Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trafikkskadene blant våre største helseproblemer: Tusenvis skades årlig. 300 blir drept...

Direktør Ola Bjørnstad i Opplysningsrådet for Veitrafikken intervjuet av Eva Fosse

Hvilken type bilister øker risikoen for å skade seg selv og andre? Og hva kan du selv gjøre for å unngå trafikkskader? Dette er noen av spørsmålene vi får svar på i dette intervjuet med Ola Bjørnstad, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken.

- Det er lett å få øye på risiko-bilisten. Det er den vågale sjåføren som tar sjanser og kjører for raskt med små sikkerhetsmarginer. Kjennetegn er for nær avstand til forankjørende bil og risikofylte forbikjøringer, gjerne med altfor nært innsmett foran den forbikjørte bilen. Ofte går det bra, men ved feilvurdering og panikkreaksjon kan det gå svært galt. Slike trafikkulykker rammer ikke bare risiko-bilisten og hans passasjerer, men også personene som er med i de andre involverte kjøretøyene, advarer Ola Bjørnstad.

Uerfarne ungdomssjåfører er også belastet med stor risiko for å skade seg selv og andre i trafikken. De er uøvet, og har ikke den erfaring som langvarig kjøring i trafikken vil gi.

– Typisk er unge bilister som kjører raskt i nattetimene, gjerne i helgene. De har ofte mange ungdommer med seg i bilen. Hvis den unge sjåføren er uoppmerksom et kort sekund og mister kontrollen over bilen slik at den havner utfor veien, kan ulykken bli katastrofal, sier Bjørnstad.

Menneskelig feil

Uforklarlige ulykker, ofte der bilen er kommet over i motsatt kjørebane og har forårsaket en front-til-front-kollisjon, kan skyldes at sjåføren har sovnet ved rattet eller har fått et illebefinnende. Bjørnstad etterlyser bedre veisikkerhet som kan redusere risikoen for og konsekvensen av slike trafikkulykker. Det betyr bl.a. at der det er større trafikk enn en tofelts-vei er bygget for, må veien utvides til fire felt med delt trafikk og rekkverk mot motgående trafikk. Viktig er det også å gjøre veiens omgivelser trafikksikre med jordvoller eller trygg skjerming mot bratte skråninger eller fjellvegger.

Helseskadene

Hvert år rammes 12.000 nordmenn av trafikkskader. Oftest er det bruddskader, indre blødninger, hodeskader, kvestelser og alvorlige ryggskader som krever lange sykehusopphold og langvarig rehabillitering. Også de pårørende blir sterkt berørt.

- Trafikkskadene er et av våre største helseproblemer. Opplysningsrådet for Veitrafikken mener at det er på høy tid at det offentlige gjør en skikkelig innsats for å bedre trafikksikkerheten slik at antall ulykker kan reduseres og konsekvensene av trafikkulykkene kan bli mindre, sier Bjørnstad.

Han viser til at myndighetene gjør en innsats for å bedre helsetilstanden i befolkningen, blant annet med arbeidet for å redusere omfanget av miljøskader og skadevirkningene av tobakk samt arbeidet for sunn mat og økt fysisk aktivitet. Trafikksikring burde være en naturlig del av denne innsatsen.

Bjørnstad kjenner ikke til hvor store utgifter helsevesenet har til behandling av de trafikkskadde. – Men alle bileiere betaler 320 kroner hvert år til personskadeerstatning. Det blir et samlet beløp på 700-800 millioner kroner. Om dette dekker helsevesenets utgifter, vet jeg ikke.

Reduser risikoen

Hvis du er klar over de mange farene som lurer i trafikken og har en velfundert holdning til hva som skal til for trygg trafikk, har du redusert din risiko for å bli rammet av trafikkskade.

  • Bruk bilbelte.
  • Vær aktpågiven og oppmerksom.
  • Hold fartsgrensene.
  • Ikke kjør for langt av gangen.
  • Ta hvilepauser og få deg litt frisk luft med jevne mellomrom.
  • Hvis du blir døsig må du raskest mulig stoppe bilen på et egnet sted og ta deg en hvil.
  • Myke trafikkanter må bruke hjelm.
  • Ikke kjør bil i ruspåvirket tilstand eller hvis du bruker trafikkfarlige medisiner.

Dette er de viktigste ulykkesforebyggende rådene fra direktør Ola Bjørnstad.

Gamle biler

Et annet risikomoment som Bjørnstad trekker frem er at den norske bilparken er for gammel.

- Du er mye bedre beskyttet i en ny bil enn i en som er 10-15 år gammel, understreker direktøren.

Han mener dette problemet blir tatt altfor lett på sammenlignet med andre trafikkmidler. Både for båt, jernbane og fly blir det brukt store midler for å bedre sikkerheten.

- Åsta-ulykken har ført til en sterk innsats for å øke sikkerheten på jernbanen. For veitrafikken er situasjonen annerledes. I løpet av tre uker omkommer det like mange mennesker i trafikken som i Åsta-ulykken. Et tankekors er det at det altså skjer en Åsta-ulykke på våre veier hver tredje uke uten at man øker arbeidet for veisikkerhet.

En arbeidsplass

- For yrkessjåfører er veien en arbeidsplass. Men i arbeidsmiljøloven er det store mangler når det gjelder sjåførenes sikkerhet og arbeidsmiljø. Her er det mye å gjøre, sier Bjørnstad.

I et brev til helseminister Tore Tønne har Opplysningsrådet for Veitrafikken foreslått at det bør opprettes et Trafikksikkerhetsråd etter modell fra Tobakkskaderådet. Svaret fra Tønne var som ventet. Han tok henvendelsen til etterretning og viste til at det er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for trafikksikkerheten.

- Men det er mye som skal rettes opp etter at en skade er skjedd. Og her kommer Helsevesenet sterkt inn, påpeker direktør Bjørnstad. Han mener at et Trafikksikkerhetsråd kan være med på å trykke på knappene og bidra til at det blir en bedre samordning i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten.

Publisert: 14.07.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook