opp.

Svangerskapsforgiftning

Det er gjerne tre tegn som avgjør om den gravide er rammet av svangerskapsforgiftning: Blodtrykket stiger, det er eggehvite i urinen og det er kraftige hevelser i kroppen. Kvinnen bør være svært observant dersom hun plutselig går opp to kilo i vekt på en uke eller to. Vektstigningen skyldes da som regel økt vanninnhold i kroppen.

- Man regner med at bare tre prosent av de gravide rammes av en slik svangerskapsforgiftning - og i de aller fleste tilfellene er tilstanden ufarlig.

Men føler kvinnen seg i tillegg uvel og får hodepine, er det grunn til å reagere. Da kan tilstanden være svært alvorlig. Det som karakteriserer svangerskapsforgiftning, er at blodtrykket stiger kraftig og at leveren påvirkes. Samtidig blir blodlevringen dårligere samtidig med at morkaken vokser dårligere. Vanligvis forekommer svangerskapsforgiftning fra halvgått svangerskap henimot fødselstidspunktet. Er det mistanke om forgiftning, prøver legen å forløse barnet tidligere og barnet blir gjerne prematurt. Både mor og barn kan bli veldig dårlige, men dette skjer uhyre sjelden. Det er da som oftest leveren som svikter. Heldigvis er svangerskapsforgiftning en selvhelbredende sykdom som ganske enkelt forsvinner av seg selv når svangerskapet er over.

Engstelse og søvnproblemer

Mange gravide er redde for selve fødselen. Dette gjelder faktisk både førstegangsfødende og dem som har født barn tidligere. Disse har kanskje hatt en skremmende fødselserfaring. Noen opplever i tillegg angst, ustabilitet og er ”litt utafor”. Noen får også depressive reaksjoner. Det er ikke uvanlig at den kommende moren også er engstelig for det barnet hun bærer. Dette gjelder særlig når hun synes at barenet vokser for lite eller for mye. ”Får det nok næring?” tenker moren, eller ”Blir det for stort?”. I slike tilfeller bør man snakke med legen.

- Men faktum er at mange kvinner i dag, på grunn av stor overvekt, føder stadig større barn, forteller professor Tore Henriksen.- Dette er ikke nødvendigvis gunstig, for fødselen kan blant annet bli hardere. Det er heller ikke sunt i seg selv at barna veier for mye. Mange vil etter hvert som svangerskapet skrider frem få stadig større søvnproblemer. Dette skyldes gjerne at det blir vanskeligere å finne en god hvilestilling ettersom magen blir større. De som er mest plaget av slike søvnproblemer, er først og fremst tvillingmødre, forteller Tore Henriksen.

Hvem er i risikosonen?

- Trass i alle plagene vi her har nevnt, forløpet de aller fleste svangerskap helt normalt, påpeker Tore Henriksen. – Men er moren over 35 år og/eller har hatt diabetes, høgt blodtrykk eller andre sykdommer, har hun økt risiko for abort eller kromosomfeil hos fosteret. Også de helt unge mødrene (dem under 18 år) kan få problemer. Det samme kan de kvinnene som er svært overvektige. Overvekt gir i seg selv økt risiko for diabetes, svangerskapsforgiftning. I tillegg føder fete kvinner normalt litt tyngre barn. Av den grunn vil jeg råde alle dem som har planlagt å bli gravide, å gå ned i vekt dersom de fra før av er overvektige. Kvinner med høyt blodtrykk bør også være oppmerksom på at de har høyere risiko for å få svangerskapsforgiftning enn andre. Den aller beste alderen å føde i er fra 18-20 år frem til 30-35 årsalderen, sier Henriksen.

Her er noen råd du bør følge i svangerskapet:

Vær mer forsiktig med å spise på restaurant, spesielt når du er i utlandet og hold deg unna salater, rå grønnsaker og lignende. Hold deg til mat som er godt kokt eller godt gjennomstekt, dette på grunn av risiko for toxoplasmose som kan skade fosteret. Av samme grunn bør du heller ikke komme for nær dyr, for eksempel ved å kose med dem. Det er derimot ingen grunn for friske gravide kvinner å unngå trening. Å trene er bare sunt. Ettersom svangerskapet skrider frem, bør gravide forhøre seg på jobben om å få mer tilpassede arbeidsoppgaver, avslutter professor dr. med. Tore Henriksen.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook