Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


TØRST OG HELSE  

Tørsten har en viktig funksjon. Den forteller oss at vi trenger noe å drikke. Drikker vi for lite, får kroppen for lite væske til å kunne opprettholde alle sine livsviktige funksjoner. I tillegg blir  blodvolumet vårt  mindre. Resultatet kan bli uttørringssymptomer som kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.

I gjennomsnitt regner vi med at en voksen person trenger 2 - 2 ½ liter væske hver dag, sier ernæringsfysiolog Vibeke Landaas ved Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

 - En stor del av denne væsken får vi gjennom kosten. Men resten må innta i form av ren drikke.

- De fleste av oss drikker ganske mye hver dag, men all drikke er ikke like effektiv når det gjelder å tilføre kroppen væske, sier Vibeke Landaas. - Mens drikke som vann, juice og saft virker positivt på væskebalansen, virker kaffe og te vanndrivende. Mange er ikke klar over dette. De tror at all drikke har en positiv effekt. Men selv om kaffe og te, cola og alkoholholdige drikker alle er flytende, øker de utskillelsen av urin fra kroppen vår og er derfor ingen gode bidragsytere når det gjelder å dekke kroppens væskebehov. Resultatet kjenner mange av oss godt. Har man drukket mye te på kveldstid, blir det ikke mye søvn den natten. Og etter en heller «fuktig» kveld på byen, er man ganske tørst morgenen etter.

Er du blant dem som drikker mye te, kaffe, cola og lignende, bør du være ekstra omhyggelig med å drikke vann i tillegg.

- Hvorfor akkurat vann?

- Vann er etter vår mening den aller beste tørstedrikken. I tillegg til vann, anbefaler vi gjerne farris samt alle former for fruktdrikker og juice. Har man lyst på noe virkelig godt og sunt, kan jeg anbefale følgende: Bland Farris med appelsinjuice. Det smaker nydelig! For å gjøre vannet litt mer fristende, finnes det også noen knep. Hvorfor ikke legge noen skiver sitron oppi? Servert iskaldt, smaker dette deilig! Selv har jeg en slik mugge stående fremme på kontoret mitt hver dag. Og jeg kan fortelle deg: Den blir drukket opp!

Å drikke vann, er etter Vibeke Landaas mening, en ren vanesak. Vi har på mange måter «glemt» vannet som tørsteslukker, noe som kanskje ikke er så rart. For fra alle hold  innpoder reklamen oss med løfter om at de beste tørstedrikkene er cola eller andre industrielt fremstilte produkter.

- Men dette er ikke tilfelle, påpeker Landaas. - Alkohol og koffeinholdige drikker gjør deg bare enda tørstere.

Styrer kroppsfunksjonene

- Hvorfor er det så viktig å drikke mye?

- I tillegg til å være tørsteslukker, har vannet mange andre livsviktige funksjoner. For det første er det løsningsmidlet for alle stoffene i kroppen. For at vi for eksempel skal kunne oppta næringsstoffer og få transportert dem til de cellene som trenger det, må vi ha vann. Det samme  for å få forbrent energien i kroppen vår. I tillegg trenger vi vann for fordøyelsens skyld. Uten tilstrekkelig væskeinntak vil avføringen vår bli hard, noe som lett kan føre til forstoppelse. Dette har vel de fleste en eller annen gang opplevd. Forstoppelse skyldes rett som det er for lite væskeinntak. Men det er ikke bare for å lette avføringen vi trenger vann. Også når det gjelder transport av avfallsstoffer ut av kroppen, er vann helt nødvendig, kan Vibeke Landaas fortelle. Da tenker hun på kroppsvæsker som urin, svette og damp til utånding. Til denne jobben trenger kroppen vår væske. Behovet for å skille ut disse stoffene gjør at man har hver dag har et minimum væsketap gjennom urinen på ca. 400 ml - selv om man har drukket lite.     

- Er det noen situasjoner der vi trenger å være mer påpasselige enn vanlig?

- Det er særlig ved hard trening, høy lufttemperatur og når vi er syke med feber. Da øker kroppstemperaturen vår og vi svetter mer enn ellers. Også ved andre sykdomstilstander, for eksempel blærekatarr, kan det være viktig å drikke mye, da fortrinnsvis sure drikker. Svette er en av kroppens måte å regulere kroppstemperaturen vår på og her har vannet en helt sentral rolle. Det har nemlig en meget god evne til å holde på varme. Når vi svetter, bindes  mye av «overskuddsvarmen» vår i denne svetten. På denne måten klarer vannet å fjerne varme fra kroppen. Får vi ikke nok væske under slike forhold, kan kroppen bli overopphetet, og vi blir svimle, kvalme og får konsentrasjonsproblemer. Derfor er det svært viktig at man jevnlig tilfører kroppen væske. Ha gjerne en vannflaske med deg når du er i Syden eller trener, og sørg for å drikke regelmessig!

- Hva med ulike sportsdrikker?  Har de noen funksjon?

- Felles for alle sportsdrikkene er at de inneholder en del salter kroppen mister gjennom svette under langvarig, hard trening. Under slike forhold kan man derfor godt bruke disse. Men de er relativt dyre og sjelden nødvendige. For vanlige mosjonister er saft og vann ofte like bra. Du skal trene meget hardt og lenge før det blir nødvendig å tilføre kroppen de ekstra saltene. Det er kun ved ekstreme anstrengelser at man kan få et så stort svettetap at det fører til saltmangel. Men planlegger du å løpe maraton i høy lufttemperatur, kan slike drikker sikkert være effektive.

Eldre - en risikogruppe

- En risikogruppe når det gjelder faren for uttørring, er eldre. Dette kommer av at eldre mennesker ofte er mindre og har lavere kroppsvekt enn andre mennesker. - På grunn av kroppsstørrelsen skal det derfor mindre til før eldre får symptomer på uttørring enn unge og middelaldrende, påpeker Vibeke Landaas. - Mange eldre klager også over dårlig apetitt. De verken spiser eller drikker noe særlig. Når de drikker, føler de ofte at vannet fyller opp magen og bidrar til at de får enda mindre lyst på mat. Dette kan man forebygge ved å oppmuntre de eldre til å drikke mer mellom måltidene. Og det kan være lurt å sørge for at eldre har fristende drikke lett tilgjengelig.

- Er det andre grupper som bør være påpasselige?

- Også spedbarn er en utsatt gruppe. Dette skyldes at de har en annen kroppssammensetning enn voksne. De har for eksempel en større kroppsoverflate å tape væske på enn voksne i forhold til kroppsvekt. Av den grunn trenger de relativt mer væske enn større barn og voksne. Men vanligvis får de den væsken de trenger gjennom morsmelken.

Ungdommer har derimot sjelden uttørringsproblemer. De har et relativt høy inntak, både av mat og drikke. Dessuten blir de lett tørste og drikker derfor mye. Et annet problem er at det de drikker ikke alltid er like sunt. Svært ofte går det i øl, cola og annet mineralvann - drikker som heller er vanndrivende.

- Er cola og annet mineralvann skadelig? 

- Nei, direkte skadelige er det ikke. Men drikker man for mye cola, får man lett i seg mye sukker. Og det er ikke så sunt. Da er det tross alt bedre med de kunstig søtete lettbrusene. Nyere undersøkelser har vist at disse ikke er så usunne som mange tror. Men til hverdags vil jeg heller råde folk til å holde seg til vann og fruktsafter.

- Hva med kaffe og te?   

Te har vist seg å være en sunn drikk fordi teen, og da særlig den grønne, inneholder helsevernende stoffer. Heller ikke kaffe er usunt, så lenge du holder deg unna kokekaffen.  Denne inneholder imidlertid stoffer som kan øke nivået av kolesterol i blod.  Ved å filtrere kaffen, fjerner man samtidig disse stoffene og filterkaffe er derfor ikke skadelig på samme måte.

- Kan det være farlig å få i seg for lite vann?

- Ja, et væsketap på 20 % kan være dødelig. Vi kan ikke leve lenge uten vann. En uke uten vann er ofte maksimum. Dette gjelder imidlertid for voksne personer. For barn kan halve  tiden være tilstrekkelig.

- Hvordan kan man vite at man får i seg nok vann?

- Hvor mye vann du har behov for, avhenger både av kroppsvolumet ditt og hvor mye du spiser. Vi regner med at mennesker i gjennomsnitt trenger 1 ml vann pr. inntatt kcal. Dette betyr at en kvinne som spiser 2.300 kcal pr dag, vil ha behov for omlag 2.3 liter vann om dagen. Mye av dette vannet får vi gjennom den maten vi spiser. Men resten, ca 1 -1,5 liter, må vi ha utenom i form av ren drikke. Det finnes også andre måte å sjekke væskeinntaket på. Ved å studere urinen gjennom dagen, kan du få en pekepinn på om du drikker nok. Mens urinen om morgenen er konsentrert og mørk, skal den om dagen ha en lys og gjennomskinnelig farge. Hvis urinen din ser slik ut, tyder dette på at du har fått i deg tilstrekkelig med væske, avslutter Vibeke Landaas.

Intervjuer: Marianne Næss.

Publisert: 2000

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook