Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trim forebygger hjerte- og karsykdommer

Professor dr. med. Ingvar Hjermann intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Hjerte- og karsykdommer er vår største helsetrussel. Halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes disse sykdommene, og hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet hos voksne. Men det er mye vi selv kan gjøre for å holde oss friske. Studier viser at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer generelt, og for hjerteinfarkt spesielt.

Hjerte - og karsykdommer er sykdommer i selve hjertet, i hjertets blodårer - og i blodårene ellers i kroppen. Det handler både om avleiringer som gjør blodårene trangere, stivere og svakere slik at de kan briste - og om blodets evne til å danne blodpropper eller manglende evne til å løse opp blodpropper. Disse kan sette seg fast i en trang blodåre og forårsake hjerte- eller hjerneinfarkt. Det handler også om at sirkulasjonen i blodårene blir dårligere så vevet ikke får nok næring, noe som kan føre til bl.a. hjertesvikt, demens, nyresvikt og forsinket sårheling.

- Hvor vanlig er hjerte- og karsykdommer?

- Disse sykdommene er vårt største helseproblem. Ca. 35 000 personer her i landet får hvert år infarkt i hjerte eller hjerne. Hjerneinfarkt er også den vanligste årsaken til invaliditet hos voksne og eldre.

- Er det ikke så at hjerte- og karsykdommer rammer flest menn og flest eldre?
- Jo, før 60 - årsalder rammes 5 - 6 ganger flere menn enn kvinner, men risikoen øker med økende alder for begge kjønn. Menn får disse sykdommene ca. ti år tidligere i livet enn kvinnene, men kjønnsforskjellene utjevnes aldri helt.

Metabolsk syndrom

- Hva er de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer?

- Det er først og fremst en opphopning av flere risikofaktorer som kalles metabolsk syndrom. Nylig har Verdens Helseorganisasjon (WHO) foreslått en definisjon av metabolsk syndrom. Ved siden av nedsatt insulinfølsomhet og svekket evne til glukoseforbrenning, innebærer det også høyt blodtrykk, forhøyede kolesterolverdier (typisk er at "det gode kolesterolet", HDL, er lavt), fedme (særlig bukfedme) og mikroalbuminuri (mikromengder av proteinet albumin i urinen). Andre faktorer er også assosiert med syndromet, bl.a. om blodet har økt tendens til blodproppdannelse og nedsatt evne til å løse opp blodpropper.

Mange med metabolsk syndrom utvikler type 2-diabetes, noe som rammer bortimot 3 prosent av befolkningen. Tallet er sterkt økende. Hele 75 prosent av type 2- diabetikerne dør av hjerte- og karsykdommer.

En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fysisk inaktivitet både i arbeid og fritid og hjerte- og karsykdommer. De som er fysisk aktive har bare halvparten så stor risiko for å utvikle slik sykdom som de sedate, det gjelder både kvinner og menn.

Sigmund A. Andersen og Ingvar Hjermann har gjennomgått en rekke medisinske artikler om fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdommer. De trakk den konklusjonen at trening har en overbevisende forebyggende virkning på utvikling av sykdommer i blodårene (arteriosklerose), blodtrykk, kolesterol, type 2-diabetes og overvekt. Det er verd å merke seg at de største og beste studiene også viste de sterkeste kontrastene mellom de mest aktive og de minst aktive.

Mosjon reverserte sykdomsutvikling

- Hjelper det å trimme hvis sykdomsprosessene med tiltetting av blodårer først har begynt?

- Ja, det viser seg at personer med høy risiko for å utvikle tette blodårer kan hemme denne utviklingen, og enda få den til å gå tilbake ved økt fysisk aktivitet og omlegging av kostholdet. Det siste handler om å spise mindre dyre- og melkefett, og mer frukt, grønnsaker og fiskefett.

- Hvordan kan trening hjelpe?

- Mekanismene er mange og innfløkte, og vi kjenner ikke alle. Men vi vet at trening fører til lavere hjertefrekvens og lavere systolisk blodtrykk (tallet over streken). Dermed blir hjertet "sterkere" fordi det kan nyttiggjøre seg mer surstoff. Dette gjør at personer med for eksempel angina kan yte mer før de får anginasmerter, og at risikoen for hjerteflimmer minsker.

Mekanismer

- Hvordan kan trim påvirke risikoen for metabolsk syndrom?

- Når det gjelder blodfetter, kan trening minske triglyseridene med 10 - 17 prosent. Studier viser også at trim øker det gode kolesterolet (HDL) med opp til 15 prosent. Men da er det trolig nødvendig med mer enn 12 ukers regelmessig trim.

Både kvinner og menn har 30 prosent større risiko for å utvikle høyt blodtrykk hvis de ikke trimmer. Det har vist seg at jo høyere blodtrykk en person har, desto bedre effekt har trim, og desto mer går blodtrykket ned. Det er også holdepunkter for at aktiviteter med lav intensitet har like god virkning som aktiviteter med høy intensitet. Dvs. at en spasertur i moderat tempo også er bra for personer med høyt blodtrykk. Som en ekstrabonus reduseres vekten ved regelmessig trimming.

- Hva med diabetes?

- Det har lenge vært kjent at det å være i bevegelse har en gunstig virkning på kroppens opptak av sukker, og at trening derfor kan forebygge og bedre type 2 -diabetes. I tillegg bedrer det insulinfølsomheten, særlig hos eldre, slik at den blir mer lik den hos unge aktive personer. Etter en god treningsøkt, vedvarer denne positive virkningen i flere dager. To store undersøkelser av nyere dato bekrefter at diabetes 2 kan forebygges.

- Hvordan påvirker fysisk aktivitet vekten?

- Inaktive personer er mer overvektige enn aktive. Men god fysisk form handler ikke bare om vekt; veltrente personer har lavere risiko for for tidlig død enten de er normal- eller overvektige. Det betyr at overvektige personer kan ha god nytte av trening selv om de ikke går ned i vekt fordi fysisk aktivitet reduserer den negative effekten av fedme.

Utvikling av type 2-diabetes har sterkere sammenheng med sentral fedme (tykk rundt midjen) enn med generell overvekt. I en treningsstudie som inkluderte personer med metabolsk syndrom, viste det seg at de tok av rundt livet selv om de ikke gikk ned i vekt. Personene lot med andre ord til å få mer muskler og mindre fett, selv om de totalt sett ikke ble lettere. Personer med nylig oppdaget diabetes synes å ha best virkning av fysisk aktivitet.

- Hvordan kan trim påvirke blodet?

- Studier tyder på at moderat fysisk aktivitet har en gunstig virkning på blodets evne til å levre seg og til å løse opp blodpropper, noe som også skulle tilsi en minsket risiko for hjerte- og hjerneslag forårsaket av blodpropp som dannes på stedet og tetter igjen årene.

Ta tid til trim

- Vi hører jo om personer som dør mens de måker snø, for eksempel. Kan ikke trim også være skadelig?

Er man utrenet bør man være forsiktig og ikke utsette seg for akutte, store anstrengelser. Skikkelig oppvarming og regelmessig og moderat trening er best.

- Hva slags øvelser vil du anbefale?

- En stor analyse av fysisk aktivitet og hjerterehabilitering viste at utholdenhetstrening (turgåing, skigåing, sykling, svømming osv.) minsket risikoen for plutselig død selv hos personer med fremskreden blodåresykdom. Det beste er å finne aktiviteter en liker og holde seg til dem.

- Er det slik at jo mer man trimmer, desto bedre er helseeffektene?

- Ja, der er det vi kaller et dose-respons-forhold, dvs. at treningen må være av en viss styrke og varighet for å gi gunstig helseeffekt.

- Hvor mye bør man trimme for helsens skyld?

- All bevegelse hjelper; husarbeid, trappegåing, turgåing, trim i helsestudio. Ta deg derfor tid til minst en halvtimes trimstund hver eneste dag, det er en av de beste helseinvesteringer du kan gjøre, sier Ingvar Hjermann. - La det gå rutine i ekstra gode og trivelige turer i helgene...

Oppdatert: 2007

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook