Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Helsevett - regler i Syden

Et Syden-opphold skal være et gode for legeme og sjel. Derfor bør man kjenne til de farene som lurer blant palmene - bl.a. smittestoffer som gjemmer seg i mat og drikke og som i verste fall kan føre til at store deler av Sydenferien tilbringes på toalettet...

Tar man sine forholdsregler, blir ferien det den skal være - et trivelig opphold som gir krefter til å ta fatt på hverdagen igjen. Med Syden mener vi her Kanariøyene og landene rundt Middelhavet.

Matforgiftning og diare

Ikke så få Syden-farere har tilbragt store deler av ferien på toalettet. Enten har de blitt matforgiftet på et spisested. Eller de er blitt syke av mat de har tilberedt selv. Også toalettbesøk innebærer risiko for smitte. Hvis uhellet først er ute, kan du trøste deg med at diare som regel er ufarlig. Men oppsøk lege hvis du får feber som varer ut over et par døgn.

Kroppen trenger en god del væske for ikke å bli uttørret i sykdomsperioden. Drikk rikelig med kokt vann eller vann du får kjøpt på flaske. Te og mineralvann kan også anbefales. Unngå iskald drikke, og drikk ikke mye om gangen. Pass også på å få i deg salt. På apoteket får du kjøpt salt - glukosepulver som vil sikre tilfredsstillende saltbalanse i kroppen. Det er ikke så dumt å ha med seg dette pulveret i bagasjen

Når det gjelder fast føde, bør du begynne med franskbrød, kjeks eller kavring. Hvis en kvinne som bruker p-pille får diare eller kvalme og oppkast, kan den preventive virkningen av pillen lett elimineres. Vasker du hendene godt etter toalettbesøk og følger du matvettreglene, reduserer du i høy grad risikoen for å få diare. Ernæringsfysiolog Sverre Evensen har formulert de matvettreglene du bør kunne og praktisere når du oppholder deg i Syden. La oss først gjengi dem som gjelder når du spiser ute. Merk at de også er meget aktuelle når du spiser på et sted som ser svært så renslig og strøkent ut:

1. Du kan trygt spise alt som serveres nykokt og nystekt (gjennomstekt).

2. Alt du skreller er trygt.

3. Vær varsom med matretter som serveres kalde eller tempererte. Vær spesielt varsom med:

  • kalde supper
  • kalde sauser, geleer og puddinger - melk og melkeprodukter som krem og iskrem
  • skalldyr
  • rått kjøtt, f.eks. tartar og roastbiff
  • salater og rå grønnsaker - dressinger med remulade og majones.

Du er imidlertid tryggest hvis du handler inn og tilbereder maten selv. Forutsetningen er imidlertid at du går frem på riktig vis. Her er reglene - ført i pennen av den samme Evensen:

1. Tørrvarer som er emballert i uskadd originalpakning, er de tryggeste varene m.h.t. smittestoffer. Andre tørrvarer som f.eks. brød, representerer liten smitterisiko.

2. Flytende og fuktige matvarer som ikke har en beskyttende overflate.
Slike matvarer skaper god grobunn for smittestoff. F.eks. vil kjøtt eller fisk som er blitt infisert med smittestoff på overflaten, lett bli overgrodd av bakterier ved lagring i romtemperatur. Overflatebehandling er der for ikke tilstrekkelig. Slike matvarer bør gjennomstekes eller kokes. I første rekke skal en være oppmerksom på matvarer som:

  • melk og melkeprodukter - kalde sauser, geleer og dressinger av remulade, majones o.l.
  • rått kjøtt
  • rå fisk

Pasteurisert melk fra uåpnet flaske/ kartong kan du trygt bruke, men ellers bør all melk få et raskt oppkok Oppbevar tørrmelkpulver tørt og tillukket og bland med kokt vann. Kalde sauser, geleer og dressinger bør du være særlig varsom med. Kjøtt og fisk bør være skikkelig gjennomstekt eller kokt før du fortærer det. Roastbiffen er ikke trygg før all rødfarge er forsvunnet.

3. Skalldyr
Nykokte skalldyr er trygge, men har de ligget en stund i romtemperatur, er risikoen for smittestoffet så absolutt tilstede. Fordi man aldri kan være hel sikker på hvor skalldyr er blitt fanget, bør regelen være at skjell aldri nytes rå.

4. Frukt og grønnsaker.
Når det gjelder frukt og grønnsaker, er det viktig å børste bort eventuelle jordrester og skylle skikkelig i vann. Etter vask vil risikoen for smittestoffer være minimal. Alt som vi skreller, vil være trygt uten videre behandling.

5. Hva kan jeg drikke?
Alt som er i uåpnete flasker/kartonger er som regel trygt. Det samme gjelde drikke som serveres nykokt. I større byer med offentlig drikkevannkontroll skulle vannet være trygt, men ute på landsbygda bør du være forsiktig. Et raskt oppkok av vannet er som regel tilstrekkelig. Vær klar over at alkohol i drikkevann ikke gjør ukokt vann tryggere, sannsynligvis øker det risikoen for tarminfeksjon.

Havstrømmer

Disse kan være lumske. Det er ikke få som har druknet fordi de ikke har tatt hensyn til risikoen. Det er særlig når det blåser disse strømmene truer badende. Da heises det vanligvis røde flagg på stranden. Det beste er å la være å bade i havet da. De skumleste strømmene er nemlig så sterke at de tar med seg et voksent menneske som ikke har vasset lenger ut enn at vannet rekker til midt på lårene. Strømmmene kommer mot bredden i rasende fart, snur og drar til havs igjen. Absolutt noe å passe seg for. Spør badevaktene om det er farlige strømmer der du ferierer.

Kjønnssykdommer

Noen reiser til Syden for å skaffe seg nye seksualpartnere. Disse har alltid løpt en særlig stor risiko for å bli rammet av seksuelt overførte sykdommer som gonore, syfilis, chlamydia og hepatitt B. I våre dager risikerer man i tillegg å bli smittet av HlV-virus. Kondom beskytter best mot disse sykdommene. Helt sikker er man imidlertid ikke. Prevensjonsmiddelet kan gå i stykker og det kan gli av.  Vi understreker betydningen av at man ikke baserer sin personlige forebyggende strategi på risikovurderinger som tar utgangspunkt i om man kjenner seksualpartneren godt eller dårlig. Dette er spesielt viktig blant menn som har sex med menn. Vi har her i landet mange eksempler på at personer er blitt HIV-smittet etter ubeskyttet sex over kortere eller lengre tid med personer de "kjenner" eller har som faste partnere.

Det finnes en liten mulighet for at HlV-virus kan overføres via kyss dersom begge har blødende sår.

Gulsott - hepatitt type A

Denne formen for gulsott er forårsaket av et virus. Smittestoffet kommer fra syke personers avføring og kan overføres via drikkevann og matvarer. Sykdommen forebygges på samme måte som diare. En sprøyte gammaglobulin før reisen gir økt beskyttelse. Det er vel særlig folk med dårlig helse og gravide som bør ta denne forholdsregelen.

Selv om risikoen for å bli smittet i Middelhavslandene er større enn i Norge, er det få turister som smittes. Sør og øst for Europa og sør for USA er risikoen adskillig større. Den som blir rammet av denne formen for gulsott, merker symptomene 2-6 uker etter smitten har funnet sted. Symptomene er kvalme, feber, slapphet og ofte også magesmerter. Noen får også leddsmerter og hudkløe. Et par døgn senere kommer gulfargen i hud og slimhinner, avføringen blir grå og urinen mørk Søk lege. Sykdommen gir ikke kroniske skader. Behandlingen er av det enkle slaget.

Gulsott - hepatitt type B

Smitten skjer ved at virusholdig blod fra et menneske kommer i kontakt med en annens blod. "Blodoverføringen", kan først og fremst skje ved kraftig kyssing, seksuelt samliv og ved bruk av urene sprøyter. Risikoen for å bli smittet i Syden er større enn her hjemme. Men smitten må altså "oppsøkes". Så ved å ta sine forholdsregler, reduseres risikoen til så og si null. Hvis man har mistanke om at man er blitt smittet i løpet av ferieoppholdet, bør man ta kontakt med lege straks man kommer hjem. En innsprøytning av hepatitt B-immunglobulin vil som regel føre til at viruset ikke forårsaker sykdom. Sykdomsbildet er det samme som ved hepatitt type A. Noen av dem som har hatt akutt hepatitt B, blir kroniske smittebærere. De aller fleste blir helt friske. Hepatitt B er særlig utbredt i Øst-Asia.

Trafikkulykker

Mange leier motorsykler og mopeder. Myndighetene stiller ikke særlig strenge krav til sikkerhetsutstyr. Derfor kjører mange turister uten hjelm, og de har bare lett sommertøy på seg. Det foregår nok også en god del promillekjøring i turistmetropolene. Disse forhold fører til mang en alvorlig ulykke på veiene i Syden.

Kriminalitet

Det er særlig i de store turistmetropolene man finner organisert og utbredt kriminalitet. Det kan dreie seg om alt fra pågående narkotikasalg til veskenapping og brutal vold i forbindelse med ran. Det lønner seg å ta en prat med reiselederen. Vedkommende vet nok hvor de farlige strøkene er.

Husk reiseforsikring! Selv om du etter beste evne forebygger sykdom og ulykke mens du oppholder deg i Syden, kan jo uhellet være ute slik at du havner på sykehus. Hvis du ikke har tegnet forsikring som dekker slikt, er du ille ute. Tusenlappene flyr fort...

Oppdatert: 2005

Tekst: Terje Fugelli

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook