Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trafikkfarlige medisiner og naturpreparater

Cand. pharm. Rønnaug Larsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det finnes ingen medisintype man absolutt ikke har lov til å kjøre bil om man bruker. Det er opp til hver enkelt selv å bedømme om de synes at de er i stand til å kjøre bil eller ikke. Men blir man tatt i en trafikkontroll, og blodkonsentrasjonene av et legemiddel ligger mye over det nivået som forventes ved normal dosering, kan man bli straffet på samme måte som om man lå over promillegrensen.

- Alle medisiner som virker på nervesystemet, kan være trafikkfarlige. De kan gjøre deg trett og uopplagt, nedsette vurderingsevne og konsentrasjonsevne, gjøre bevegelsene dine usikre, og gi svimmelhet og synsforstyrrelser. Noen kan også gjøre deg opprømt slik at du lettere feilvurderer en situasjon, sier cand. pharm. Rønnaug Larsen, opplæringssjef i Apotek 1 (www.apotek1.no).

De mest trafikkfarlige medisinene

- Hva er de mest trafikkfarlige medisinene?

- I første rekke sovemidler, en del midler mot nervøse lidelser, midler mot reisesyke, de gamle midlene mot allergi, en del smertestillende midler, noen epilepsimidler og hostestillende midler. Sovemidler (for eksempel Imovane og Rohypnol) vil naturlig nok gjøre deg søvnig. Mange skilles langsomt ut fra kroppen og kan gjøre deg døsig også neste dag. Medisin mot nervøse lidelser er beroligende midler (for eksempel Valium og Vival). De kan gi tretthet, konsentrasjonsvansker, uvelhetsfølelse og svimmelhet. Midler mot reisesyke (for eksempel Postafen og Marzine) kan gjøre deg trett. I større doser kan de også gi tåkesyn. Allergimedisiner av den ”gamle typen” (for eksempel Polaramin og Phenamin) kan gjøre deg trett. Nyere allergimidler sies å ikke ha denne virkningen, men mange opplever likevel at de blir trette. Her er det trolig selve allergien som gjør at man føler seg trett/uopplagt. Smertestillende midler (for eksempel Paralgin forte, Pinex og Aporex) kan gjøre deg trett og påvirke kjøreferdigheten negativt. Epilepsimidler, både de gamle som Fenemal og Tegretol, og de nyere som for eksempel Mysoline, Keppra og Sabrilex, kan gi døsighet og tretthet, særlig når du begynner å bruke dem. Ellers finnes det spesielle regler når det gjelder sertifikat for personer med epilepsi. Hostestillende midler som Cosylan og Solvipect comp. inneholder etylmorfin som kan påvirke reaksjonsevnen.

- Om jeg bruker medisiner som ikke er merket med varseltrekant kan jeg vel være trygg?

- Nei, det finnes også såkalt mulige (potensielt) trafikkfarlige medisiner. Her er mange av våre mest brukte medikamenttyper: blodtrykkssenkende medisiner, de såkalte ”lykkepillene”, og medisiner som brukes mot diabetes, for eksempel Amaryl og Starlix (spesielt ved dosetilpassing). I tillegg gjelder det midler mot psykoser, midler mot parkinson, lokalbedøvelser, antikolinerge krampeløsende midler, samt noen øyemedisiner.

Kjenn dine reaksjoner

- Hvordan kan jeg vite om tablettene jeg bruker virker søvndyssende på meg?

- Det er særlig viktig å være på vakt med det samme du begynner å ta slike medikamenter – og før du får justert dosen skikkelig. Det er nemlig slik at ikke alle reagerer likt på samme type eller dose medisin. Mange forhold spiller inn, bl.a. hvilken type medisin det handler om, hvor raskt medisinen skilles ut fra kroppen, individuelle reaksjoner på medisinen osv. Sett deg ikke bak et ratt før du føler deg trygg.

- Finnes det noen type medisin som man absolutt ikke har lov å kjøre når man bruker?

- Nei. Det er opp til hver enkelt selv å bedømme om de synes at de er i stand til å kjøre bil eller ikke. Men er medisinen merket med trekant, kan du være rimelig trygg på at du vil reagere på den.

- Hva skjer hvis jeg bruker noen av de nevnte medisinene og blir tatt i en trafikkontroll?

- Det er etablert praksis for at man i de aller fleste tilfeller bare bedømmer som trafikkfarlige blodkonsentrasjoner som er så høye at de ikke kan oppnås ved vanlige behandlingsdoser. Du kan derfor føle deg rimelig trygg på å ikke bli urettferdig dømt for kjøring i påvirket tilstand dersom du bruker medisinsk berettigede legemidler forsvarlig i samsvar med bruksanvisningen, og dersom du bare kjører når du føler deg skikket til det. Bruker du trafikkfarlige medisiner som doseres bare en gang i døgnet, bør den tas på kveldstid etter at dagens kjøring er avsluttet. Men spør først på apoteket eller hos legen om dette er greit – i tilfelle medisinen helst bør tas på et annet tidspunkt på dagen.

Farlige kombinasjoner

- Alkohol og bilkjøring hører naturligvis ikke sammen, og unngå også å kombinere alkohol og trafikkfarlige medisiner, råder Rønnaug Larsen. – Kombinasjon kan forandre eller forsterke virkningen av både alkohol og medisin.

Hun råder alle til å følge medisin-bruksanvisningen nøye. Økte eller minskende mengder kan også forandre virkningen.

Naturmidler

- Kan naturmidler også være trafikkfarlige?

- Ja, på apotek finnes et naturmiddel, Solhattoppløsning, som er utstyrt med varseltrekant. Når det gjelder godkjente naturlegemidler bør man være forsiktig med alle som brukes for innsovningsbesvær, som er søvnfremmende, beroligende, avstressende og avslappende. Vær også oppmerksom på at Echinagard har varseltrekant pga.. innhold av alkohol.

Oppkvikkende stoffer

Druesukkertabletter, sjokolade eller andre søtsaker gir en kvikk blodsukkerøkning og kan derfor virke oppkvikkende en liten stund, men blodsukkeret synker ganske raskt igjen, og da blir du enda trettere. Å spise litt mer ”langtidsvirkende” karbohydrater, for eksempel et stykke brød, virker derfor bedre på litt sikt.

La ikke ”veien fange” deg, men legg inn pauser i langkjøringen. Gå ut av bilen, strekk på beina, spis og drikk litt. Dermed blir kjøreturen ikke bare tryggere, men behageligere også – både for sjåfør og passasjerer.

Vil du vite mer?

Les nøye pakningsvedlegget til medisiner du bruker. Spør legen din eller på apoteket. Det finnes også nettsteder der du kan lese mer om medisinene dine:

Publisert: 04.01.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook