Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Legg alt til rette før befruktningen...

Overlege dr. med. Gro Nylander, Kvinneklinikken, Rikshospitalet, intervjuet av Eva Fosse

De fleste par opplever at de plutselig og overraskende har et barn i vente, og barna fødes friske og velskapte. Men noen er så heldige at de kan planlegge og legge alt til rette for ønskebarnet. Par som er føre var, vil ha mulighet til å lage de beste forhold før befruktningen. I dette intervjuet med fødselslege Gro Nylander, forfatter av boken ”På vei – om unnfangelse, svangerskap og fødsel”, får du informasjon om omsorg før befruktningen og ufrivillig barnløshet.

Gro Nylander konstaterer at det har skjedd en revolusjon når det gjelder fruktbarhet, graviditet og fødsel. Aldri før har så stor andel norske kvinner fått egne, biologiske barn. Aldri før har de gravide blitt passet så godt på. Og aldri før har barnets far vært med som i dag. Men fortsatt kan forholdene bli enda bedre.

- Derfor er jeg opptatt av omsorg før befruktningen. Det som ligger meg spesielt på hjertet er at paret bør søke råd før befruktningen, understreker fødselslegen..

Familien

Gro Nylander mener det kan være nyttig å ta en prat med familien. Sjekk om det er noen med alvorlig sykdom eller handikap som kanskje kan være arvelig. Hvordan er det med fødsler i den nærmeste familien? Mor, søstre – har de hatt greie svangerskap? Eller har det forekommet dødfødsler eller opphopning av aborter? Svangerskapsforgiftning?

- Dette er forhold som blir tatt opp på svangerskapskontrollen. Men det kan være en fordel å ha gjort det på forhånd. Kanskje det er behov for spesiell oppfølging.

Som et eksempel nevner Nylander et par hvor mannens familie hadde hatt et tilfelle med en sjelden, arvelig form for Downs syndrom. En blodprøve viste at mannens kromosomsammensetning ga økt risiko for at han skulle få barn med denne kromosomfeilen.

- De som ønsker det kan få tatt en morkakeprøve for å avklare om et foster har normal kromosomsammensetning. En slik prøve må tas så tidlig at det er greit å vite om tilbudet på forhånd, anbefaler fødselslegen.

B-vitaminet folat

For å redusere risikoen for at barnet skal bli født med ryggmargsbrokk eller nevralrørsdefekt, er det viktig at kvinnen tar tabletter med folinsyre – folat – før hun blir gravid. Kvinner i fruktbar alder er varslet om dette i kampanjer.

- Folat er et B-vitamin som finnes naturlig i dypgrønne grønnsaker som brokkoli og spinat, i grovt mel og i sitrusfrukt som appelsin og grapefrukt. Mange får ikke i seg nok gjennom maten. Av de vanlige multivitamintablettene nytter det ikke å ta flere enn en, for da blir det for mye av noen vitaminer som bare må brukes i begrenset dose, for eksempel vitamin A. Jeg anbefaler at du tar tabletter med 0.4 milligram folat daglig når du slutter med prevensjon for å bli gravid. Ideelt bør du ha spist folat i minst en måned før befruktningen.

Nylander har et råd til deg som nettopp er blitt gravid når du leser dette.

- Da må du skynde deg til apoteket og kjøpe folat for gravide. Du får det uten resept og bør ta det de første to-tre månedene av graviditeten. Hvis du er totalmotstander av piller, må du være veldig omhyggelig med kosten. Spis skikkelige mengder med grønt, grovt og frukt. Den kosten bør du forresten fortsette med resten av graviditeten og i ammeperioden.

Trim, arbeid og røyk

Alt fungerer bedre når dere er i god fysisk form. Nylander anbefaler at dere trimmer litt – for eksempel med en kveldstur før sengetid.

- Trim bidrar til at vekten normaliserer seg. Både for overvektige og magre kvinner kan det være vanskeligere å bli gravid. Dessuten er unormal vekt i begge retninger en ulempe i svangerskapet. Best er det hvis utgangspunktet er normalt og dere har gode vaner før graviditeten.

Fødselslegen konstaterer at det stort sett er bra å være i arbeid. Men hun har erfart at kvinner i anstrengende yrker, som kan være både fysisk og psykisk belastende, først oppnår etterlengtet graviditet når de skifter til noe roligere. Arbeid med løsemidler, stråling eller giftige stoffer, bør ikke utføres av gravide. Det samme gjelder arbeid med narkosegasser. Skiftarbeid er også ekstra belastende.

- Hvis du har en jobb som kan medføre risiko, eller som du selv opplever som svært slitsom og stressende, er det klokt å finne noe annet før du blir gravid. Det er ofte en tung kamp å få forholdene lagt til rette når du først er gravid, advarer Gro Nylander.

Røyk er en annen risikofaktor. Både mor og far bør stumpe røyken før de skal ”lage barn”. Sikkert er det at stoffer fra tobakk finnes både i væsken der egget ligger for å modnes og i sædvæsken.

– Røyking fører til at det tar lengre tid å bli gravid. De små flimmerhårene i egglederne, som hjelper til så kjønnscellene møtes, fungerer dårligere hos røykende kvinner. Og sædcellene hos røykende menn beveger seg dårligere enn hos ikke-røykende. Det tar 74 dager å danne nye sædceller. Flott er det om iallfall disse dagene kan være røykfrie. Men jeg vet det kan være vanskelig for enkelte å stumpe røyken. Kanskje det er lurt å vente med å lage barn til dere har klart det? spør Nylander.

Røde hunder og andre farer

Smitte med røde hunder tidlig i graviditeten vil føre til alvorlig fosterskade i åtte av ti tilfeller. Senere smitte minsker risikoen, men røde hunder sent i svangerskapet kan også skade det ventede barnet. Derfor er det obligatorisk vaksinasjon mot røde hunder av alle småbarn og ungdomsskolepiker.

- Hvis du har mistanke om at du ikke er vaksinert, kan du få tatt en blodprøve som viser om du er immun. Hvis du ikke er immun, må du la deg vaksinere i god tid før du blir gravid. Vent i minst tre måneder med å bli befruktet, for vaksinen består av levende, svekket virus som kan skade fosteret, advarer fødselslegen.

Toxoplasmose kan føre til alvorlige fosterskader. Omtrent 11 prosent av gravide er immune fordi de har vært smittet tidligere. Du kan få sjekket om du er immun.

Overlegen har flere gode råd: - Hvis du har mistanke om underlivsinfeksjon av en eller annen sort, er det greit å få sjekket det før du blir gravid. Mistenkelig er unormal utflod med uvant lukt og farge, kløe eller svie nedentil. Clamydia er ganske vanlig hos unge kvinner. Ubehandlet kan det føre til øyeinfeksjon hos barnet etter fødselen. Urinveisinfeksjoner kan bli enda verre under et svangerskap. Ta det opp med legen din. Planlagte røntgenundersøkelser bør du gjøre i god tid før du blir gravid. Og hvis du har mistanke om at du kan være smittet av HIV, må du ta en test før du blir gravid.

Kvinner med kroniske sykdommer som krever sterke medisiner, må få gode råd før de blir gravide slik at forholdene legges best mulig til rette. Et eksempel er epilepsi. Noen typer epilepsimedisiner gir økt risiko for misdannelser. Men de fleste eptileptikere kan bruke en annen medisin mens de er gravide.

- Heldigvis er det få medikamenter som er farlige å bruke i graviditeten. I de fleste tilfeller vil legen din gi et klart svar på hva som er trygt å bruke. Hvis du bruker medisiner bør du snakke med legen din om det før du blir gravid. Den mest utsatte perioden er starten når organene dannes, opplyser Gro Nylander.

Ufrivillig barnløs

De fleste par tror at det vil gå greit å få barn når de slutter med prevensjon. Men faktum er at 10–15 prosent har vanskelig for å oppnå graviditet når de ønsker det. Hvis alt er i orden med begge to, vil omtrent 75 prosent av disse kvinnene bli gravide etter ett års regelmessig samliv uten prevensjon. Etter to år vil opptil 90 prosent ha oppnådd graviditet.

- Dette er årsaken til at man ofte venter ett til halvannet år før en større utredning startes. Men jo eldre kvinnen er, desto raskere er det aktuelt å starte. Etter 35 år er kvinnens naturlige fruktbarhet omtrent halvert. Mitt råd er at det kan gå greit å vente med det første barnet til du har passert 30 år, men ikke så mye lenger, forklarer fødselslegen.

Årsakene

Når man finner en årsak til ufrivillig barnløshet, vil grovt sett 1/3 ligge hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 hos begge to. Men Nylander konstaterer at det ganske ofte dreier seg om ”uforklarlig barnløshet”.

- Den vanligste grunnen hos kvinnen er at egglederne er skadet, for eksempel etter en tidligere underlivsbetennelse. Eggløsningssvikt er nest vanligst og skyldes som regel at hormonene i kroppen ikke spiller sammen på en normal måte.

Hun forklarer også hva som kan være årsaken når en mann ikke klarer å gjøre partneren sin gravid.

- Oftest skyldes det dårlig sædkvalitet. Det kan ha flere årsaker. Testikler som ikke kommer seg på plass i pungen det første eller andre leveåret, kan utvikle seg uheldig fordi det er for varmt for dem inne kroppen. Derfor skal dette opereres tidlig i livet. Infeksjoner, som kusma, kan angripe testiklene. Rundt 50 prosent av dem som angripes på begge sider etter puberteten, vil bli ufruktbare. Dessuten kan ytre faktorer som tobakk, alkohol, medikamenter eller skadelige stoffer i yrket, virke uheldig. Men impotens og andre problemer med å gjennomføre samleiet, er svært sjelden årsak til ufruktbarhet hos menn, understreker hun.

Prøverørsbefruktning

Ved ufrivillig barnløshet må paret gjennomgå flere undersøkelser. Det blir gitt anbefalinger om hvordan samlivet skal gjennomføres. Hvis det ikke fører frem, blir det foretatt videre utredning.

- Resultatet kan bli tilbud om in vitro-fertilisering (IVF) som oversatt betyr ”i-glass-befruktning”, det vi på norsk kaller prøverørsbefruktning. Denne befruktningen skjer utenfor kvinnens kropp. Metoden er utviklet for kvinner som ikke har fungerende eggledere, men brukes også ved andre former for ufrivillig barnløshet. I Norge tillates IVF bare når både egg og sæd kommer fra paret som ønsker barn. De må være gift eller stabilt samboende med felles adresse i minst to år, og de må være egnet, både medisinsk og psykososialt, forklarer Gro Nylander.

Omtrent annethvert par får barn etter fullført IVF-behandling. I noen tilfeller hvor sædcellene er for få i antall eller ikke makter å ta seg frem til egget og bore seg inn i det, prøves ICSI-metoden - Intra Cytoplasmatisk Sperm Injection – mikroinjeksjon av sædceller. Før ICSI undersøkes parets kromosomer. Kunstig befruktning med donorsæd blir tilbudt når mannen mangler sædceller. Giverne er anonyme, friske menn. Så langt det er praktisk mulig å sjekke det, forsøker man å tilpasse høyde og hår-, hud og øyenfarge til den vordende sosiale faren.

Nylander konstaterer at noen er imot assistert befruktning.

- De synes det er sløsing med ressurser, unaturlig og kunstig. Men for oss som følger disse parene, er det vanskelig å være nøytral. Vi ser så mange glade foreldre med friske barn. Jeg møter også noen av parene som ikke har oppnådd graviditet. De er ofte slitne og lei seg. Men likevel sier de fleste at det er godt at alt er prøvet. Da er det lettere å bestemme seg for å søke adopsjon eller å velge et liv uten barn, avslutter fødselslege Gro Nylander

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 19.08.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook