Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik tar du vare på tennene

Førsteamanuensis Anne Skaare intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- I dag blir det stadig mer vanlig at de fleste beholder tennene sine livet ut, og det er viktig å ta vare både på tennene og munnhygienen, sier Anne Skaare, førsteamanuensis ved Klinikk for allmenn odontologi, Det odontologisk fakultet, Universitet i Oslo.

- Grunnlaget for god tannhelse legges i løpet av de første leveårene.

Tannpleie i svangerskapet

- Hva kan mor gjøre i svangerskapet som kan gi babyen gode tenner?

- Det som er bra for kroppen er også sunt for tennene. Mor trenger et variert og sunt kosthold, men det skal mye til for at barnet ikke får de næringsstoffene det trenger. Spesielt i denne perioden er det viktig med god munnhygiene, for under graviditeten er man mer utsatt for tannkjøttbetennelse enn ellers. Det skyldes hormonforandringen som også påvirker blodårer og slimhinnene; man blør lettere og tannkjøttet reagerer lettere på bakteriebelegget som alltid finnes der. Derfor kreves mer nitidig renhold.

- Bør man gå oftere til tannlegen i denne perioden?

- Nei, har man kontroll med renhold og hygiene, er det ingen grunn til det. I dag anbefales ikke fyllingsterapi hos gravide.

- Hva med fluortilskudd?

- Det er unødvendig å bruke ekstra fluortilskudd, men det er helt trygt - både under graviditet og amming.

- Er det riktig som man tidligere mente at det ufødte barnet trakk kalk fra mors tenner?

- Nei, det er bare en myte.

Puss fra første tann

- Hvordan tar jeg best vare på tennene til barnet mitt?

- Det er av stor betydning å innarbeide gode vaner tidlig, og spesielt viktig å etablere slike vaner i alderen opp til tre år når barnet holder på å få tenner. Ved tre års alder er alle melketennene kommet frem. Undersøkelser har vist at hvis gode vaner (munnhygiene og kosthold) etableres i tidlige barneår, vil de lettere tas med senere i livet.

- Hva er de beste matvanene?

- Regelmessige måltider og at man ikke drikker saft mellom måltidene, eller venner seg til å putte noe i munnen mellom måltidene. Hver gang man spiser eller drikker, faller syrenivået i munnen, og det øker risikoen for hull i tennene.

- Når skal jeg begynne å pusse barnets tenner?

- Begynn å pusse fra frembruddet av første tann. Noen barn får første tann når de er seks måneder, andre når de er ett år - men så snart tannen vises, bør pussingen begynne.

- Skal jeg bruke tannbørste så tidlig?

- Ja, bruk en myk tannbørste eller en myk klut – og en knapt synlig mengde med fluortannkrem. Dermed vennes barnet til å ha noe i munnen. Dette bør være som en lek i begynnelsen. Det er imidlertid viktig å holde barnets hode stabilt under tannpussen, enten ved at barnet ligger, eller ved at barnets hode holdes støtt i den voksnes armkrok.

- Når kan barnet børste selv?

- Barnet skal tidlig motiveres for å holde tennene rene. Men for å mestre tannbørstingen, trengs både finmotorikk og systematikk – og dette er ikke på plass før barnet er i skolealder eller bort imot tiårsalder. Derfor skal foreldrene ha kontroll med tannpussingen til barnet er så gammelt.

- Er noen perioder mer kritiske enn andre?

- Ja, risikoen for tannsykdom er størst når seksårsjekslene bryter frem, for de kommer langt bak, bak bakerste melketann. De har dertil en lang frembruddsperiode, og de er ikke ferdig modnet slik at de lett kan angripes av tannråte (karies) når de bryter frem i munnen.

- Hvor ofte skal tennene pusses?

- Morgen og kveld.

- Er det viktig å skylle godt for å få bort tannkremrester etter pussen?

- Nei, faktisk ikke. Barnet skal spytte ut, men det er ikke gunstig å skylle for mye, for da forsvinner noe av fluoren. De fleste har fine tenner når de er små, men hvis foreldrene ikke passer på barnas tenner, kan de etter hvert få veldig dårlig tannhelse.

Fluortilskudd

Tannlegene er opptatt av at barnet trenger fluortilskudd etter at tennene har brutt frem. Derfor anbefales fluortannkrem, fra knapt synlig mengde som økes til ertestor mengde ved seksårsalder.

- Behøves fluortabletter i tillegg?

- Nei, barnet får nok fluor i tannkremen. Men bruker man ikke fluortannkrem, behøves fluortabletter som daglig tilskudd. For enkelte med høy risiko for karies kan det være nødvendig med fluortabletter i tillegg til fluortannkrem. Fluor styrker tannemaljen og er viktig i alle aldre, også for voksne.

Møte med tannhelsetjenesten

Alle barn har rett til gratis tannpleie til og med 18 år.
Helsestasjonene skal informere om kosthold ved fem og tolv månederskontrollene, og de skal inspisere tennene ved to års alder. Men når barnet ved treårskontrollen første gangen møter tannhelsetjenesten, er det ofte en tannpleier som tar imot dem. Tannpleierens viktigste oppgave er forebyggende tannhelsearbeid, og hun/han kan undersøke tennene, gi fluorbehandling og lakkere tenner for å forebygge hull.

- Hvor ofte bør barn gå til tannlegen?

- Tidligere ble de innkalt en gang i året, men innkallingsintervallene blant barn og unge har endret seg. I dag er dette mer individuelt, de fleste barn trenger ikke så hyppige kontroller.

Skrukork-generasjonen

- Mange barn har ”null hull” helt til de blir tenåringer, men da kommer hullene? Hvorfor er det slik?

- Tenåringer er en risikogruppe. Dels skyldes det at de vil ordne med tennene sine selv og fraber seg foreldrekontroll, og at de får tolvårsjekslene som bryter frem bak seksårsjekslene – og det er her vi ofte ser de første hullene pga. for dårlig renhold.

Dagens tenåringer kalles også skrukork-generasjonen fordi mange smådrikker leskedrikker til enhver tid. Før skrukorkens tid, drakk man gjerne hele flasken når den først var åpnet, men i dag holder drikken seg like frisk når korken skrus på, derfor er det mange som går og smådrikker. Da får de det som kalles erosjonsskader; emaljen tæres eller etses bort, og sukkerfrie drikker er like ille som de med sukker. Det er hyppigheten av inntak som gjør utslaget, hadde man drukket alt på en gang – eller drukket til måltider, hadde det ikke spilt så stor rolle. Men den stadige smådrikkingen over så lang tid fører tid at spyttet ikke får tid til å reparere skadene på tannemaljen.

- Blir det hull i tennene av dette?

- Nei, ikke hull hvis drikken ikke inneholder sukker. Men tannemalje og tann kan tæres bort. Hos noen kan det bli så ille at de må få nye kroner på tennene sine.

Personlig tannpleie

- Hva slags tannbørste er best?

- Det finnes flere typer i handelen; vanlige tannbørster, tannbørster med ujevn bust, tannbørster med bust på tre sider, elektriske tannbørster… valget et ditt.

Den beste tannbørsten er den som renser tennene dine best. Er du i tvil, finnes det en fargetablett (spør tannlegen din eller på apoteket) du kan tygge etter tannpussen – den avgir farge der det ikke er skikkelig rengjort. Elektrisk tannbørste er bra, men tannpussen kan ta litt lenger tid fordi du må flytte den fra tann til tann, du har ikke disse langsgående bevegelsene som med den vanlige børsten.

- Hva slags tannkrem bør jeg bruke?

- Det finnes mange å velge mellom, men det viktigste er at den inneholder fluor. Barnetannkrem med fluor inneholder 0,1 prosent fluor, og tannkrem med fluor for voksne inneholder 0,15 prosent fluor. De minste barna skal fortrinnsvis ha lavere konsentrasjon fordi de svelger mer. Det kan også stå 1000 ppm eller 1500 ppm på tubene.

- Reklamen forteller oss at noen tannkremer gir hvitere tenner og at noen tar bort bakteriebelegget på tennene. Er det sant?

- Det er sant at tannkrem kan inneholde antibakterielle og whiteningsstoffer, men effekten er så liten at den er uten klinisk betydning. Det viktigste er børsteteknikken, for holdes ikke tennene rene, får ikke fluoren virke – den trenger nemlig ikke gjennom et tykt bakteriebelegg på tennene.

- Hvor ofte skal jeg bytte tannbørste?

- Vi pusser så ulikt. Noen får en sprikende tannbørste etter bare to til tre måneder, og da bør man bytte, for når busten spriker til alle kanter kan ikke børsten gjøre rent. Hos andre holder tannbørsten lenger.

- Hvor ofte bør jeg gå til tannlegen?

Når du blir voksen har du kanskje fyllinger som må etterses og skiftes. Men det er karies og tannkjøttsykdommer som er de dominerende sykdommene i munnen blant voksne, og dette er den viktigste årsaken til å få tennene og tannkjøttet undersøkt hos tannlegen slik at forebyggende tiltak eventuelt kan settes inn. Røykere har oftere festetap (beinsvinn) enn ikke-røykere. Hvor ofte man bør gå til tannlegen er helt individuelt. Har man tannkjøttproblemer eller hull, gjør man avtale med tannlegen om hvor hyppig man skal gå. Men har man ingen problemer, så kan det godt gå to år. Det er ikke slik at alle må gå hvert år, det blir opp til den enkelte i samarbeid med tannlegen.

Tannpleie hos eldre

- Er det noe spesielt eldre bør tenke på når det gjelder munnhygiene?

- Det samme som i alle aldre, godt renhold og fluortilskudd. Men noen blir syke når de blir eldre, og flere bruker medisiner – begge deler kan påvirke spyttsekresjonen som er så viktig for å holde tennene friske og forebygge hulldannelse. Risikoen øker om man bruker flere typer medisiner.
Flere og flere eldre beholder sine egne tenner, og med alderen trekker tannkjøttet seg tilbake slik at tannroten som ikke er dekket av emalje og derfor ikke så motstandsdyktig mot hulldannelse, kommer frem. Dermed kan hull hos eldre utvikle seg veldig raskt.

- Mange eldre ønsker å øke spyttsekresjonen og føler seg friskere i munnen om de har noe å suge på…

– Da er fluortabletter og spyttstimulerende sugetabletter som ikke inneholder sukker tingen. Eller tyggegummi, det finnes også fluortyggegummi. Dette kan være aktuelt i alle aldre, tyggegummien stimulerer spyttkjertlene, og spyttet skyller tennene og motvirker hulldannelse. I tillegg får man fluortilskudd.

Unngå kamferdrops og sukkerholdig saft og drops på nattbordet!

Fargeforandring

Det kan være flere årsaker til at tennene misfarges. På alle tenner er det en proteinhinne som kalles pellikel, og den absorberer fargestoff fra mat og drikke. Dette kan man pusse bort. Men man får ikke bort hele pellikelen med tannbørste, den kan bare fjernes ved pussing hos tannlegen.

Penicillin som mikstur kan også misfarge tennene, og denne misfargingen kan være vanskeligere å pusse bort.

- Hvorfor gulner og mørkner tennene når vi blir eldre?

- I tillegg til de nevnte fargeforandringene pga. pellikelen, vil emaljen også kunne ta opp fargestoffer gjennom et langt liv, men også forandringer inne i tannen vil gjøre at den kan endre farge.

- Hva kan gjøres for å få hvite tenner igjen?

- Tennene kan blekes eller dekkes med fasetter – men dette bør ikke gjøres ukritisk.

Munnskold og munnsår

- Hva er den vanligste sykdommen i munnhulen?

- After eller munnskold. Dette er så alminnelig at en av fem har hatt slike sår i løpet av en toårsperiode. Symptomene er runde smertefulle sår og rødme omkring. Sårene er vanligvis 2 – 5 mm i diameter og kan opptre enkeltvis eller flere samtidig. Den vanligste typen tilheler uten arr i løpet av en uke. En del kan ha sår så ofte at det blir et stort problem.

- Hva kommer det av?

- Det vet man dessverre ikke, og derfor finnes heller ingen effektiv behandling.

Det finnes en type feilslått immunreaksjon fra kroppen som kan gi sår. Men mange forhold kan virke utløsende hos de som er disponerte. Det kan være infeksjon, allergi, hormonforandringer, stress, eller at kroppens forsvar er redusert.

Noen får sår pga. traumer; de driver kinnbiting, neglebiting eller har skarpe tannfyllinger som irriterer slimhinnen. Hos andre kan virus eller bakterier være utløsende. Atter andre kan reagere på bestemte matvarer, og hos noen kan underliggende årsaker som betennelsesreaksjoner i tarmen få utslag i munnhulen.

- Hva kan jeg gjøre selv for å unngå munnskåll?

- Vanlig tannkrem som inneholder såpe kan forverre tilstanden, men det finnes såpefrie tannkremer på apoteket. Zendium er den mest kjente, men der er også andre. Ellers er det viktig å bryte uvaner som traumatiserende bittforhold, og å unngå mat som forverrer tilstanden. Hvis du er mye plaget, bør du ta en tur til tannlegen for å bli undersøkt slik at bakenforliggende sykdom kan utelukkes, og for eventuell behandling av plagene.

Munnherpes og candida

Herpes 1-viruset som forårsaker munnherpes (forkjølelsessår) er så vanlig at 80 – 90 prosent av befolkningen er smittet med det. De fleste blir smittet som barn, men kanskje har de ikke hatt symptomer i barneårene.
Noen får imidlertid utbrudd, og hos småbarn kan det virke litt dramatisk fordi de kan få veldig høy feber, smerter, hovent tannkjøtt og mange sår i munnen. Foreldrene kan være usikre på hva som er i veien. Men sykdommen er selvbegrensende og går over i løpet av en ukes tid. Hos småbarn som lett blir uttørret, er det viktig at de får i seg nok å drikke.

Candidainfeksjon (trøske) er en soppinfeksjon. Babyer kan få det fordi bakteriefloraen deres ennå ikke har etablert seg skikkelig, og de kan ha soppen med fra morens fødselskanal. Som regel går infeksjonen over av seg selv når de etter hvert får sin egen bakterieflora og danner sine egne antistoffer. Bare i få tilfeller er antisoppbehandling nødvendig når det gjelder spedbarn.

Voksne kan få candidainfeksjon etter en antibiotikakur, eller sammen med sykdommer som svekker immunforsvaret.

Sår som ikke gror

- Hva er de farlige symptomene fra munnhulen?

- Noen få får kreft i munnhulen, og røyking øker risikoen. Symptomene er sår som ikke gror i løpet av et par uker. Slimhinneforandringer, dvs. forandringer på innsiden av munnen når det gjelder farge eller konsistens, er også et signal om at du bør gå til tannlegen, det er hun/han som er munnhulens lege. Munnhulen kan være det stedet der andre sykdommer først viser seg (eksempler kan være Crohns sykdom og cøliaki), den er jo inngangsporten til hele fordøyelsesapparatet, sier Anne Skaare.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook