Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Unngå å bli syk i sydlige strøk

Undersøkelser viser at halvparten av alle som reiser utenfor Norden, rammes av forskjellige helseplager. De fleste ufarlige og forbigåen­de, men 5 - 10 % får så store besvær at de må søke lege. Så ta dine forholdsregler.

- De fleste alvorlige skader, sykdommer og dødsfall som rammer nordmenn i utlandet, skyldes trafikkulykker, alkohol, alvorlige infeksjoner som malaria og seksuelt overførte sykdommer, sier Bjarne Bjorvatn, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitet i Bergen. - I mange land, særlig i Afrika og Mellom-Amerika, kjøres det svært fort, kjøring i påvirket tilstand er ikke uvanlig, og de trafikkreglene vi er vant til, kan synes å være helt ukjente. Vær forsiktig når du kjører selv, og be gjerne sjåføren slå ned på farten om du tar drosje. Mange steder er det mest risikabelt å ta piratdrosjer og minibusser som kjører når de har mange nok passasjerer. Disse kjører nemlig som regel fortere enn vanlige drosjer og busser. I de fleste land er alkohol både lettere tilgjengelig og billigere enn hjemme. Dessuten tåler vi mindre når det er varmt. Overdreven alkoholbruk er en av de vanligste årsakene til at skader og ulykker oppstår. Når man er for  alkoholpåvirket, blir man mer  ukritisk og er et lettere offer både for ran, vold og tilfeldig sex.  Gjerne uten å bruke kondom - noe som er enda mer risikabelt i utlandet enn hjemme. Det viktigste du kan gjøre for å holde deg frisk i sydlige strøk, er derfor å bruke hodet og oppføre deg fornuftig. Og så er det naturligvis lurt å lese litt om forholdene på stedene du besøker. Vet du hva du bør passe deg for, behøver du ikke gå rundt og være redd for alt mulig.

Hvor er det mest risikabelt å reise?

- Er noen land farligere enn andre hvis man skulle bli syk eller komme ut for en ulykke?

Generelt er det minst helserisiko forbundet med reiser til storbyer og turiststeder, og størst fare for å bli syk ved reiser på landsbygda. Det gjelder særlig i de fattigste landene i Afrika, Asia, Sør-Amerika og noen av de østeuropeiske landene. Foruten at kriminaliteten her er høy, finnes også en del infeksjons­sykdom­mer som landene i vest har fått bukt med, bl.a. difteri, smittsom gulsott og tuberkulose. Seksuelt overførte sykdommer som HIV, syfilis og gonore er også vanligere enn hos oss.  Helsevesenet er dessuten dårlig, og det råder en utbredt mangel på utstyr.

Skulle du trenge medisinsk hjelp under opphold i noen av disse landene, er det beste rådet å dra hjem så raskt du kan, hvis det er mulig.

Reiseforsikring

- Hva slags reiseforsikring trenger jeg? 

- Når du reiser i Norden, trenger du ingen forsikring. Her har du samme rettigheter som landets innbyggere. Men reiser du utenom Norden, trenger du gyldig reisesykeforsikring med hjemtransport. Forsikringen bør fungere slik at du får dekket utgiftene på stedet så du slipper utlegg hvis uhellet skulle være ute, og at du får ambulansefly hjem hvis det skulle bli nødvendig. Sett deg grundig inn i forsi­kringsvilkå­rene slik at du vet hva du har krav på.

- Hvor henvender jeg meg hvis jeg blir syk?

- Trenger du legehjelp, så snakk med reiselederen, henvend deg i resepsjonen på hotellet eller oppsøk en medisinsk klinikk som vanligvis benyttes av utlendinger. I de fleste land slipper du å vente særlig lenge før du får hjelp. Legen kan som regel også komme til deg. Sørg for at du får en forståelig forklaring på hva som feiler deg, og be om å få tolk hvis det er nødvendig. Hvis du ønsker det, eller ved spesiel­le sykdom­mer eller ulykker, er det mulig å reise fra feriestedet før ferien er slutt, om nødvendig i spesielt ambulansefly - så sørg for at forsikringen din dekker dette!

- Hva er E 111?

  - Når det gjelder EØS-landene i Europa, har du krav på medisinsk hjelp på linje med landets egne innbyggere ved å vise E 111- blanketten som du får på trygdekontoret. Men E 111 overflødiggjør ikke en reiseforsikring. E 111 kan du greie deg uten, men en reisesykeforsikring er helt nødvendig. I mange EØS-land finnes det en offentlig og en privat helsetjeneste, og den private er som regel den beste. Med E 111 har du rett til den offentlige tjenesten, mens reisesykeforsikringen gir deg rett til å benytte den private.

Reiser du ofte, er det greitt å ha en helårs reiseforsikring knyttet opp mot dine andre forsikringer, det blir billigere enn å ta en reiseforsikring for hver gang du reiser. Men drar du utenlands bare en eller to ganger i året, er det billigst å ta en forsikring for hver gang. 

Nødvendige vaksiner

- Hvilke vaksiner trenger jeg?

- Vanligvis trenger du ingen vaksiner om du reiser i Vest- eller Sør-Europa, Kanariøyene, Madeira, USA, Canada, Australia, New Zealand, Sør-Korea eller Japan. Men drar du andre steder, kan det være aktuelt med vaksinasjon. Dette bør ordnes 4 - 6 uker på forhånd slik at du får et vaksinasjonsprogram som passer spesielt for ditt behov.

Du kan ta kontakt med det lokale vaksinasjonskontor eller fastlegen. Her vil du få opplysninger om hvilke sykdommer du kan komme i kontakt med i det landet du reiser til og hvilke vaksiner som anbefales.

I Norge har vi fått bukt med en rekke smittsomme sykdommer bl.a. fordi vi har et statlig vaksinasjonsprogram for barn. I barneårene har derfor de fleste god beskyttelse, men for voksne kan det være aktuelt å gjenta noen av disse vaksinene. Dessuten trenger man kanskje også vaksiner som ikke inngår i noe vaksinasjonsprogram.

Malaria

- Hva med forebyggende medisiner?

- Malariaforebyggende medisiner anbefales for reiser til malariaområder som finnes i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Vanligvis trenger man ikke medisiner om man bare skal oppholde seg i en storby fordi malariamyggen ikke trives med eksos. Ingen forebyggende malariamedisin gir 100 % beskyttelse, men hvis du likevel får sykdommen, er forløpet gjerne mildere så lenge denne medisinen finnes i kroppen.

Malaria er en betydelig helserisiko, spesielt i malariaområdene sør for Sahara. Her dominerer falciparum-malariaen, som er den farligste av de fire malariavariantene som rammer mennesker.  Diagnosen er iblant vanskelig selv for leger, og krever alltid mikroskopi av spesialfarget blodutstryk. Såkalt hjernemalaria er en sjelden, men ytterst alvorlig komplikasjon ved falciparum-malaria.

- Er det andre måter jeg kan beskytte meg mot malariamyggen på?

- Myggen biter helst i skumringen og om natten, og den angriper oftest fra bakken og opp til knehøyde. Lange bluser og bukser, samt en god myggstift er en bra forsikring. På lokale apotek får du kjøpt myggspray som du kan spraye rommet med før du legger deg. Luftkondisjonering gir en viss beskyttelse mot mygg. Men din kanskje beste beskyttelse er impregnert myggnett over sengen. Impregnert myggnett selges vanligvis på steder hvor det finnes malaria. Du kan  ta med deg hjemmefra også. 

Reiseapotek

- Hva bør jeg ta med i reiseapoteket?

- Sårrensemiddel, plaster, bandasjer, lettere smertestillende middel (dispril e.l.), myggbeskyttelse og Gem (fås på apoteket) i tilfelle du får diare. Solkrem og kløestillende midler mot insektstikk får du som regel kjøpt billigere på reisestedet enn hjemme. Hvis du reiser til steder hvor det kan være vanskelig å få tak i medisiner, trenger du kanskje antibiotika, betennelsesdempende medisin (for eksempel naproxen) og allergitabletter.  Dette bør vurderes av legen før du drar.

Til en del land i Afrika, Asia og Sør-Amerika kan det også være lurt å ha med et par sprøyter og sprøytespisser i tilfelle du kommer til å trenge infusjoner. Mange steder er sprøytespisser mangelvare, og gjenbruk er ikke uvanlig - noe som øker sykdomsrisikoen. Klortabletter er fint å ta med til steder der rent vann er mangelvare. 

I en del land er det smått med toalettpapir, såpe og våtservietter, det gjelder bl.a. i noen av de gamle østblokklandene. Briller eller kontaktlinser kan være vanskelig å få tak i. Så er du avhengig av dette, er det lurt å ta med et ekstrapar.

Medisiner er håndbagasje

- Hvordan bør medisiner pakkes?

- Bruker du reseptbelagte medisiner som p-piller, allergitabletter eller annet, skal disse ligge i originalpakning. Ha dem alltid i håndbagasjen, kofferter kan komme bort! Ta med nok medisiner til utenlandsoppholdet. Medisinene dine kan ha helt andre navn i andre land, men skulle du være så uheldig å gå tom, får du lettere tak i nye medisiner om du kan legge frem emballasjen til de gamle. I motsetning til medisiner skal sprøyter pakkes i kofferten, ikke i håndbagasjen - dette for at du ikke skal bli tatt for å være sprøytenarkoman.

Flyreisen

- Mange kvir seg for flyreisen.

- Flyskrekk er naturligvis ubehagelig, og en lang flyreise er i alle fall en påkjenning for kroppen; trykket i kabinen tilsvarer 2 500 meters høyde, luften er tørr, du må sitte noenlunde i ro og du sitter kanskje også litt trangt. Forsøk å bevege deg når du kan, og drikk rikelig med væske, men vær forsiktig med alkohol. Husk at du blir lettere påvirket i luften enn på landjorda.

Kanariøyene - vårt vanligste reisemål

- Er det trygt å reise til Kanariøyene?

- Blir du syk mens du er på ferie på en av Kanariøyene, er du i gode hender og kan føle deg trygg på at du får like kyndig medi­sinsk behandling som hjemme. De store sykehusene er velutstyrte og har god spesial­istdekning. Dessuten slipper du å vente på å få komme til hos lege, og du får skikkelig informasjon på ditt eget språk om du ikke behersker spansk eller engelsk.

Feriemage

- Noen tar med knekkebrød og brunost fra Norge for ikke å bli syke på feriestedet, mens andre spiser alt de får. Hvilke forholdsregler bør vi ta?

Mat er kultur, og du bør naturligvis unne deg å smake på spesiali­tetene i landene du besøker. Det er lov å være litt skeptisk, men du bør ikke være vettskremt. Milde mageplager kan skyldes at det er en annen bakterieflora i utlandet og at der er varmere enn hjemme slik at bakteriemengden øker  raskere. Som regel er plagene ufarlige og forbigående. Men blir du dårlig, bør du drikke rikelig med rent vann, gjerne tilsatt litt salt og sukker, for eksempel i form av Gem. Melkesyretablet­ter og kulltabletter som mange har stor tro på, har dessverre ingen dokumentert effekt. Stoppende medisiner som Imodium stanser tarmbevegelsene og gjør at sykdomsfremkallende bakterier blir værende lenger i tarmene. Imodium bør helst ikke brukes ved akutt mageinfeksjon, men kan være redningen på lange bussturer, eller på flyreisen hjem.

Salmonella og andre sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter kan finnes i kjøtt-, egg- og melkeprodukter såvel som i ubehandlet drikkevann, og infeksjoner med slike smittestoff kan være ganske alvorlige. Symptomene er kraftig diare, magesmerter og magekramper. Søk lege, ofte behøves sykehusbehandling.

Når det gjelder hotell og restauranter i storbyer og på de store turiststedene, kan du som regel spise trygt. Men utenfor allfarvei gjelder regelen  "Kok det, skrell det eller glem det." Rå frukt og grønnsaker (skrellet!) er bra. Nykokt og nystekt mat er trygg, men vær forsiktig med melkeprodukter, salater og retter som inneholder rå egg. Husk at reker er en av de vanligste årsakene til matforgiftning både hjemme og ute.

Spis aldri matvarer som tilbys på stranden. Drikke, mat eller iskrem som selges har ofte ikke noe varemerke og kvaliteten kan variere. Ta heller med drikke og niste i en kjølebag, eller ta et avbrudd i solingen og finn en hyggelig restaurant. Er du i tvil om hygienen der du velger å spise, så ta en tur på toalet­tet. Er det rent og pent der, er trolig kjøkkenet rent også. Nordmenn er vant til renslighet, men vent ikke å møte samme standard over alt i verden. Desto viktigere er det at du holder deg selv ren, pass særlig på å vaske hendene ofte. En pakke våtservietter kan være lurt å ha i håndvesken.

Se opp for glatte fliser og hvasse kaktusnåler

- Farene lurer ofte der vi minst venter det.

- Ja, i mange land brukes for eksempel keramikkfliser på gulv, fortau og offentlige plasser. Særlig når disse flisene blir våte, som på badet, eller når det har regnet, blir de svært glatte. Har du hastverk er det lett å gli og skade seg, forstuede og brukne armer og bein er en vanlig årsak til at turister søker lege, særlig i Middelhavslandene og på Kanariøyene. Sko med gummisåle, og god tid, er din beste foran­staltning. Skulle uhellet likevel være ute, får du samme slags hjelp som hjemme. 

- Hva gjør jeg hvis jeg stikker meg på kaktuser?

- Ufrivillige møter med Sydens praktfulle kaktuser har fått skjebnesvangre følger for mange turister. Noen er nysgjerrige og må røre ved, ta en avlegger eller forsøke å plukke  kaktusfiken, andre ramler ufrivillig over disse ugjestmilde plante­ne. Resultatet blir nåler i fingre og andre legemsdel­er. Greier du ikke å fjerne nålene selv, har legen på stedet et sinnrikt og effektivt lite instrument for dette formålet, så nøl ikke med å søke hjelp, kaktusnåler kan forårsake leie infeksjoner hvis de ikke blir fjernet.

Soling - ta dine forhåndsregler

- Hva kan jeg gjøre for å unngå solforbrenning?

- Smør deg med solkrem minst en halvtime før du går ut i solen. Det for sent å begynne å smøre seg når du har tatt plass på stranden eller ved bassenget, i så fall er du ubeskyttet mot solen den første halvtimen. En vidbremmet solhatt og lette, dekkende klær gir den beste solbeskyttelsen.

Er solbrentheten et faktum, finnes det en rekke gode etter-sol-kremer som inneholder kamille eller aloe vera, spør på det lokale apoteket. Får du tak i friske blader av aloe vera-planten, er saften fra disse fin til å smøre på huden. Sjøbad lindrer også solbrenning.

Skyll deg etter badet

- Mange får svie og kløe i huden etter å ha badet i svømmebasseng. Hvordan unngår man det?

vanlig plage, særlig hos barn fordi de ofte har hodet under vannet. Skyll derfor øregangene under dusjen når du kommer opp fra bassenget. Skulle uhellet likevel være ute, kan du dryppe øret med antiseptisk væske som du får kjøpt på det   - Vask deg grundig under dusjen etter at du har vært i bassenget. Mange tror de har fått allergi når huden blir rød og prikket, men årsaken er de sterke kjemikaliene i vannet som en hel del reagerer på. Derfor er det viktig å ta en ordent­lig dusj før du legger deg i solen igjen. Infeksjon i øregangene er en lokale apotektet. Øregangsbetennelse må ikke forveksles med mellomørebetennelse som vanligvis kommer sammen med forkjølelse og feber. Ved mellomørebetennelse kan det gå hull på trommehinnen, og i så fall kan det være farlig å skylle med vann.

På stranden

- Hvordan forholder jeg meg hvis jeg helst vil bade der det ikke er så mange mennesker?

- Går du til en strand utenfor alfarvei, så forhør deg med lokalbefolkningen om strømforholdene, og meld fra på hotellet eller til noen du kjenner om at du drar og når du kommer tilbake. Hvert år omkommer badegjester på grunn av bølger, strømmer og uvettig stuping og hopping, og det finnes strender som ser fine ut ved lavvann, men kan bli vanskelig å komme fra ved høyvann. 

Her er en tommelfingerregel: Merk deg vinkelen på en sandstrand. Hvis det skrår jevnt utover er bølgene ingen fare, men jo brattere strandvinkel, desto høyere bølger.

Mange strender har badeflagg. Selv om bølgene ikke virker særlig høye når det røde flagget er oppe, kan det bety farlige understrømmer - så respekter flaggene.

Det burde være en selvsagt ting å sjekke hvor dypt vannet er før man stuper uti, men stadig stuper eller hopper noen i barnebassen­g, på det grunneste i store basseng eller fra klipper - uten å sjekke bunnfo­rholde­ne. I beste fall slipper de med skrekken, et slag eller noen småkutt, men ofte går det atskillig verre.

Visse parasitt-larver kan finnes i fuktig sandjord, og derfra trenge seg gjennom naken hud.  Man bør derfor unngå å legge seg direkte på sanden eller i graset når man soler seg.  Det er også et godt råd å bruke badesko både ved bassenget og på stranden. Da glir du ikke så lett, og du er beskyttet mot både parasitter og glasskår!

Farer i vannet

- Hvilke farer kan lure i vannet?

- Det er det alltid lurt å spørre lokalbefolkningen om. I sjøen finnes mange varianter av fjesinglignende fisk, sjøpiggsvin og brennmaneter som kan gi store ubehag. De siste er vanlige både hjemme og i utlandet, men hjelpen er nærmest ute: hell over vodka eller annen sprit og gni, det nøytralise­rer og lindrer. Legen kan også gi antihistamin eller kortison. Bilharzia-parasitten (Schistosoma) finnes i tropiske innsjøer og elver, ikke minst i Afrika. Mikroskopiske larver kan lett trenge inn i kroppen gjennom intakt hud i forbindelse med bad eller vading i ferskvann. Etter noen år kan egg fra voksne bilharzia- parasitter utløse kronisk betennelse i blære, tarm og lever. Særlig bør barn beskyttes mot slik smitte.

Solstikk og heteslag

- Hva er egentlig solstikk eller heteslag?

- Det er når kroppen blir overopphetet samtidig som man får for lite væske. Symptomene kan være hodepine, oppkast og besvimelse. Hos små barn og eldre fungerer kroppens termostat litt dårligere enn hos andre, derfor er de mest utsatt.

For å unngå heteslag, er det lurt å drikke mye, bruke en bredbremmet hatt i solen, kle seg svalt og sørge for å kjøle seg ned iblant.

Har man symptomer på heteslag, kan man kjøle seg ned med våte håndkle og drikke rikelig.

Lopper og lus  

- Hva med lopper og lus?

- Reiser du på landsbygda i land med dårlig hygiene, er det lurt å ha med en lakenpose. Rist alltid klær og sko før du tar dem på om morgenen.

- Er det andre smådyr jeg bør se opp for?

- Flått eller skogbjørn i kystområder kan gi infeksjon som må behandles med antibiotika. Fjern flåtten, vask bittstedet og søk lege hvis bittstedet blir betent.

Kjenn dine grenser

- Hva gjør jeg hvis en utenlandsk lege foreslår en behandling jeg er skeptisk til?

- Kjenn dine grenser; du kan sette ned foten og si nei, dette vil jeg ikke være med på, også  hvis legen forslår en behand­ling du ikke er enig i. Ofte kan det være lurt å konferere med din egen lege i Norge, eller med et norsk sykehus hvis du er i tvil. 

Må du ha blodoverføring i tropiske strøk, er det en fordel om en i reisefølge kan gi blod - etter en forlikelighetstest. Smittefaren, særlig for smittsom leverbetennelse og HIV, kan være betydelig på enkelte sykehus hvor laboratoriekontrollen med giver-blod ikke er tilfredsstillende.

Etter at du er kommet hjem

Har du brukt malariamedisin, så fortsett med den så lenge som legen har bestemt.

De fleste sykdommer har en inkubasjonstid, dvs. tiden fra du ble smittet til sykdommen bryter ut. Enkelte sykdommer, f.eks. malaria, kan i sjeldne tilfeller gi symptomer først flere måneder etter hjemkomsten.

Hvis du blir dårlig etter at du er kommet hjem, og særlig om du har feber eller frysninger, bør du straks oppsøke lege. Fortell hvor du har vært, og hva du evt. tror kan være årsak til plagene dine.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2000

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook