Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trening gjør astmaen lettere å mestre...

Professor Kai Håkon Carlsen intervjuet av Marianne Næss

De siste årene har det vært mye fokus på idrett og astma. Grunnen er at mange toppidrettsutøvere, da særlig langrennsløpere, faktisk har utviklet astma på grunn av trening.

- Allikevel mener vi at fysisk aktivitet er veldig gunstig for astmatikere, sier professor Kai Håkon Carlsen som er overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi. – For selv om fysisk aktivitet ikke bidrar til å helbrede astmaen, gjør den det lettere å mestre den. I tillegg vet vi at økt fysisk aktivitet bidrar til et bedret selvbilde og en høyere livskvalitet.

Ole er 11 år. Fra han var fem har han vært rammet av astma og må av den grunn gå på sterke medisiner. I tillegg er Ole med i en treningsgruppe for astmabarn, ledet av en fysioterapeut på hjemstedet sitt. Etter at Ole begynte i denne gruppen, merker både mor og far at selvtilliten og humøret til Ole er blitt bedre. For ikke bare orker han mer, han er også blitt flinkere til å medisinere seg.

- Barn med astma kan lett bli hemmet i sin fysiske livsutfoldelse, sier professor Kai Håkon Carlsen. – Selv om de kan ha ha like god kondisjon som andre barn, kan de få astmabesvær utløst av fysisk aktivitet dersom de har en ukontrollert astma. Dette går lett utover selvbildet og humøret til disse barna.

Carlsen viser i denne sammenhengen til en amerikansk undersøkelse hvor det fremgikk at hele 30 prosent av de astmatiske barna i undersøkelsen var hemmet i sin livsutfoldelse - mot bare 5 prosent av resten av barna. At den reduserte fysiske mestringen både påvirket barnets selvbilde og personlighetsutviklingen, er ikke vanskelig å forstå. Det er ikke lett for barn å ikke kunne være med på det de andre barna gjør og ha stort skolefravær på grunn av sykdommen. Dersom de derimot har god kontroll med astmaen, kan de prestere like mye som andre.

– Dette er ikke noe lite problem vi snakker om. I dag regner vi med at omlag 10 til 12 prosent av alle norske skolebarn har astma. Sykdommen er også den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehus når det gjelder barn. Dette fører til gjentatte skoleavbrudd og kan lett bidra til at barna henger etter de andre på skolen, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere. I tillegg utløses gjerne astmaanfallene om natten, noe som fører til lite søvn og uopplagthet på dagtid. Mange barn kvier seg for å ha gym på skolen fordi de blir ”tette” av fysisk aktivitet - de får altså pusteproblemer. Men undersøkelser har vist at økt kondisjon både bedrer mestringen av sykdommen og toleransen for ytterligere fysisk aktivitet - slik at det skal mer fysisk aktivitet til før de får anstrengelsesutløst astma, påpeker Kai Håkon Carlsen.

Anstrengelsesutløst astma

- Hva er ”anstrengelsesutløst astma”?

- Dette er astma som blir utløst av anstrengelser eller fysisk aktivitet. Vi regner med at hele 70 prosent av alle ubehandlede astmapasienter lider av den formen for astma. Å behandle og mestre anstrengelsesutløst astma hos barn anses derfor i dag som en meget viktig målsetting i astmabehandlingen. Behandlingen vi snakker om her omfatter ikke bare den medisinske behandlingen, men også råd om trening og miljøforebyggende tiltak. Alt dette er forhold som kan bidra til å bedre mestringen av
sykdommen.

- Men kan ikke trening tvert imot forverre astmaen? Vi har jo hørt om toppidrettsutøvere som har fått astma på grunn av trening.

- Dette er for så vidt riktig. Men det gjelder bare ved veldig kraftig trening på toppidrettsnivå. Det som da skjer er at hardtreningen øker inflammasjonen (betennelsen) i luftveiene og på denne måten fører til bronkial hyperreaktivitet. Slik aktivitet har man for eksempel funnet hos konkurransesvømmere som har vært igjennom harde og langvarige treningsøkter. Også langvarig og hard trening under ugunstige miljøforhold - for eksempel kald luft - kan bidra til å utvikle astma. Og har de først fått astma, vil de senere kunne reagere på andre allergener og stoffer som irriterer luftveiene - som for eksempel pollen, tåke, klor og luftforurensning.

Slik bør man trene

- Hvordan bør vanlige mennesker med astma trene?

- Det viktigste er at treningen legges opp på en måte som gjør at man ikke pådrar seg anstrengelsesutløst astma. Først og fremst er det viktig at den som skal trene er medisinert riktig. Ved siden av det man kaller ”antiinflammatorisk behandling” (medisiner som forhindrer at det oppstår betennelse i slimhinnene), bør vedkommende få formedisinering før selve treningen starter. Man bør ikke trene når man er forkjølet. Da får man nemlig lettere astmaanfall. Og man bør helst se været an når det dreier seg om uteaktiviteter. Man bør unngå å trene når det er tåke, forurenset luft eller mye pollen i lufta. Også ved kulde bør man være forsiktig, dersom man da ikke benytter seg av kuldebeskyttende utstyr. Dersom man ikke bruker slikt, bør man helst ikke drive med kondisjonstrening eller delta i konkurranser når temperaturen kommer under - 10 grader C.
Skal man trene i svømmehaller, er det viktig at det er god ventilasjon der. Når det gjelder selve treningen, bør denne starte med en langsom og rolig oppvarming. Denne kan godt gå over 20 minutter. Det er likeledes viktig at treningen oppfattes som morsom og at den er variert med innslag av for eksempel lek og konkurranse. Et eksempel på dette er ball-leker eller andre aktiviteter som er mer intervallpregede (det vil si har ”pauser”).
I mange fylker finnes det i dag egne treningsgrupper for astmatiske barn, ledet av en fysioterapeut. Ofte blir disse drevet av lokale astma- og allergiforeningene. Her får barna en mer tilpasset trening under oppsikt av en fagperson..

- I hvilken grad mener du at den fysiske aktiviteten bidrar til å bedre astmaen?

- En del utenlandske undersøkelser har vist at antallet sykehusinnleggelser er blitt redusert og symptomene bedret etter at pasientene hadde trent aktivt mer enn to ganger i uken. Både oksygenopptaket og ytelsesevnen økte, men det var ingen forandring i pasientenes lungefunksjon og sykdomsaktivitet. Sykdommen blir med andre ord ikke borte. Det som gjør at trening allikevel er så bra, er at når astmatikerne oppnår en bedre fysisk kondisjon, øker også deres toleranse for fysisk aktivitet. Det skal med andre ord mer fysisk aktivitet til før de får anstrengelsesutløst astma. Også hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) kan trening øke toleransen for fysisk aktivitet. Dette er sykdommer som først og fremst rammer eldre mennesker. KOLS-pasientene får ofte bedret sin livskvalitet når de er i bedre fysisk form. Ved systematisk trening av respirasjonsmusklene kan de få bedret ventilasjonen.

Publisert: 04.01.03

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook