Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tannkjøttbetennelse

Tannlege og førsteamanuensis Anne Merete Aass intervjuet av Jan Arild Holbek.

De fleste voksne mennesker som mister tennene, gjør det på grunn av sykdommer i tannkjøttet. I løpet av de siste ti-årene har vi langt på vei klart å stanse tannråten. Problemet med hull i tennene er kraftig redusert. Takket være fluorbruk og bedret tannpleie, og i noe mindre grad endrede kostholdsvaner, er tannhelsen her i landet blitt betydelig bedre gjennom de siste år. Tannkjøttbetennelse og tenner som løsner er imidlertid et problem som rammer mange. Anne Merete Aass, som sier dette til "Helsenytt - for alle", er tannlege, spesialist i periodonti og førsteamanuensis ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet med og undervist om forebyggende tannhelsearbeid.

Etter at man i løpet av de siste ti-årene har klart å få bukt med mye av tannråten, settes nå stadig mer inn på å gjøre folk flest oppmerksomme på andre og like alvorlige munnsykdommer. Etter en vellykket kamp mot Karius og Baktus, kan tannleger og tannpleiere nå konsentrere seg mer om andre "umuliuser" - bakterier som forårsaker sykdom og betennelse i tannkjøttet.

Slår seg til ro

- Dessverre er det mange mennesker som slår seg til ro med at alt er bra i munnen når de får beskjed av tannlegen om at de ikke har hull i tennene, forteller Anne Merete Aass.

- Men det trenger altså ikke være tilfelle?

- Nei. Det skumle med periodontitt, det som på folkemunne omtales som pyorè eller tannkjøttbetennelse, er nettopp at en den første tiden merker lite eller ingenting til sykdommen. Tannkjøttsykdom er ofte smertefritt; vi kan kanskje si - dessverre. Symptomene på denne sykdommen er ofte så svake at alvorlig skade kan oppstå før den rammede oppdager at noe er galt. Resultatet er at mange nordmenn går rundt med periodontitt uten å vite om det. Tannkjøttsykdommer er i de aller fleste tilfeller kroniske med et langsomt, snikende forløp. Sykdommen kan ha vart lenge uten at den syke har noe ubehag eller på annen måte merker at noe er galt. Tennene kan i de alvorligste tilfellene løsne uten at pasienten har ant at noe var galt. Det store sjokket kommer dersom tannlegen en dag sier at tennene ikke kan reddes.

Tennenes festeapparat

- Hva er egentlig periodontitt?

- Periodontitt betyr "betennelse i tennenes støttevev", altså i tennenes festeapparat. Det er med andre ord en sykdom som, til forskjell fra tannråte, ikke angriper selve tennene, men deres feste i kjevene. Selv tenner med hel og frisk tannemalje kan rammes av sykdommen. Betennelsen forårsake av bakterier i munnhulen. Dersom bakteriene får feste seg på tennene og bre seg langs tannkjøttranden, utvikles det først en betennelse i selve tannkjøttet. Det er dette som på fagspråket kalles en gingivitt. Om denne betennelsen får utvikle seg videre, angripes også tennenes feste i kjevebeinet. Vi får en periodontitt.

- Hva er årsaken til tannkjøttbetennelse?

- Utgangspunktet er at personen som får periodontitt, er det vi kaller en "mottakelig vert". Det hele dreier seg om balansen mellom personens vertssystem og bakterier. Kroppens reaksjon på tennenes bakteriebelegg har stor betydning. Hos noen kan man få store ødeleggelser i festeapparatet i løpet av kort tid, mens hos andre forblir betennelsen i "overflaten" (gingiva) selv etter lang tid. Immunapparatet vårt spiller altså her en viktig rolle. Tannkjøttet blir betent, og det oppstår små lommer mellom tannen og tannkjøttet. Som følge av betennelsen løsner tannkjøttet fra tennene og tannkjøttlommen blir dypere. Får prosessen fortsette, vil kjevebenets nivå etter hvert nærme seg rotspissen og tannen begynner å bli merkbart løs. Til slutt vil sykdommen være kommet så langt at tannen løsner helt og kan falle ut.

- Det er altså forskjell på en gingivitt og en periodontitt?

- Ja. Gingivitt er fag-betegnelsen på sykdomstegn i selve tannkjøttet. Vi kan kanskje si at gingivitt er en noe mindre alvorlig sykdom, som kan utvikle seg til periodontitt. Gingivitten forsvinner i de fleste tilfeller etter grundig tannrengjøring, eventuelt supplert med instrumentell rensing. Om effektive mottiltak settes inn, kan gingivitt forsvinne helt.

Svært utbredt

- Hvor utbredt er egentlig betennelse i tannkjøttet?

- Nesten alle lider en eller annen gang i livet av gingivitt eller lettere grader av periodontitt. Nyere undersøkelser viser imidlertid at de alvorligste stadier av sykdommen forekommer hos ca. 10-15 prosent av den del av befolkningen som er mer enn 40-45 år.

- Hvordan kan sykdommen oppdages?

- Som tidligere nevnt gir sykdommen få symptomer. Det er imidlertid enkelte fargesignaler som en bør være oppmerksom på. Det første og ofte tydeligste tegnet er oppsvulming av tannkjøttet, som kan føre til blødninger både når en pusser tennene og når en bruker tanntråd og tannstikker mellom tennene. Vanligvis vil dette gå over ganske snart dersom en setter mer inn på å rense tennene regelmessig med tannbørste, tanntråd eller tannstikker.

Hvordan oppdage betennelse?

- Hvordan ser friskt tannkjøtt ut, og hvordan kan en oppdage at tannkjøtt er betent?

- Friskt tannkjøtt har en blek rosa farge, og overflaten er matt og smånuppet. Tannkjøttet ligger tett og stramt inntil tennene. Friskt tannkjøtt blør ikke ved berøring, for eksempel ved tannbørsting. Betent tannkjøtt er ofte mørkere og rødere i fargen, og vanligvis blank på overflaten. Det er ofte hovent og ligger ikke lenger fast og stramt inntil tennene. Det vil ha lett for å blø ved berøring.

Symptomer

- Hva er symptomene på at sykdommen er kommet langt?

- Et typisk tegn er at tannkjøttet forandrer form, slik at tennene ser lengre ut. Tenner kan også ha "vandret" på en slik måte at det oppstår mellomrom, for eksempel mellom fortennene. Dannelser av store mengder tannstein, en løs tann eller generell følelse av vond smak i munnen og "dårlig ånde", er også symptomer på at tannkjøttbetennelsen er kommet langt.

- Når bør en oppsøke tannlege eller tannpleie?

- Den viktigste behandlingen er at en selv gjør alt en kan for å holde bakteriebelegget borte fra tennene. Det er det mest effektive våpen mot tannkjøttbetennelse. Det finnes ennå ikke egnede og effektive medisiner mot periodontitt. Men vær ikke redd for å snakke med tannlegen eller tannpleieren om problemer i tannkjøttet. Dette er like naturlige arbeidsoppgaver for dem som å reparere hull i tennene. Både tannlege og tannpleier kan fjerne bakteriebelegg - som etter hvert utvikler seg og forkalkes til det vi kaller tannsten - ved skraping.

Operasjon?

- Når er det aktuelt med tannkjøttoperasjon?

- Tannkjøttoperasjon vil bare bli foretatt dersom lommene mellom tannkjøtt og tann er så dype at det ellers ikke er mulig å komme til for å fjerne tannstein og bakteriebelegg. Slike operasjoner foretas under lokalbedøvelse. En har ikke nevneverdig vondt etterpå, og tannkjøttet leges raskt. Det er imidlertid viktig å være klar over at en operasjon ikke helbreder sykdommen. Operasjonen blir foretatt for å legge forholdene til rette slik at tannlegen kan komme til og rense området, og sekundært at pasienten selv kan komme lettere til og dermed hindre videre utvikling av sykdommen.

- Noen sier at tannbørsting rett og slett kan være skadelig?

- En kan børste tenner på gal måte, slik at både tenner og tannkjøtt skades. Hvis en børster for hardt, kan en rett og slett børste bort tannkjøtt på særlig utsatte steder. Jeg anbefaler derfor at en bruker en myk børste. Før oppfordret tannleger gjerne til tannpuss etter hvert måltid. For å hindre utvikling av tannkjøttbetennelse er det imidlertid tilstrekkelig med grundig tannrengjøring en gang pr. dag. De fleste vil imidlertid foretrekke å børste tennene to ganger daglig. De 40-60 sekundene som nordmenn flest bruker til å pusse tennene, er imidlertid for kort tid. En bør sette av to minutter til tannbørsting, og enda mer tid når en har spesielle munnhygiene-problemer.

Tanntråd og tannstikkere

- Hva med tanntråd og tannstikkere?

- Disse midlene er faktisk enda viktigere i denne sammenheng enn tannbørsten er. Tannbørsten renser fint på de store tannflatene på for- og baksiden av tennene, men har vanskelig for å komme inn i mellom tennene. Også de delene av tennene der tannbørsten ikke kommer til, må rengjøres. Mellom tennene kommer tanntråd og tannstikkere til nytte når det gjelder å fjerne alt bakteriebelegget som gir grobunn for tannkjøttsykdommer. For personer med spesielle munnhygiene-problemer finnes det også spesialbørster, og uansett kan det være lurt å få individuell veiledning i hvilke hjelpemidler en helst bør bruke, og hvor det eventuelt er mangler ved ens egne rutiner.

- Er norske tannleger oppmerksom nok på tannkjøtt-sykdommene?

- De fleste tannleger er kjent med disse problemene. Noen har imidlertid vært så opptatt av tennene, at de har oversett sykdom i tannkjøttet. Tannlegestudentene får i dag grundig opplæring i faget periodonti, og det legges stor vekt både på forebyggelse, diagnostisering og behandling. Tidlig diagnose og effektiv forebyggelse er nødvendig for at dagens unge ikke skal oppleve det foreldregenerasjonen opplever/opplevde - nemlig at periodontitt er hovedårsak til tanntap etter 30-40 årsalderen, understreker førsteamanuensis Anne Merete Aass.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook