Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trening og kvinners reproduktive helse

Professor Jorunn Sundgot-Borgen intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Fysisk aktivitet har en positiv effekt på kvinners reproduktive helse. Det sier forskere som i en rekke studier har vist at moderat trening gir færre plager i forbindelse med menstruasjonen. Observasjonsstudier tyder også på at moderat trening har gunstig virkning både for mor og barn når det gjelder svangerskap, fødsel og barsel. For hard trening sammen med for lite mat, kan derimot være helseskadelig.

- Moderat trening synes ikke å påvirke menstruasjonssyklusen, sier Jorunn Sundgot-Borgen, ved Norges Idrettshøyskole. - Men de fleste undersøkelser som har hatt til hensikt å se på sammenhengen mellom fysisk trening og menstruasjonssymptomer, konkluderer med at kvinner som er fysisk aktive har færre plager enn de mer sedate. Når det gjelder PMS (premenstruelt syndrom), har forskere funnet ut at fysisk aktivitet reduserer plagene og at aerob trening synes å være best. Moderat trening i svangerskapet og barseltiden synes også å ha en rekke positive helseeffekter både for mor og barn. I dag er det et problem at stadig flere føder "for store" barn. Fysisk aktivitet i svangerskapet reduserer risikoen dette.

Trening og menstruasjon

Menstruasjonsforstyrrelser har vært regnet som en naturlig del av det å være idrettsaktiv kvinne. Unormalt lange eller korte sykluser og uregelmessige blødninger er vanligst, og årsaken er ofte forstyrrelser i hormonstoffskiftet som fører til forsinket eller uteblitt eggløsning. Dette kan skyldes både økt treningsbelastning gjennom en periode og lav kroppsvekt. Det første øker dannelsen av stresshormon, det andre påvirker forholdet mellom kjønnshormonene. Tidligere ble det satt fokus på lav kroppsvekt og lite kroppsfett som forklaring på menstruasjonsforstyrrelser.  Undersøkelser har vist at dersom energiinntaket står i forhold til forbruket, klarer de fleste idretttsjentene å opprettholde syklus.

- Hvor vanlig er dette problemet?

- Hyppigheten ligger på 5 prosent hos kvinner generelt, og 20 prosent hos fysisk aktive kvinner. Det synes å være et dose-respons-forhold; det er ikke påvist økt forekomst blant moderat aktive kvinner, men jo hardere trening, desto mer forstyrrelser. Hos eliteidrettsutøvere er det rapportert en forekomst på hele 56 prosent, men tallet er usikkert. Kvinnelige eliteidrettsutøvere får også sin første menstruasjon gjennomsnittlig mer enn ett år senere enn ikke-konkurranseaktive jenter. Dette kan skyldes at den første gruppen startet hardtrening i forkant av pubertetsutviklingen. En annen mulig forklaring er at eliteidrettsutøverne finnes blant jenter som har en arvelig disposisjon for senere pubertetsutvikling.

- Hvilke idrettsgrener er mest utsatt?

- Det er en klar overhyppighet av menstruasjonsforstyrrelser i de idrettene der tynnhet anses som vesentlig i forhold til prestasjon. Utøvere som konkurrerer i utholdenhetsidretter og estetiske idretter har hyppigere menstruasjonsforstyrrelser og laveste fettandel sammenliknet med utøvere av andre idretter.

- Kan menstruasjonsforstyrrelser innebære andre helserisikoer?

- Ja, når man har sammenlignet idrettsutøvere, har det vist seg at kvinner som har menstruasjonsforstyrrelser, også har flere skader, det tar lenger tid før de kommer seg, og de har mindre benmasse - noe som øker risikoen for benskjørhet. Enkelte forskere har også hevdet at å få menstruasjonen sent, øker risikoen for menstruasjonsforstyrrelser og minsker muligheten for å få maksimal benmasse. I dag vet vi ikke om økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser blant idrettesutøvere også øker risikoen for uønsket barnløshet.

- Kan mensforstyrrelser hos fysisk aktive kvinner forebygges?

- Den beste forebyggelse er sannsynligvis å sørge for tilstrekkelig energi- og næringstilførsel.

- Når bør man søke lege?

- Har menstruasjonen vært borte i mer en seks måneder, bør man søke lege. Fravær av menstruasjon er et tegn på at noe er i ubalanse. Hvis årsaken er for hard trening, anbefales 10 prosent reduksjon i treningsbelastningen og 2 -3 kg økning i kroppsvekt. Ved langvarig behandling av spiseforstyrrelser gis vanligvis det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som beskyttelse mot tap av benmasse.

Trening og svangerskap

Observasjonsstudier viser at kvinner som er fysisk aktive i forbindelse med svangerskapet, har mye å tjene på det. De synes å oppleve et enklere svangerskap, har bedre selvfølelse, utvikler sjeldnere svangerskaps/barseldepresjoner, opplever fødselen som mindre anstrengende, har flere normale vaginale fødsler, kortere aktiv forløsningstid og færre komplikasjoner i barselperioden.

Det hevdes også at barn av mødre som har vært fysisk aktive under svangerskapet, viser mindre tegn til stress under fødselen og bedre allmenntilstand etterpå.

- Kan morens trening påvirke barnets vekt?

- Fosterets vekst og barnets vekt ved fødselen er en pekepinn på hvor sterkt og levedyktig barnet er. Barn som er undervektige når de fødes har høyere både sykelighet og dødelighet enn barn med normal vekt. Det er derfor gjort flere studier for å se om ingen, moderat eller hard fysisk trening påvirket fosterets vekst og vekt. Det er registrert en positiv sammenheng mellom moderat fysisk aktivitet (middels hard trening tre ganger i uken), fosterets vekst og barnets fødselsvekt. Kvinner som trente moderat, fødte større barn enn kvinner som trente hardere. Det er  - som sagt - nylig vist at moderat fysisk aktivitet i svangerskapet reduserer risikoen for å føde "for store barn".

- En del kvinner får jo svangerskapsdiabetes, er trening bra eller skadelig i slike tilfeller?

- Det er gunstig, vel og merke i kontrollerte former. Parallelt med varigheten av svangerskapet, øker insulinmotstanden - noe som gjør at risikoen for diabetes blir større. Dette kan motvirkes ved trening fordi insulinsensitiviteten øker.

- Man blir varm av å trene, er det fare for at fosteret kan bli overopphetet?

- Noen har hevdet det, men mye tyder på at kroppens termostat "omprogrammeres" under svangerskapet slik at man lettere kvitter seg med overflødig varme. Veltrente kvinner tåler sannsynligvis også mer av fysisk aktivitet enn utrente før fosteret påvirkes.

- Kan trening fremkalle spontanabort eller for tidlig fødsel?

- Det synes ikke å være øket risiko for spontanabort. Sammentrekninger i livmoren er avhengig av type aktivitet, ikke nødvendighet intensitet. Dvs. at ved like hard trening gir for eksempel løping mer sammentrekninger i livmoren enn liggende sykling. Trening synes heller ikke å øke risikoen for tidlig fødsel eller lengre og vanskeligere fødsel.

- Hva slags trening anbefales i svangerskapet?

- Forsett med fysisk aktivitet og lytt til kroppens signaler. Har du ikke trent tidligere, kan du gjerne begynne nå. De fleste former for moderat fysisk aktivitet som turgåing, svømming, sykling og moderat aerobic trening er fint.
Bekkenbunnstrening er viktig under hele svangerskapet. Unngå brå og ukontrollerte bevegelser, og ekstremidretter (kampsport, fotball og håndball). Unngå også overoppheting, dvs. fysiske anstrengelser når du har feber, når det er svært varmt og svært høy luftfuktighet. Sørg for rikelig væskeinntak både i svangerskapet og ammingsperioden.

- Er det noen gravide som ikke bør trene?

- Ja, kvinner som har fått konstatert svangerskapsforgiftning, som har svak eller åpen livmorhals (har fjernet litt av livmorhalsen pga. celleforandring), har flere fostre, har hatt blødning eller har foranliggende morkake, har hatt mer enn en spontanabort eller som har hatt en for tidlig fødsel, bør sannsynligvis frarådes regelmessig trening.

Barseltrening

Den viktigste målestokken for hvordan kvinner kan trene de første ukene etter fødselen, er hvordan de føler seg. Det er utarbeidet gode treningsopplegg for kvinner i barseltiden, og bekkenbunnstrening er spesielt viktig. Man bør begynne forsiktig, spesialtilpasset trening er best de første seks ukene. Senere kan man etter hvert gjenoppta sine vanlige mosjonsvaner.

- Når kan man begynne å svømme igjen etter fødselen?

- På grunn av infeksjonsfaren er det tilrådelig å vente ca. 6 uker.

- Kan trening påvirke ammingen?

- Verken moderat eller hard fysisk trening har noen negativ virkning på melkens mengde eller kvalitet. Det betyr heller ikke noe for barnets vektøkning.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook