Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


TRETTHET - LIVSFARLIG I TRAFIKKEN

Seniorforsker og adferdsviter Dagfinn Moe ved SINTEF intervjuet av Marianne Næss

Jens Olsen er på vei til et møte. Han er trett og sliten etter å ha kjørt hele natten og kjenner at øyelokkene stadig blir tyngre. På en rett veistrekning mister han kontrollen over bilen og kjører rett inn i en lastebil. - Hvert år forekommer det tusenvis av alvorlige møteulykker og utforkjøringer her i landet, sier forsker Dagfinn Moe. - Dette gjelder særlig når veiene er svingete og glatte. Men alvorlige møteulykker kan også skje sommerstid når veistrekningen er rett og veibanen fri fra vann og is. Da snakker vi gjerne om "uforklarlige" ulykker. Men ser man nøyere på disse, viser det seg at ulykkene ikke er så uforklarlige.

- At trafikkulykker kan oppstå på svingete og dårlige veier, er det få som stiller noe spørsmål ved. Men når veiene er fine og føret bra, hvorfor får man da slike alvorlige møteulykker? Det var dette spørsmålet som førte til at det for noen år siden ble igangsatt en undersøkelse vedrørende møteulykker og uførkjøringer på rette veier. Ansvarlig for undersøkelsen var forsker Dagfinn Moe ved forskningsinstituttet SINTEF.

- En av konklusjonene våre var at den viktigste årsaken til disse alvorlige møteulykkene og utforkjøringene så ut til å være tretthet. Det viste seg nemlig at forut for mange av disse ulykkene, hadde bilføreren enten hatt en strevsom dag på jobben eller en natt med dårlig søvn. Det er først da han satte seg i bilen at bilføreren følte at han endelig kunne slappe av. Var veistrekningen attpåtil rett og monoton, var det enda større risiko for at føreren ble døsig og kunne duppe av. Det som da kan skje, er at føreren mister styringen over bilen, kommer over i motgående kjørebane og kolliderer med en motkjørende bil. Han kan også kjøre ut av veien og i stedet kollidere med en stolpe eller fjellvegg.

Seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF og hans kollegaer har undersøkt 119 såkalte "uforklarlige" møte- og utforkjøringsulykker. Disse fant sted i tidsrommet 1995 til 1997 i syv fylker på Østlandet. Meningen var å forsøke å finne en forklaring på hvordan slike ulykker kunne oppstå på veistrekninger som var helt rette og under ellers fine føreforhold. Statens Vegvesen var oppdragsgiver for undersøkelsen.

- Før vi fikk anmodning om å lage denne undersøkelsen, hadde det forekommet veldig mange møteulykker i 80- til 90-soner, da særlig i Vestfold, men også i resten av landet. Disse trafikkulykkene hadde resultert i en rekke alvorlige personskader og dødstilfeller. Siden trafikketaten ikke hadde nok kunnskap om hva som var årsaken til ulykkene, var det heller ikke lett å sette inn forebyggende tiltak

Gransket 119 trafikkulykker

- Det ble bestemt å gjøre en dybdestudie der vi gransket 119 trafikkulykker nøye. Vi begynte med å gjennomgå alle politirapportene fra ulykkene og samle inn tilgjengelig informasjon fra obduksjonsrapportene. Vi snakket også med de pårørende til trafikkofrene og med bilføreren dersom det var mulig. Etter å ha analysert resultatene, kom vi frem til at i så mye som en tredjedel av ulykkene, hadde tretthet vært den utløsende årsaken.

- Var det noen aldersgrupper som særlig pekte seg ut?

- Nei. Både ungdommer, unge voksne, middelaldrende og eldre var jevnt fordelt i utvalget vårt. De fleste var i tillegg det vi gjerne kaller "helt vanlige folk". Men svært mange befant seg i en eller annen stressituasjon, gjerne kombinert med for lite og/eller mangelfull søvn. Noen av sjåførene vi undersøkte var skiftarbeidere eller folk som jobbet i turnus og som av den grunn fikk for lite søvn. Andre var mennesker med et stressende arbeid som skulle skynde seg til neste møte. Det var også eksempel på kvinner og menn som var i ferd med å frakte barna til og fra fritidsaktiviteter. En annen gruppe vi merket oss var folk som nettopp hadde vært på ferieopphold i Syden. Etter å ha flydd hele natten, hadde disse fått lite eller ingenting med søvn. Da flyet så landet på Gardermoen klokka fem eller seks om morgenen, var passasjerene både trette og døsige. I denne situasjonen var det ikke særlig lurt å sette seg bak rattet for å kjøre hjem. Vi har lett for å se på trafikken som en egen sone, adskilt fra livet for øvrig. Men det er den jo langt i fra. Det viser seg nemlig at ulike former for livsbelastninger også gjenspeiler seg i trafikkbildet. Vi lever i en turbotid. Dagene består for de fleste av stress og mas. Vi "henger i stroppen" og har stadig nye ting vi skal rekke. Dette gjør at vi ofte er slitne og utmattede. I tillegg er søvnkvaliteten blitt dårligere, vi sover gjerne mindre enn før og får derfor ikke tatt oss skikkelig inn. Det er først når vi sitter i bilen at vi endelig føler oss avslappede og rolige. Det er dette som er så farlig. For når vi er trette og samtidig opplever den monotone duren fra bilen, er det fort gjort å duppe av. Og når vi i tillegg kjører på rette veistrekninger, er det mange som føler at situasjonen ikke krever 100 prosent av dem. Mens noen førere i denne situasjonen ville stoppe opp, er det andre som bare fortsetter. Det kan altså være livsfarlig.

Illebefinnende og rusmidler

- Noen får også illebefinnende når de sitter bak rattet?

- Ja. Dette gjelder som oftest eldre mennesker som er rammet av spesielle sykdommer. Det viste seg at om lag syv prosent av dem som inngikk i undersøkelsen vår, ble rammet av hjerneslag eller hjertestopp forut for ulykken. Men også bruk av ulike tabletter, for eksempel av sovemedisiner, kan bidra til økt ulykkesrisiko. Det samme kan naturligvis alkohol og narkotika. I vår undersøkelse gikk det frem at 11 prosent hadde vært ruspåvirket da ulykken skjedde og blant mange av disse lå alkoholinnholdet i blodet på hele to promille.

- Fant dere mange tilfeller av fartsoverskridelser?

- Nei. De aller fleste trafikantene holdt en hastighet som var rundt fartsgrensen. Men det var jo også en del spenningssøkende (ca 6 prosent) blant bilførerne i utvalget vårt. Dette var helst ungdommer som synes det var morsomt å kjøre fort, som likte "å teste ut bilen". Det er jo også spenningssøkerne som gjerne er storforbrukerne av alkohol og narkotika. Under kjøring, og da særlig på vinteren, kan det oppstå mange farlige situasjoner. Det er derfor av stor viktighet å kunne lese trafikkbildet riktig og ha kontroll over bilen. Får man skrens, må man vite hvordan man "tar inn" bilen igjen. Det å kunne holde bilen på veien, har jo mest med kunnskap og erfaring å gjøre. I nærmere 40 prosent av de ulykkene vi undersøkte, så vi at føreren hadde mistet kontrollen over bilen på grunn av feil utført og/eller for sen iverksettelse av skrens- og kurskorreksjon. Dette forekommer oftest om vinteren når det er snøslaps og veien ellers er glatt og "sporete". Da må man være årvåken hele tiden. Begynner man å bremse, fører dette lett til at man mister kontrollen over bilen. I vårt utvalg var det mest eldre damer som opplevde disse situasjonene. Dette skyldtes klart mangel på kjøreferdigheter. Når det gjaldt selve bilen, var det sjelden teknisk svikt som var årsaken. Og til tross for at kjøring på vinterstid ofte byr på større ufordringer, skjedde faktisk de aller fleste ulykkene under fine vær - og føreforhold.

- Vi hører jo også om bilførere som bevisst ønsker å ta sitt eget liv...

- I vårt utvalg fant vi at 11 av de 119 bilførerne brukte bilen aktivt som et middel til å ta sitt eget liv. Mange av dem hadde valgt seg ut et motgående vogntog, en lastebil eller buss for å være sikker på å omkomme. Denne gruppen er det dessverre vanskelig å verne seg mot. Førere av de tunge kjøretøyene kommer som regel fysisk uskadd fra en slik ulykke, men mange sliter psykisk med opplevelsen.

Forebyggende tiltak

- Det finnes en hel rekke tiltak samfunnet kan sette i verk for å få ned ulykkesrisikoen, hevder Dagfinn Moe. - Et viktig tiltak er å bygge inn midtdeler i alle veier som har 80- og 90-soner. Dermed legger man de fysiske forholdene til rette for å forebygge møteulykker. Når det gjelder veiens omgivelser, bør man aller helst fjerne steiner og stolper som bilistene kan komme bort i under utforkjøringer. En grøftekant er langt å foretrekke. Salting, sprøyting og strøing av veiene vinterstid er likeledes med på å sikre veigrepet og dermed redusere tallet på ulykker. Men også kampanjer og bedre føreropplæring kan få ned ulykkesrisikoen. I tillegg må befolkningen bevisstgjøres om sammenhengen mellom for eksempel tretthet og ulykker. Når det gjelder enkeltmennesket selv, bilføreren, er det langt vanskeligere å forebygge. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å forandre folks holdninger. I tillegg avspeiler våre livsbelastninger seg gjerne i trafikkbildet. Det viktigste, slik jeg ser det, er å fokusere på tretthetsdimensjonen. Det er av avgjørende betydning at bilføreren, når han sitter bak rattet, er skjerpet og våken. Mange tar livsfarlige sjanser. Alle bilførere bør prøve å organisere hverdagen sin slik at man den tiden man befinner seg i bil, løser oppgavene sine på en skikkelig måte. Dine prestasjoner bak rattet er et spørsmål om liv og død, også for dine medtrafikanter. Men også omgivelsene må være på vakt. Bedriftseiere må for eksempel ikke legge opp til farlige situasjoner hvor livet til arbeidstakeren kan stå på spill. Mange yrkessjåfører tilbringer nemlig utrolig mange timer sammenhengende i trafikken. Selv om de etter hvert er blitt dyktige sjåfører, lider mange under tidspress. Det er denne sammenvevingen mellom livsstress og trafikkstress som er så alvorlig og som derfor gjerne fører til ulykker, avslutter Dagfinn Moe.

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook