Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sykdommer i hodebunnen

Håret utvikler seg fra hårrøttene i hodebunnen. Oppstår det forstyrrelser eller sykdom i disse røttene, kan det påvirke hårets vekst og utvikling. Noen sykdommer utvikler seg bare i hodebunnen, men oftest er de en del av hudsykdommer som også finnes andre steder på kroppen, for eksempel eksem og psoriasis.

Slike plager er mange ganger verst om høsten og vinteren og forsvinner gjerne om våren og sommeren.

Det er få som kjenner håret og hodebunnen vår så godt som frisøren, og får man plager med hodebunnen, vil de fleste av oss først henvende seg dit.

- Frisøren har en enestående mulighet for å oppdage sykelige forandringer i hodebunnen, sier professor dr. med. Ole Fyrand. -Det er derfor viktig at frisører og hudleger har et godt samarbeide - og at vi utveksler erfaringer.

Flass

Flass er så vanlig at det nesten må regnes som normalt.

Friske barn har sjelden flass, tenåringer har det ofte - og ved 20-årsalderen er det svært vanlig. Etter 50 år er flass en sjeldenhet.

- Hva er årsaken til flass?

- Hormoner spiller en rolle. Noe som forklarer hvorfor vi får mest flassing i pubertetstiden. Men sannsynligvis er flassing et samspill av flere faktorer. Soppen pityrosporum ovale spiller en viktig rolle ved vanlige flassplager. Den forekommer normalt på huden over hele kroppen, men hos personer med flass finnes det mer av den enn hos andre. Hos disse reagerer huden i hodebunnen mot soppen. Det dannes flere celler i huden og de avstøtes raskere, noe som forklarer flassdannelsen. Flass kan ikke forebygges, men hvis plagene ikke er for store, kan tilstanden holdes i sjakk med regelmessig bruk av mild sjampo. Når håret vaskes, forsvinner det vanlige flassproblemet for så å dukke opp igjen etter noen dager.

I mer hardnakkede tilfeller kan man bruke flass-sjampo som selges reseptfritt på apotek. I tillegg kan man også få et tjæreholdig hårvann som masseres inn i hodebunnen om kvelden og skylles ut om morgenen. Blir det riktig ille, bør man søke lege og få resept på mer effektiv flass-sjampo.

- Hvordan virker disse flass-sjampoene?

- De fjerner en rekke mikroorganismer, særlig pityrosporum ovale som altså synes å være en av hovedårsakene til flassplager. Noen av de reseptfrie sjampoene er tilsatt tjære som kan øke fettdannelsen i håret og få det til å kjennes "stivt og rart". Hverken de eller det tjæreholdige hårvannet bør brukes oftere enn 1-2 ganger pr. uke.

Rød hodebunn

Rød, kløende hodebunn er en svært vanlig plage, og årsaken kan være mange ulike sykdommer.

Lette tilfeller kan skyldes nedbrytningsprodukter i hudens talglag - som ved flassdannelse. Behandlingen består i regelmessig hårvask med vanlig sjampo, evt. med tjæretilsetning. I noen tilfeller kan legen foreskrive et kortisonholdig hårvann.

I mer alvorlige tilfeller kan man få grålige fete og tykke flasspartier - noe som er typisk ved for sterk talgutskilling (seborreisk eksem). Det samme kan forekomme i øyenbryn og vipper, ved roten av nesevingene og på brystet. Tilstanden er arvelig disponert. Behandlingen er den samme som beskrevet over, men mer intens.

Psoriasis

Psoriasis gir også rød hud med sølvhvite, tørre og kløende flassområder i hodebunnen, særlig bak ørene. Ofte finnes utslettet også andre steder på kroppen.

- De fleste med psoriasis har allerede vært i kontakt med lege og fått råd og medisiner. Psoriasis i hodebunnen behandles med avflassende håroljer med salicylsyretilsetninger. Det er viktig at ikke hodebunnen irriteres med kløing; flasset skal løsne og falle av av seg selv - ved irritasjon av hodebunnen blir flass- og kløeplager verre.

Infeksjoner

Sykdommer som eksem, serborre, psoriasis kan gi sterk kløe. Hvis hodebunnen klores opp, mister huden sin naturlige beskyttelse mot bakterier og er mer utsatt for vanlige pussbakterier - den hyppigste årsaken til bakterieinfeksjoner i hodebunnen (brennkopper).

Symptomer som pussdannelse, væsking, kløe og sammeklistring av håret bør få en til å søke lege. Antibiotika er vanlig behandling - etter at det først er tatt en bakterieprøve for å bestemme hva slags bakterie som er årsaken. God hygiene i behandlingstiden er viktig, pussbakterier er meget smittsomme.

Soppinfeksjoner er ikke lenger så vanlig som tidligere da hygienen var dårligere. Men en pussansamling i hodebunnen, små avbrukne hårstumper eller rød, flassende irritert hodebunn bør vekke mistanke om sopp og få en til å søke lege. Soppen lar seg lett påvise i mikroskop. Tilstanden behandles med soppdrepende medikamenter.

Lus

Lus har fulgt menneskene trofast opp gjennom historien. Det har utviklet seg tre forskjellige typer, og de har erobret hvert sitt område av menneskekroppen: hodelus har inntatt hodebunnen, flatlusa kjønnshårene og kleslusa trives best i sengetøy og klær. Til alle tider har også menneskene forsøkt å kvitte seg med denne lille snylteren ved hjelp av forskjellige urter; blant annet farget de håret med henna som gjorde hårstråene glatte så luseeggene ikke kunne feste seg til dem.

Hodelus overføres ved direkte kontakt, eller via luer, kammer og børster. Lusa er 3-4 mm lang og nesten umulig å få øye på, men det man kan se er eggene som fester seg med en egen limsubstans til hårstråene. Lusa sprøyter spytt inn i huden for at blodet ikke skal levre seg - og suger det så ut. Huden reagerer allergisk på lusespyttet, og det er dette som gir kløen ved et luseangrep. Kløen er sterkest bak ørene og i bakhodet.

- Bør man søke lege om men har mistanke om lus?

- Ikke nødvendigvis. Luseeggene kan man se med godt lys og evt. et forstørrelsesglass. På apoteket får man instruktive brosjyrer og reseptfrie midler, evt. kan man henvende seg til helserådet, svarer professor dr. med. Ole Fyrand.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook