Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tenåringsjente- reduser risikoen for alvorlig sykdom i voksen alder…

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Forskning har vist at grunnlaget for en god helse legges i barne- og ungdomsårene, ikke minst i tenårene når du selv skaper din egen livsstil i stadig større grad. Tidligere mente man at nye helsetrender begynte med unge, fremadstormende menn. I dag ser det ut til at nye trender begynner med unge jenter – og her står kost, vekt og fysisk aktivitet i sentrum. Mange kan veldig mye om dette, uten at de nødvendigvis tenker på de langsiktige helsekonsekvensene.

 Det ut til at det er unge jenter som i stadig større grad overtar som modeller for nye trender. Det gjelder ikke minst helse. Og tanken bak er kanskje ikke så mye å forebygge senere uhelse, som å holde seg i toppform akkurat nå.

I løpet av de siste 20 årene har kostvanene forandret seg mye. Vi har fått et mye større utvalg når det gjelder mat. Vi har også fått bedre kunnskap om hva som er sunt og hva som er mindre sunt for oss – og dette er noe mange tenåringsjenter er blitt veldig opptatt av. De vet og kan mye om kost, og er opptatt av å spise riktig, være slanke og trene. Noen blir altfor flinke, de presser seg til ytterligheter. Andre faller utenfor og gir opp. Dermed blir forskjellen mellom de ”vellykkede” og de ”mindre vellykkede” stadig større. De flinke tenåringsjentene må gis kreditt for at de er modeller for nye trender i samfunnet, sier fagfolk. Samtidig er det viktig at helseopplysning som gis er nøktern og ikke øker presset de allerede har på seg for å lykkes.

Fremdeles for mye fett og sukker

– Norske tenåringsjenter får stort sett i seg de næringsstoffene de trenger fra maten med unntak av fiber, vitamin D, vitamin E og jern, sier Else Rabbås Holsdal, klinisk ernæringsfysiolog, St. Olavs Hospital i Trondheim. – Men undersøkelser har vist at mange spiser for mye fett og sukker, og for lite frukt, grønt, grovt brød og fisk. Inntaket av brus, saft og søtsaker er hovedkilden til det høye sukkerinntaket. Og jo høyere sukkerinntak, desto lavere inntak av vitaminer og mineraler.

- Hva med fett?

- Når det gjelder fett, er det spesielt inntak av snacks, sjokolade, helfete meieriprodukt i form av yoghurt og ost som bør reduseres.

- Kan det være lurt å forsøke mange av de nye produktene med mindre fett?

- Ja, absolutt. I løpet av de siste årene er det bl.a. kommet yoghurt og kjøttprodukt med mindre fett. Fisk – både som pålegg og middag, bør brukes mer og erstatte noen av kjøttproduktene. Det er et godt råd å spise mer frukt og grønt, både til brød- og middagsmåltidene – og mellom måltidene. Fem om dagen er en god leveregel. For øvrig er det gledelig å se at vannflasker begynner å erstatte brusflaskene blant mange ungdommer. 

- Men spiller det jeg spiser som tenåring noen rolle for helsen min i voksen alder?

- Ja, helt klart. Det er påvist at sunne matvaner som barn og tenåring, betyr sunne matvaner som voksen. Det handler både om bedre daglig livskvalitet – og om å forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes.

- Kan sunn mat være med å forebygge kreft også?

- Absolutt. I dag regner forskerne med at rundt en tredel av alle krefttilfeller kunne vært unngått om vi spiste sunnere.

Dropp røyken

Ifølge Sosial- og helsedirektoratet, avdeling tobakk røyker 11 prosent av tenåringsjentene daglig – mot 9 prosent av guttene. 19 prosent av jentene og 16 prosent av guttene røyker av og til.

- Jo yngre du er når du begynner å røyke, desto lettere er det å bli avhengig, jo vanskeligere er det å slutte, og jo større blir helseskadene, sier Bente Wold, professor ved Institutt for utdannelse og helse, Hemilsenteret, Universitetet i Bergen.

- Den gode nyheten er at stadig flere lar være å begynne år røyke, det er færre røykere mellom 13 og 15 i dag enn det var i 1975.

- Er det flere jenter enn gutter som begynner å røyke?

- Nei, trenden har snudd, i dag er kjønnsforskjellene borte.

- Hvorfor begynner unge jenter å røyke?

- De viktigste årsakene er at venner og foreldre røyker, lave utdanningsambisjoner og opplevelse av seg selv som skoletaper. Opptatthet av vekt og kroppsbilde er også av betydning; jenter som ønsker å være tynne, begynner oftere å røyke enn jenter som har et mer avslappet forhold til kroppen sin. En amerikansk undersøkelse viste at av de som hadde begynt å røyke, mente 93 prosent at det var viktig å være tynn, mens bare 7 prosent av de som ikke røykte delte denne oppfattningen. De som syntes det var ekstremt viktig å være slanke, utgjorde nesten 30 prosent av hele røykergruppen.

Nyere forskning viser at langvarig røyking skader de fleste organsystem i kroppen. Morens røyking øker risikoen for lav fødselsvekt hos barnet, og for astma, allergier og luftveissykdommer senere i livet. De tre største sykdomsgruppene som kan forebygges er likevel hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og kreft – de sykdommene som forårsaker mest sykelighet og død i vårt land. I dag vet vi at røyking dobler til tredobler risikoen for hjerte- og karsykdommer, at det er den vanligste årsaken til lungekreft og KOLS, og at det øker risikoen for kreft i munnhule, svelg, strupehode, spiserør, magesekk, lever, blære, nyre, livmorhals, og akutt leukemi. I tillegg gir røyking gule tenner, dårlig ånde – og øker risikoen for tannkjøttsykdommer.

- Nyere undersøkelser tyder på at risikoen for brystkreft også øker, sier Inger Torhild Gram, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Hun er en av forskerne bak en stor nordisk undersøkelse der over 100 000 norske og svenske kvinner deltok. Her viste det seg at de som begynte å røyke i ung alder, hadde økt risiko for å få brystkreft. De som hadde begynt å røyke før de var 15 år, og som hadde røykt i mer enn 20 år, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å utvikle brystkreft som sine ikke-røykende medsøstre. Hadde de begynt å røyke før sin første barnefødsel, og hadde røykt i mer enn 25 år, var brystkreftrisikoen økt med hele 75 prosent. 

- Men hvordan kan røyking påvirke brystene?

- Før den første fødselen er brystvevet ”umodent”, etterpå forandrer det seg og blir mer ”modent” og dermed mer motstandsdyktige mot kreftfremkallende stoffer.

- Spiller det noen rolle hvor mye man røyker?

- Ja, risikoen er størst når du røyker mange sigaretter. Tidligere trodde vi at det ikke var så farlig om man bare røykte noen få sigaretter for dag. Men nyere forskning viser at det er betydelig helseskade også om man røyker så lite.

Røyking er også veien til rus: nesten alle som ruser seg, røyker – men ikke alle som røyker ruser seg. Det er likevel svært få som begynner å ruse seg uten at de tidligere har røykt. Å la være å begynne å røyke er derfor noe av det beste du som tenåringsjente kan gjøre for din fremtidige helse.  

Vær forsiktig med alkohol

En stor, norsk undersøkelse har vist at debutalderen for alkohol er synkende, og at den nå er 14 år. Forskjellen mellom jenter og gutter var liten. Vi vet også at unge jenter i dag drikker dobbelt så mye som for ti år siden, og forbruket er økende.

- Hvem er mest utsatt for å bli alkoholavhengig?

- I prinsippet alle som drikker alkohol, og jo yngre man er, desto lettere er det å bli avhengig, sier Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift, Oslo. – Det er også vist at jo lavere debutalder, jo høyere vil forbruket oftest være senere i livet, med økt risiko for medisinske skader av et høyt alkoholforbruk. 

- Hvem drikker mest?

- De som har best råd: barn av rike foreldre drikker mest og oftest.
Dessuten viser undersøkelser at jenter som er tidlig modne både drikker og røyker mer enn jenter som er senere utviklet.
Noe av grunnen til dette er at de tidlig modne jentene ofte er sammen med eldre gutter, og preges av guttenes alkoholforbruk.

- Kan alkoholbruk øke risikoen for sykdommer senere i livet?

- De individuelle forskjellene med hensyn til både akutt- og langtidsvirkninger av alkohol er store. Noen skades lett og mer dess lengre alkoholbruken varer, andre knapt i det hele tatt. Individuell sårbarhet kan ha både med sosial arv, psykisk konstitusjon og kanskje også traumatiske opplevelser i barndommen å gjøre.

Forskning tyder dessuten på at det finnes genetiske disposisjoner for å pådra seg alkoholproblemer.

- Kan alkohol være sunt for noen?

- Det forskes for tiden intens for å finne ut om noen kanskje kan ha helsefordeler av moderat konsum. Så langt er disse fordelene ikke påvist for kvinner, og absolutt ikke knyttet til den norske drikkemåten som er dominert av store inntak ved én anledning, med avholdende perioder innimellom. Alle organer kan skades ved høyt alkoholkonsum, hjerne og lever kanskje mest. Og jo mer man drikker, desto alvorligere og mer langvarige skader kan man få.  Alkoholbruk øker både risikoen for forandring i selve hjertet, for fedme (alkoholholdige drikker er kaloririke), og for angst og depresjon.  Den som er påvirket har også økt risiko for vold og ulykker; man er mindre kritisk – og alkohol svekker både koordinasjon, balanse, oppmerksomhet og evne til å tenke fornuftig.

- Hva med andre former for rus?

- Alkohol er ofte en vei til andre, illegale rusgifter, og kombineres gjerne med dempende medikamenter. Partykulturen involverer, i tillegg til alkohol, gjerne både hasj, ecstasy, kokain og andre former for dop. At alkohol er sosialt akseptert og svært lett tilgjengelig, gjør imidlertid at det er dette stoffet som flest har problemer med – og som flest dør av, sier Knut T. Reinås. - De fleste alkoholdødsfallene her i landet skyldes heller ikke langvarig storforbruk av alkohol, men er gjerne knyttet til en akutt alkoholpåvirkningssituasjon – som en trafikkulykke, en drukning eller en voldssituasjon i fylla.

Solbeskyttelse

Tenåringsjenter soler seg mer og bruker mer solarium enn resten av befolkningen. En undersøkelse som Markeds- og medianinstituttet (MMI) har utført for Den Norske Kreftforening, viser at over halvparten av jenter mellom 15 og 24 år bruker solarium, og hver tredje jente bruker solarium mer enn ti ganger i året. Halvparten av jentene sa også at det var viktig for dem å bli brune og at de solte seg mer nå enn de gjorde for fem år siden.

- Å utsette huden for mye stråling, enten fra solen eller fra solarium, øker risikoen for hudkreft, sier Nils-Jørgen Mørk, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen, Rikshospitalet. - Bråsoling i weekender og ferier ser ut til å være spesielt risikabelt med tanke på føflekkreft (malignt melanom), den farligste hudkreftformen. Men også den totale solstråledosen huden utsettes for, er av betydning. Totaldosen kan også føre til plateepitelkreft, en litt ”snillere” kreftform hvis den oppdages og behandles i tide.

- Men unge jenter får vel ikke hudkreft?

- Også unge jenter kan få føflekkreft, men det er sjeldent. All hudkreft er vanligst etter 50 år, men når det gjelder føflekkreft, får ca 50 personer under 30 år denne kreftformen årlig, de fleste er kvinner.

- Hvordan kan hudkreft forebygges?

- Ved kunnskap og forsiktighet med soling.

- Hva bør jeg vite?

- At det finnes to typer UV-stråler: UVA og UVB (de siste gjør oss brune og kan gi solforbrenning). Tidligere trodde vi at det var UVB-strålene som gav hudkreft, og derfor ble det laget solkrem som beskyttet mot UVB. Men den beskyttet ikke så godt mot UVA som vi nå vet også kan skade huden, gjøre deg utilpass og øke hudkreftrisikoen – om enn i mye mindre grad enn UVB-strålene.

Moderne solkremer har derfor både UVA- og UVB-beskyttelse. Den første kan angis som ”god”, den andre angis med et tall som tidligere.
I tillegg til en god solkrem, er det lurt å beskytte seg med klær når du ferdes i sterk sol i snøfjell og ved havet.

- Men er det ikke fint å ta noen solariumtimer for å få litt farge om vinteren?

- Nei, solarier anbefales ikke til kosmetisk bruk verken for å oppnå brunfarge – eller for å bevare den brunfargen du har etter en solsesong.  

- Hva skal jeg gjøre hvis jeg føler meg svært blek og gjerne vil være brun?

- Da kan du jo bruke en farget eller selvbrunende krem, det skader ikke huden.

De farlige spiseforstyrrelsene

- Spiseforstyrrelser handler først og fremst om anoreksi, bulimi og sykelig overspising (”binge eating disorder” på engelsk), sier psykiater og professor Finn Skårderud.

- Disse kan ramme i alle aldre, men debuterer ofte i tenårene og er vanligst blant kvinner mellom 15 og 35 år. Den som har anoreksi sulter seg og går ned i vekt, og dette er den farligste av spiseforstyrrelsene med en dødelighet på 5 – 10 prosent.

Bulimi er overspising med etterfølgende renselse, svært ofte som selvpåført oppkast.

Overspising er å spise selv om man ikke er sulten og om man ikke en gang liker det man spiser.

- Hvor mange har spiseforstyrrelser?

- Anoreksi er den sjeldneste av tilstandene hvor forekomsten blant kvinner kan være opptil 0,5 prosent. Bulimi og overspising er hyppigere, opptil 2-3 prosent av kvinner for hver av disse tilstandene. Vi ser store forekomster av spiseforstyrrelser i visse miljøer, som dans og toppidrett. I noen estetiske idrettsgrener kan vi finne forekomster opp til 40 prosent. 

- Hvilke konsekvenser kan spiseforstyrrelser få på sikt?

- Her kan konsekvensene komme allerede etter få måneder, men noen kan vedvare i flere år – eller resten av livet. Komplikasjoner er ofte en følge av ulike skadelige handlinger som å kaste opp eller bruke avføringsmidler, eller de kan henge sammen med sultens eller overspisingens virkning på kroppen. Anoreksi er aller mest helseskadelig. Når fettlagrene forsvinner, nedbrytes musklene og fører til svakhet. Hjertet som også er en muskel skades og hjerterytmen kan forstyrres med fare for hjertesvikt. Nydanningen av celler hemmes, og blodmangel (anemi) er vanlig ved denne sykdommen. Hormonbalansen påvirkes, menstruasjonen opphører eller blir uregelmessige i lang tid fremover. En alvorlig komplikasjon er at risikoen for benskjørhet og dermed benbrudd øker – også i ung alder.  Den som lider av bulimi kaster opp og bruker ofte avføringsmiddel. Det første skader tennene og spyttkjertlene, det andre forstyrrer kroppens salt- og væskebalanse, samt fordøyelsen. Også her kan hjertet skades, iblant livstruende. Overspising fører vanligvis til overvekt, 30 – 50 kg overvekt er ikke uvanlig. Blant de som kvalifiserer for diagnosen ”binge eating disorder”, finner vi mange av dem som er med på å opprettholde slankeindustrien – de gjennomgår mange av kurene som finnes, og spiser seg stadig opp igjen. Stor overvekt er i seg selv helseskadelig og øker risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdommer, diabetes, belastningslidelser og kreft. Jo-jo-slanking øker risikoen ytterligere, ved siden av at det fører til stadig øket vekt etter hver slankekur. Ved siden av de fysiske helseskadene fører spiseforstyrrelser ofte til skamfølelse fordi man ikke greier å styre matinntaket sitt. Konsentrasjonsproblemer, depresjon og angst er også vanlig.

- Kan spiseforstyrrelser helbredes?

- Ja, det er gode sjanser for å bli frisk. Nyere undersøkelser, også fra Norge, viser at ca halvparten av de som lider av spiseforstyrrelser blir helt friske. Ca 30 prosent blir betydelig bedre, mens ca. 20 prosent kan utvikle et kronisk sykdomsforløp.

Noen klarer å komme ut av en spiseforstyrrelse på egen hånd, andre trenger hjelp av venner og familie. Men regelen bør være – søk behandling! Den mest effektive formen er samtaleterapi kombinert med veiledning for å normalisere spisemønsteret.

- Når man har fått kontroll med matinntaket sitt, betyr det da at man ikke får helseproblemer senere i livet?

- Hos de fleste overtar kroppens egne helbredende krefter og retter opp ubalansene. Men noe kan være uopprettelig, for eksempel benskjørhet.

Slik kan du forebygge benskjørhet

Ca. en kvart million norske kvinner lider av benskjørhet (osteoporose) og tallet øker. Sykdommen kan føre til benbrudd, smerter og deformering av skjelettet.

Den gode nyheten er at sykdommen kan forebygges – men det gjelder å begynne tidlig. Skjelettet består av benvev – og i dette vevet er det milliarder av levende celler.

Noen celler bygger opp benvevet, andre celler bryter det ned – og dette er en prosess som pågår hele livet. Når de benoppbyggende cellene jobber hardest, bygges benvevet opp og blir tett og sterkt. Hvis de bennedbrytende cellene jobber hardest, blir benvevet skjørt og svakt. 

Inntil vi er sånn omtrent midt i trettiårene, jobber vanligvis de benoppbyggende cellene best, og benvevet bygges opp. Men etter den tid får de bennedbrytende cellene overtaket, og sakte men sikkert blir knoklene våre skjørere.

Etter overgangsalderen når dannelsen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen nesten tar slutt, får de bennedbrytende cellene ekstra fart på seg, og bentapet begynner å akselerere. Ofte er benbrudd det første tegnet på sykdommen, og brudd i ryggsøylen (sammenfallsbrudd), hoftene og underarmen er vanligst. 

Benskjørhet er vanligst blant middelaldrende og eldre kvinner, men yngre kvinner kan også bli benskjøre uten at årsaken er kjent. Det finnes ikke undersøkelser som viser at stadig flere yngre kvinner får benskjørhet, men det er godt mulig at flere yngre i dag får diagnosen fordi flere tar benmålingstester.

Arv øker risikoen, dvs. om du har nære slektninger (mor/bestemor/søster) med benskjørhet. Et mangelfullt kosthold med for lite kalkrik mat kan føre til at du ikke får bygget opp benmassen din tilstrekkelig, dermed utvikles benskjørhet lettere. Du har også øket risiko om du røyker eller trener veldig mye, begge deler ”stjeler” østrogen fra kroppen – og dette hormonet er viktig for bentettheten.

Om du har en spiseforstyrrelse som gjør at du er svært tynn eller flere ganger opplever at mensen uteblir i to måneder eller mer, kan det være tegn på at du har for lite østrogen, noe som også øker risikoen.

Fordi benvevet bygges opp frem til 30 års alder, er det viktig å spise kalsiumrike matvarer (først og fremst melk og melkeprodukter, grønn mat og sjømat) i disse årene. Det er også viktig å bevege seg tilstrekkelig, hver gang du trimmer, er det et signal til de benoppbyggende cellene om å jobbet litt ekstra. Men overtrening som er så intens at det fører til menstruasjonsopphør er skadelig.

Ta deg tid til å være fysisk aktiv

Å ha en aktiv livsstil hele livet er god beskyttelse mot en rekke sykdommer, bl.a. kreft, hjerte- og karsykdommer, overvekt, belastningslidelser og psykiske sykdommer.

I dag vet vi at fysisk aktivitet beskytter både mot tykktarmskreft, sannsynligvis mot brystkreft, og muligvis lunge- og livmorkreft.

Kreftsykdommene har mange årsaker. I dag mener Kreftforeningens Råd mot kreft at minst et av tre krefttilfeller kan forebygges. Dette betyr at et stort antall kreftsykdommer skyldes livsstilsfaktorer (kosthold, mangel på mosjon, røyking osv.).

Men hvordan kan trim beskytte mot kreft?

Fettvev har et stort lagringspotensiale for kreftfremkallende stoffer, og dette vevet påvirkes ved fysisk aktivitet både fordi blodgjennomstrømmingen blir bedre og fordi du bruker mer energi, sier forskerne. Fysisk aktivitet påvirker også østrogennivåene, noe som anses gunstig når det gjelder å redusere brystkreftrisikoen.

En annen virkningsmekanisme er at bevegelse påvirker kroppens immunforsvar, bl.a. ved å øke antallet naturlige dreperceller.  Andre virkningsmekanismer som at maten blir værende kortere tid i fordøyelseskanalen og at luften i lungene blir oftere og mer effektivt skiftet ut når du trimmer, kan ha også betydning.

Fysisk aktivitet er i tillegg ofte koblet sammen med andre livsstilfaktorer som kan påvirke kreftrisikoen, for eksempel er personer som er fysisk aktive ofte slankere, spiser sunnere og de er ikke-røykere, sammenlignet med personer som beveger seg mindre. Trim reduserer også risikoen for hjerte- og karsykdommer. De viktigste risikofaktorene for disse sykdommene er metabolsk syndrom som innebærer nedsatt insulinfølsomhet og svekket evne til blodsukkerforbrenning, høyt blodtrykk, øket tendens til blodproppdannelse, forhøyede kolesterolverdier og fedme.

Mange med metabolsk syndrom utvikler diabetes type 2,og hele 75 prosent av de som har type 2 diabetes dør av hjerte- og karsykdommer.

Fysisk aktivitet har en positiv virkning på alle risikofaktorene både for metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer, og virker dermed forebyggende. Mekanismene er mange og innfløkte, og ikke alle er kjent. Men man har lenge visst at det å være i bevegelse har en gunstig virkning på kroppens opptak av sukker, og at trening derfor kan forebygge og bedre type 2 diabetes. I tillegg bedrer det insulinfølsomheten. Trening fører også til lavere hjertefrekvens og lavere systolisk blodtrykk (tallet over streken). Dermed blir hjertet ”sterkere” fordi det kan nyttiggjøre seg mer surstoff. Og trening minsker det skadelige kolesterolet som tetter til blodårene. Disse tiltettingene kan hemmes og enda gå tilbake ved økt fysisk aktivitet og omlegging av kostholdet. Det siste handler om å spise mindre dyre- og melkefett, og mer frukt, grønnsaker og fiskefett.  Som en ekstrabonus blir vektkontrollen bedre ved regelmessig trimming.

Også når det gjelder belastningslidelser og psykiske sykdommer er det vist at mosjon både kan virke forebyggende og behandlende. 

Og lurer du på hvor mye du bør trimme for å holde deg frisk og forebygge fremtidig sykdom, peker flere studier på at en ukentlig aktivitet på 4 timer reduserer risikoen for både flere kreftformer, hjerte- og karsykdommer, overvekt, belastningslidelser og psykiske sykdommer.

Investering i fremtiden

Dagens positive helsetrender med kost, vekt og fysisk aktivitet i sentrum er en god investering i fremtidig helse. Men som med de fleste ting, kan også dette overdrives og bli et press for å oppnå ”det perfekte” nå.

Det gjelder her som i så mye annet – å finne den gyllne middelvei mellom perfeksjonisme og likegyldighet.

Å ta vare på kroppen sin på beste måte er bra for deg som tenåringsjente i dag – og som ekstrabonus følger også fremtidige helsefordeler - noe du kanskje ikke tenker så mye på i dag.


Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook