Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Aldring, syn og omgivelser

Med økende alder skjer det for de aller fleste en forringelse av synet. Dette kommer til uttrykk på flere måter i vår praktiske hverdag. Allerede fra 40-årsalderen vil mange merke at de behøver mer lys enn tidligere og at man kanskje har fått behov for briller. De som allerede bruker briller, vil oppleve at de må endre styrken på glassene i brillene sine.

Siden eldre mennesker vil ha visse karakteristiske forandringer i synssystemet, er det viktig å tilpasse de omgivelsene man skal ferdes i til disse endrede synsmessige forutsetningene. På denne måten vil funksjonsevnen for mange eldre mennesker bedres og hverdagen deres bli bedre.

Synsforandringer

Når vi omtaler synsevnen, bruker vi vanligvis uttrykket synsskarphet. Begrepet er et uttrykk for hvor nært man må ha en gjenstand av en bestemt størrelse for å kunne se hva det er. Synsskarpheten ser ut til å øke frem mot 20-årsalder og svekkes langsomt mot 50-årsalderen. Deretter reduseres synsskarpheten sterkere, og forandringene blir markant endret etter 70 år.

Siden linsen vokser langsomt gjennom hele livet og blir stadig tykkere på midten, får dette konsekvenser for lysbrytningen. Fenomenet er også avgjørende for linsens evne til å innstille seg (akkomodasjon) slik at gjenstander kan ses skarpt i ulike avstander. Konsekvensen er at vi vanligvis blir mer "langsynte", og må ha gjenstanden på lengre avstand for å kunne se den klar. Tilstivningen av linsen er for de fleste av oss avsluttet i løpet av 50-årene og har etter denne alder ikke lenger muligheten til å forandre krummingen. Ytterligere brytningsfeil kan oppstå i det såkalte glasslegemet pga. endringene i struktur og sammensetning. En gradvis gulfarging av linsen gjør dessuten at det blir stadig vanskeligere å skille mellom blå og grønne farger.

De normale endringene i synsskarphet med økende alder kan i de fleste tilfeller kompenseres med riktig tilpasning av briller. Disse må imidlertid tilpasses den avstand oppgaven krever.

For å se en gjenstand må den ha en viss kontrast mot bakgrunnen. Undersøkelser av eldre menneskers synsskarphet under gode kontrastforhold, vil vanligvis ikke fortelle noe om evnen til å oppdage gjenstander under dårlig kontrastforhold som tåke, skumring, regn og lignende Sammenligninger viser at eldre (75 år) behøver om lag 2 - 3 ganger høyere kontrast enn unge (20 år), for å oppdage en gjenstand eller skille mellom to gjenstander. Ettersom kontrasten kan endres ved hjelp av farger og belysning av gjenstand og bakgrunn, kan denne utnyttes effektivt for å bedre synsforholdene for svaksynte.

Synets evne til å innstille seg på mørke (mørkeadaptasjon) gjennomgår en forandring som innebærer at prosessen tar lengre tid. En 70-åring bruker for eksempel dobbelt så lang tid på å tilpasse seg samme mørke som en 40-åring, og 3 ganger så lang tid som en 20-åring. Samtidig heves terskelen for belysning som må til for at en gjenstand skal ses. Man har beregnet at bare 1/3 av det lyset som når netthinnen på en 20-åring, når til hinnen på en 60-åring. Forholdet har sammenheng med at linsen slipper gjennom mindre lys - samt pupillens reduserte diameter. En konsekvens er at man i høy alder må regne med ikke å kunne identifisere gjenstander som yngre kan identifisere under dårligere belysningsforhold. Bedre belysning og kontrast vil lette oppfattelsen. Imidlertid vil det faktiske lysbehov variere sterkt i samme gruppe p.g.a. store variasjoner i synsskarphet blant eldre.

Endringene i hornhinnens overflate og i linsens gjennomskinnelighet gjør at lysbrytningen i øyet lettere fører til blending hos eldre. Både lys fra siden, "strølys" og motlys vil p.g.a. disse brytningsfeilene lett forstyrre synsbildet, og blending vil oppstå. Problemene vil være særlig uttalte i forhold til motlys ved for eksempel lav høst/vintersol.

Synsfeltet, som betegner hvor langt ut til siden man kan se når man holder blikket rett fremover, snevres også inn med alderen. En regner med at synsfeltet innsnevres fra ca. 170grader i unge voksne år, til om lag 140grader i 50-årsalderen. Slik innsnevring kan når utfallet ikke er for stort eller omfatter de sentrale delene av synsfeltet, stort sett kompenseres ved at man i stedet beveger blikket og evt. hodet. Imidlertid kan det være viktig å få eldre mennesker med synsfeltutfall til å blir fortrolige med det faktiske synsfelt og gi dem konkrete råd om hvordan de skal kunne kompensere for tapet.

Praktiske konsekvenser

Den generelt nedsatte synsskarphet, økt følsomhet for blending og det økte lysbehov har konsekvenser for hvordan synsmiljøet bør tilrettelegges.

Generell belysning

Siden terskelen for å oppfatte lys forhøyes med alderen, må lysnivået økes for å sikre at gjenstander overhodet blir sett. Det tar også lengre tid for eldre å tilpasse seg et skifte fra høyere til lavere belysningsstyrker. Det er også av denne grunn viktig at det i tillegg til punktbelysning også er god almenbelysning. Da øyet tilpasser seg middelbelysningen i synsfeltet, vil store variasjoner i belysningsstyrken i rommet gjøre øyet dårlig tilpasset de sterkt belyste og svakt belyste områdene i rommet. Den beste tilpasningen oppnås derfor ved god spredning på den generelle belysningen.

Endringene i tilpasningsevnen til skiftende lysforhold tilsier at man bør unngå for store forskjeller i belysningsstyrke. Der dette er vanskelig må en legge vekt på å gi seg tid nok til fullstendig å tilpasse seg nye belysningsforhold når man går fra et rom til et annet.

For synskrevende aktiviteter som lesing og håndarbeid, er den generelle belysningen ofte ikke tilstrekkelig. Økt belysning kan, som vi tidligere har sett, skape så store blendingsproblemer at orienteringssynet svikter. Mest effektivt er regulerbar punktbelysning, evt. med tillegg av spesielle optiske hjelpemidler (som lupelampe osv.).

Det må imidlertid understrekes at det ikke er tilstrekkelig med økt belysning. En må også bedre kontrastforholdene. Økt belysning øker samtidig faren for blending fra glatte reflekterende flater som bordplater, gulv, bilder osv., og kan lett gi et kaldt preg og virke utrivelig.

Kontrast

Eldre mennesker trenger vesentlig større kontrast mellom gjenstand og bakgrunn for å identifisere en gjenstand. Økes kontrasten og belysningen over et visst nivå, reduseres også forskjellene mellom eldre og yngre personers synsskarphet betraktelig. Den generelle effekten av kontrastøkning vil være positiv for alle, uansett synsskarphet.

Kontrastbedringer kan oppnås ved at gjenstanden og bakgrunnen har forskjellig farge eller er ulikt belyst. Siden forskjellige overflater reflekterer lyset forskjellig, vil sammenstillinger basert på dette prinsippet kunne gi bedre identifisering av objekter. Det er for eksempel lettere å se et mørkt teppe mot et lyst gulv enn et lyst teppe mot et lyst gulv. Kontrasten bedres også ved å variere belysningsvinkelen. Inntil visse grenser kan man si at jo større kontrasten er, desto bedre er synsforholdene.

Blending

De aldersrelaterte forandringer i hornhinnen, linsen og glasslegemet fører til økt spredning av lys i selve øyet og til områder på netthinnen slik at netthinnebildet forstyrres. Eldre mennesker kan derfor være utsatt for blending i lysmiljøer som er uproblematiske for yngre. Blending behøver imidlertid ikke oppleves som ubehagelig for å virke synsnedsettende. Personer med grå stær har spesielt høy blendingsfølsomhet. Blending virker ikke bare synsnedsettende når det gjelder detaljsynet, men ødelegger også orienteringssynet. Blending kan dermed være en kilde til orienteringsmessige feilvurderinger som kan gi opphav til ulykker.

Reflekser fra blanke overflater og lyskilder utgjør de viktigste kildene til blending. Økt almen- og punktbelysning er, ved siden av lys fra store vindusflater, vanlige blendingskilder for mange eldre. Siden allmennbelysningen også kan føre til blending, kreves det avveininger når man skal bedre eldres synsskarphet ved å øke den generelle belysning.

Både i institusjoner og private hjem oppstår problemer p.g.a. blending. Bortfall av orienteringssynet kan gi opphav til ulykker under slike betingelser. Man kan for eksempel trå feil i en trapp der man er utsatt for blending fra vinduer eller gulv. Det samme kan skje på flate gulv med tap av balanse som følge. I prinsippet kan man senke belysningen for å opprettholde orienteringssynet. Når mange eldre mennesker holder relativt lave belysningsnivåer i hjemmet sitt, kan dette kanskje være et fornuftig kompromiss - en unngår blending og sikrer orienteringsevnen på bekostning av detaljsynet. Reduksjoner i detaljsynet kan kompenseres av et godt minne og mange års erfaring med hvor gjenstander befinner seg.

Orientering

Synssystemet er avgjørende for effektiv orientering i omgivelsene. Dette gjelder særlig i omgivelser som er nye eller der man ferdes sjelden. Når det gjelder miljøer vi er godt kjent med og det ikke skjer forandringer i de fysiske omgivelsene og de viktigste orienteringsmerkene er til stede, vil de fleste kunne klare seg godt hjemme.

Nyorientering vil stille helt andre krav. For å kunne finne frem i for eksempel offentlige bygninger, er det nødvendig å ha tilgang på informasjon om kontorers beliggenhet og trappers, heisers og opplysningstavlers plassering. Videre er man avhengig av å kunne lese dørskilt etc.

Dette er ofte godt ivaretatt i store uoversiktlige offentlige bygninger som sykehus og lignende, der man også av hensyn til normaltsynte er nødt til å gjennomføre omfattende skilting. Imidlertid kan informasjonsmengden bli stor og "uhåndterlig". Visuell informasjon som legges til rette for svaksynte og eldre, vil vanligvis gi gode synsbetingelser også for normaltseende. For mennesker som i høy alder blir nødt til å leve i nye omgivelser som aldershjem eller sykehjem, er det viktig at omgivelsene tilrettelegges m.h.t. lysforhold for dermed å redusere den mentale belastningen stadig nyorientering krever og for å lette orienteringen i miljøet.

I dagligvarehandelen er de fleste butikker etter hvert basert på selvbetjening med lange hyllerader der ulike varer er plassert. Markeringer av varegrupper er gjerne basert på store skilt over reolene som kan være vanskelig å lese fordi de ikke har god kontrast mellom skrift og bunn. Prislappene er ofte vanskelig å tyde, bl.a. fordi de er små og basert på punktskrift. For å gjøre bruk av offentlige transportmidler, er man avhengig av å kunne tyde informasjone om rutenummer og bestemmelsessted og å lese informasjon om avgangstider. Slik informasjon stiller synskrav som ofte går ut over det man kan forvente av mange eldre og svaksynte.

Mye av denne typen informasjon kan bedres ved å øke skriftstørrelsen, skjerme blendingskilder og bedre kontrastforholdene. Likeledes bør man organisere informasjonen slik at for eksempel ikke mengden blir til hinder for å orientere seg.

For å lette orienteringen i bygninger kan en legge vekt på å utforme romplaner slik at dører, trapper osv. begrenser og letter valgmuligheter og gjør at de blir letter å identifisere.

Avslutning

Siden menneskers behov varierer sterkt, må tilpasningen av omgivelsene ta utgangspunkt i den eldres egne behov. Ved siden av personens egen motivasjon, vil omgivelsene vedkommende lever i være avgjørende for hvor lett de forhold som har betydning for synet kan endres.

Dessverre er det ofte slik at selv ikke de som har det daglige ansvar for pleie og omsorg for mange eldre, er klar over hvilken rolle omgivelsene spiller for synsfunksjonen. Dette kan henge sammen med at de selv har relativt god synsevne og kan fungere godt under til dels svært dårlige og varierende synsbetingelser. Det kan derfor være vanskelig å tenke seg at forhold en selv vurderer som "vanlige" og uproblematiske, kan virke funksjonshemmende på en synssvekket eldre. Dessuten vil ofte endringer i funksjonsnivå gjerne bli satt i sammenheng med den generelle aldringsprosessen - mens en ikke tenker på at svekket syn kan være årsaken.

Når man foretar endringer i synsbetingelsene, må målet være et miljø som de eldre både skal fungere og trives i. Et "riktig" synsmiljø kan bli kaldt og sterilt hvis det ikke tas hensyn til hvem som skal oppholde seg der.

Det er all grunn til å understreke at en forutsetning for å lykkes med endringer i synsmiljøet, er at miljøets brukere akseptere og er med på utformingen av det. .

Tekst: psykolog Kolbein Lyng

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook