Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tanngnissing og pressing

Professor Trond Berge intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

Våkner du om morgenen og er sliten og øm i kjevemuskulaturen? Da kan det være du gnisser eller presser tenner mens du sover. Det finnes behandling som kan fjerne gnissing og pressing, og det finnes måter å avlaste den spente kjevemuskulaturen på.

- Tanngnissing skjer som oftest ubevisst og mens vi sover. Når vi gnisser tenner gnir vi tennene i underkjeven mot tennene i overkjeven. Ved tannpressing biter vi tennene sammen uten å bevege kjevene. Tannpressing kan skje både i våken og sovende tilstand, sier professor i odontologi, Trond Berge som er ansatt på Odontologisk Institutt, Universitetet i Bergen. Studier viser at tanngnissing som oftest forekommer i søvnfaser hvor vi går fra dyp søvn til nesten våken tilstand. I disse fasene jobber muskulaturen rundt kjevene ubevisst. Den medisinske betegnelsen på gnissing og pressing av tenner er bruxisme.

- Hvor vanlig er det å gnisse tenner?

- Det er svært vanlig å gnisse eller presse tenner. 10 – 20 prosent av befolkningen vet om at de gnisser tenner. Ofte er ikke den som gnisser selv klar over det, men den som vedkommende deler seng med forteller gjerne om gnissingen. Omkring hver femte voksen presser tenner i våken tilstand, eller mens de sover. I de aller fleste tilfellene gir gnissing eller pressing av tenner ingen alvorlige symptomer. De fleste som gnisser eller presser tenner gjør dette periodevis. Det kan gå over en måned eller et halvt år, for deretter å avta eller å opphøre i lang tid.

- Hvorfor gnisser eller presser vi tenner?

- Tidligere trodde vi at bruxisme kom av at tennene i over- og underkjeven ikke passet sammen. I dag vet vi at dette ikke er tilfelle. En tid var oppfatningen at den som presset eller gnisset tenner gjorde dette fordi vedkommende hadde innestengt aggresjon eller andre følelsesmessige forstyrrelser. I dag mener vi at årsaken til bruxisme er mer sammensatt enn som så og at det er vanskelig å finne en enkel årsaksforklaring. Stress kan være en medvirkende faktor.

- Hvem er i risikosonen?

- Både kvinner og menn er utsatt for å få bruxisme, men den typiske bruxist er unge kvinner i alderen 30+. Dette er ofte kvinner som ”biter tennene sammen” for å klare det vi i dag kaller ”tidsklemmen”. Det er sjelden at tannpressing og gnissing forekommer hos ungdom eller eldre mennesker.

- Hva med barn?

- Det er ikke uvanlig at barn gnisser tenner. Vi ser i noen tilfeller helt små barn, utstyrt med bare noen få melketenner, gnisser tenner. Det er helle ikke uvanlig at barn gnisser i alderen hvor de skifter fra melketenner til blivende tenner. Dette er helt normalt og gir ingen grunn til bekymring.

Symptomer

- Når en person kun gnisser tenner får en ofte ikke andre symptom enn at tennene slites fortere ned enn normalt. Det kan være tannlegen oppdager at tennene, spesielt fortennene, er kortere enn hva som er normalt for alderen.
Tannpressing derimot kan gi symptomer som:

  • spenningshodepine
  • trøtthet eller ømhet i kjevene
  • lyd fra kjeveleddene når en tygger
  • problemer med å gape høyt
  • diffuse ”vondter” i en eller flere tenner

Alle disse symptomen kommer som følge av at den som presser belaster kjevemusklaturen slik at spenninger oppstår, på samme måte som at overbelastning av andre muskelgrupper kan føre til hodepine, nakkesmerter og ryggproblemer.

- Hvem kan hjelpe?

- Har du mistanke om at du gnisser eller presser tenner kan du oppsøke en tannlege. Han eller hun kan gjøre en undersøkelse av kjeveleddene og muskelpunktene rundt. Tannlegen sjekker også hvor høyt du kan gape og ser på forandringer i munnhulen. På bakgrunn av disse opplysningene kan tannlegen finne ut om symptomene har sammenheng med en eventuell gnissing eller pressing av tenner. I de mer alvorligere tilfellene, med store plager, kan tannlegen henvise til en spesialist i oralkirurgi.

Behandling

- Slitasjen som skjer ved tanngnissing er sjelden nødvendig å behandle, men det kan være at tannlegen jevner skarpe kanter som har oppstått som følge av gnissingen. Noen ganger taes det en gipsmodell for å se hvor fort slitasjen går. Ved mer ekstrem nedsliting av tennene forsøkes av og til oppbygging med kroner og broer, men disse holder sjelden mot de sterke kreftene som forekommer ved bruxisme. I alvorlige tilfeller av bruxisme kan vi se på mennesker som gnisser og presser at de har økt muskelmasse i ansiktet.
Selv om ujevnt bitt som oftest ikke er åsaken til tannpressing, er det viktig at tannlegen undersøker bittet. Av og til finnes skjevheter i bittet som kan forverre belastningen på kjevemuskulaturen. I slike tilfeller kan tannlegen slipe ned tennene slik at bittet blir jevnt. Alvorlig tanngnissing eller tannpressing er et resultat av økt aktivitet i meget kraftige muskler. For å avlaste denne muskelaktiviteten kan kanskje en bittskinne hjelpe. En slik skinne stabiliserer kjeven og avlaster kjeveleddene. Bruk av bittskinne kan i noen tilfelle føre til at en slutter å gnisse eller presse i sovende tilstand. Ved bruk av bittskinne kan også symptomene som bruxisme fører til kontrolleres. Skinnen er gjennomsiktig og plasseres som oftest over alle tennene i en kjeve. Noen merker straks bedring, mens andre må bruke skinnen i opp til flere måneder før de merker bedring. Ikke alle blir hjulpet.

- Er bruxisme arvelig?

- Nei, men svært mange tror det er arvelig. Det beror nok på at tilstanden er ganske vanlig.

- Er det noe en kan gjøre selv?

- Tannpressing i våken tilstand kan ha sammenheng med stress. Da er det viktig å se på hvordan en lever livet og om det finnes andre måter å gjøre ting på. Det er også viktig å bli bevisst på i hvilken situsjoner en presser tenner. Akupunktur eller besøk hos en fysioterapeut kan også være med på å gjøre muskelplagene lettere å leve med.

- Finnes det andre årsaker til gnissing eller pressing?

- Lidelser i sentralnervesystemet, som ulike psykisk utviklingshemninger og hjerneskader, kan føre til bruxisme. Vi vet også at noen typer medisiner, blant andre antidepressiva, kan gi bivirkninger som tanngnissing eller tannpressing.
Miljøfaktorer kan i noen tilfeller være årsak til rask nedsliting av tennene. Det kan være personer som jobber med steinstøv, eller andre midler, som gjør til at tennene slipes fortere ned enn normalt.

- Dekker folketrygden utgifter i forbindelse med bruxisme?

- Folketrygden gir vanligvis ikke bidrag eller støtte ved vanlig tannbehandling, men det er noen unntak. Bruxisme kan kvalifisere til trygdestønad hvis plagene medfører muskulære symptomer. En allmenntannlege kan i slike tilfeller gi diagnosen ”Muskulær dysfunksjon” (muskulære plager som følge av bruxisme) og sørge for at pasienten får refundert en stor andel av kostnaden hos sitt trygdekontor.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 04.06.2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook