Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sykehusinfeksjoner kan forebygges

Spesialist i infeksjonssykdommer Stig Harthug intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Mellom 5 og 10 prosent av de som ligger inne på norske sykehus får en sykehusinfeksjon. Pasienten kan bli infisert med sine egne bakterier, eller smitte kan overføres fra pasient til pasient, oftest via helsepersonell. Effektive infeksjonsforebyggende tiltak blant helsepersonell kan redusere sykehusinfeksjonene med 30 – 50 prosent, men det finnes også en del ting den enkelte pasient kan gjøre for å beskytte seg.

- Store nasjonale undersøkelser som har vært gjort de siste årene, viser at ca. 6,5% av alle pasienter på norske sykehus får en sykehusinfeksjon. De vanligste er urinveisinfeksjoner, lungebetennelse, kirurgiske sårinfeksjoner og blodforgiftning. Til sammen utgjør disse fire gruppene omtrent ¾ av alle sykehusinfeksjoner, sier overlege dr. med. Stig Harthug, avdelingsleder ved Avdeling for sykehushygiene, Haukeland Universitetssykehus. - Urinveisinfeksjoner er kanskje mer plagsomt enn farlig. Lungebetennelse rammer helst eldre personer som må holde sengen lenge. Kirurgiske sårinfeksjoner (infeksjoner etter operasjoner) kan ramme alle opererte, men er vanligst blant personer som har en infeksjon fra før. Blodforgiftning skyldes ofte selvsmitte og er den alvorligste infeksjonstypen.

Infeksjon med egne bakterier

- Hvorfor er risikoen så stor på sykehus der vi tror at alt er så rent?

- Hovedårsaken er at pasienter i sykehus er generelt mer mottakelige for infeksjoner enn befolkningen for øvrig. Og når mange mottakelige pasienter samles på ett sted, øker risikoen for smitteoverføring. Mange infeksjoner oppstår ved at pasienter blir infisert med egne bakterier. Et eksempel på dette er urinveisinfeksjon der undersøkelser har vist at over 80 prosent av infeksjonene skyldes pasientens egne tarmbakterier. Et annet eksempel på at pasienter får infeksjoner med egne bakterier er lungebetennelse hos respiratorpasienter. Her er det ofte tarmbakterier som gulpes opp i halsen, og deretter kommer ned i luftveiene. Bakterieoverføring kan også skje fra pasient til pasient via helsepersonell.

- Vil det si at sykehusinfeksjoner skyldes dårlig kvalitet på helsetjenestene?

- Det er nok til en viss grad riktig, men uansett hvor gode vi blir, vil vi ikke kunne forhindre alle sykehusinfeksjonene. Risikoen for sykehusinfeksjoner kan reduseres betydelig når helsepersonell anvender de kjente forebyggingstiltakene vi har. Fra store vitenskapelige undersøkelser vet vi at når vi sammenligner det å ikke foreta seg noe for å hindre infeksjoner – med det vi i dag vet er effektive infeksjonsforebyggende tiltak - så kan vi redusere sykehusinfeksjonene med ca. 30 – 50 %.

- Hvilke forebyggende tiltak er det snakk om?

- Det aller viktigste er sannsynligvis god håndhygiene. Hendene spiller hovedrollen når det gjelder overføring av smitte fra pasient til pasient, korrekt håndhygiene kan derfor minske risikoen for infeksjoner. Tidligere snakket man mest om håndvask, men i dag snakker vi mer om hånddesinfeksjon som ett av de viktigste standardtiltakene. I dag utføres det med et alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel som man påfører hendene før og etter kontakt med hver pasient. Det finnes vitenskapelig belegg for at dette er et svært viktig tiltak.

Ikke så nøye med gulvvasken

- Hva med gulvvasken – er det ikke viktig at sykerommene holdes rene?

- Det er få infeksjoner som skyldes smitte fra miljøet. Derfor er det faktisk ikke så nøye med gulvvasken som man skulle tro, litt skitt og støv i krokene betyr ikke så veldig mye for sykehusinfeksjoner. Når vi som er fagpersoner sier dette, blir vi ikke tatt helt riktig på alvor av mange, for mange er veldig opptatt av at infeksjoner har med skitt å gjøre, men det finnes altså få holdepunkter for at alminnelig skitt innenfor rimelighetens grenser representerer noen helserisiko. Vanskelig å forstå for folk flest kanskje – men slik er det.

Luftbåren smitte

- Hva med smittestoffer i luften?

- Dette er noe som det har vært veldig mye fokus på i de senere år, bl.a. smitte i fly. Her er det to viktige ting som ofte blir blandet sammen. Det ene er dråpekontaktsmitte; de dråpene som skilles ut fra nese og munn når vi snakker, hoster eller nyser. Mange infeksjoner, for eksempel forkjølelse og influensa smitter gjennom slik dråpekontakt. Men dråpene kommer aldri særlig langt av gårde, rekkevidden er bare på halvannen meter. Den andre er luftbåren smitte som kan spres svært langt - i luften eller gjennom ventilasjonsanlegg. Det handler om smittepartikler som er så små at de kan holde seg svevende i luften veldig lenge. De to beste eksemplene på slik smitte er tuberkulose og vannkopper. Det finnes godt dokumenterte eksempler på at det i sykehus er overført smitte med tuberkulose og med vannkopper over lengre avstander – i motsetning til de vanligste sykehusinfeksjonene (urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, blodforgiftning og lungebetennelse) som ikke overføres gjennom luften.

Slik kan du beskytte deg

- Hva kan jeg som pasient gjøre for å beskytte meg mot sykehusinfeksjoner?

- Det er av betydning at pasienter sørger for normal personlig hygiene, det vil være med å redusere risikoen for sykehusinfeksjon. I forbindelse med operasjoner er det svært viktig at man så tidlig som mulig etterpå, kommer seg opp og ut av sengen. Å bruke brystkassen for å puste på normal måte hindrer lungebetennelse – man puster nemlig mye dårligere når man ligger. For å hindre urinveisinfeksjon, er det av stor betydning å late vannet på normal måte så raskt som mulig etter et inngrep.
Når man ligger på operasjonsbordet er man prisgitt helsepersonell, så her er det lite man selv kan gjøre. I en del tilfeller gis det forebyggende antibiotikabehandling før inngrep der man vet at slik forebygging har effekt. Ellers er det viktig at inngrepet foregår så raskt som mulig, og at det kirurgiske arbeidet utføres av dyktige fagfolk.

- Kan jeg gjøre noe for å forebygge blodforgiftning?

- Blodforgiftning skyldes ofte at bakterier kommer inn i blodet, for eksempel ved at man har en infeksjon et annet sted på kroppen – og at bakteriene derfra kommer over i blodbanen. Det er dette som kalles for bakteriell blodforgiftning eller sepsis, og symptomene er frysebyger og feber når bakteriene sprer seg gjennom blodet. Vet du at du har en infeksjon et annet sted på kroppen, kan blodforgiftning forebygges ved at infeksjonen behandles før operasjonen. I noen spesielle tilfeller anbefales også en spesiell form for kroppsvask før et inngrep. Det vi vet sikkert, er at infeksjoner andre steder i kroppen gir øket risiko i forbindelse med kirurgiske inngrep, sier Stig Harthug. – Hvorfor det er slik, finnes det ikke noe enkelt svar på, her tror jeg mange faktorer spiller inn. Men dette har vi tatt konsekvensen av; planlagt kirurgi på pasienter som har tegn på infeksjoner blir utsatt til infeksjonen er behandlet og under kontroll.

- Hvordan kan sykehusinfeksjoner behandles?

- De aller fleste kan behandles med ulike former for antibiotika.

Publisert: 04.11.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook