Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tuberkulose - en sykdom på fremmarsj

Tidl. avdelingsoverlege ved Harstad Sykehus, Knut Øvreberg, intervjuet av Marianne Næss

Tuberkulose (”tæring”), var en folkesykdom i Norge helt frem til slutten av 1940-årene. Mange tror sykdommen er helt utryddet, men dette er ikke tilfelle. Faktisk er det flere tuberkulosetilfeller i verden i dag enn noen gang tidligere. Hvert år blir åtte millioner mennesker rammet og tre millioner dør av sykdommen. Her hjemme er det først og fremst innvandrere fra Afrika, Asia og det tidligere Sovjet som er smittet.

Mange av oss har hørt skrekkhistorier fra våre besteforeldres barndom om mennesker som den gang led av ”tæring”. Rundt år 1900 hadde vi faktisk en av Europas høyeste forekomster av tuberkulose med ca. 7000 dødsfall årlig. Tuberkulose er Nasjonalforeningen for folkehelsens eldste kampsak, og foreningen het opprinnelig ”Den norske nationalforening mot tuberkulosen”. Formålet var å bekjempe sykdommen. Bedre boforhold og bedre ernæring gjorde at antallet tuberkulosesmittede etter 1940 avtok betraktelig i Vest-Europa. Fra og med 1945 fikk vi også medikamenter mot tuberkulose, forebyggende vaksinasjon og mer oppmerksomhet om sykdommen som et vesentlig helseproblem. Heldigvis er Norge det landet i verden som har færrest antall smittede i dag.

Tidligere avdelingsoverlege Knut Øvreberg, som i dag er pensjonist, er en av dem som har jobbet mest med tuberkulose her i landet. For tiden følger han opp et forsøksprosjekt vedrørende tuberkulose i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

AIDS-pasienter særlig utsatt

- Hva er årsaken til at tuberkulose igjen er på fremmarsj?

- Det er mange årsaker til dette. Tuberkulose er en sykdom som ofte rammer dem som har nedsatt immunforsvar. Derfor vil AIDS-pasientene, som jo har et mye dårligere immunforsvar enn andre, være en klar risikogruppe. I dag ser vi at hele 50 prosent av dem med HIV/AIDS som blir smittet, får aktiv tuberkulose. Dette er særlig synlig i mange U-land, særlig i Subsahara, Afrika. Epidemien av tuberkulose i Afrika er i stor utstrekning drevet frem av HIV/AIDS. Det er også mange som har en form for tuberkulosebasiller som medikamenter ikke virker på, de er blitt resistente – eller riktigere: Basillene er resistente. Årsaken til dette er at den behandling som er gitt, ikke er riktig. Andre igjen fullfører ikke behandlingen. En årsak til økningen i tuberkulose i det tidligere Sovjetunionen er at de tuberkuloseprogrammene man der hadde, ikke lenger fungerer mange steder. Ved unionens sammenbrudd ble det nemlig lite penger til de tiltak som var iverksatt. Dessuten var de prinsipper man arbeidet etter i Sovjet, svært foreldet. Noen steder er det slik fremdeles, men andre steder arbeides det etter våre prinsipper. Men det er ikke bare i U-land tuberkulosen er på fremmarsj. Siden midten av 1980-tallet har vi sett en økning av tuberkulose også i industrialiserte land. Dette skyldes økt innvandring fra land med høy forekomst og fortsatt utbredelse av HIV/AIDS. Tuberkulose er den vanligste dødelige sykdommen i verden av alle smittsomme sykdommer når det gjelder personer over fem år.

En infeksjonssykdom

- Hva er tuberkulose?

- Det er en infeksjonssykdom forårsaket av tuberkelbasillen. Sykdommen kan ramme mange organer. Lunge, nyrer, rygg og kjertler er vanligst. Den vanligste og mest smittsomme formen er imidlertid lungetuberkulose. De fleste som blir smittet av denne sykdommen, blir smittet via basiller som spres ved hosteoppstøt. Og av dem som smittes, vil ca. 10 prosent utvikle sykdom i løpet av livet. Hos oss er det mange innvandrere fra risikoområder i Afrika, Asia og tidligere Sovjet som er smittet, som oftest uten at de har aktiv tuberkulose ved ankomsten til landet.

- Bør man unngå kontakt med disse?

- Nei. Ved hjelp av ”fingeravtrykksanalyser” har man dokumentert at det i svært liten grad foregår smitte fra innvandrere til personer av norsk opprinnelse. Utbrudd har derimot forekommet i innvandrermiljøer i Norge. Som oftest må man være i nærkontakt med den smittede over lengre tid før man selv blir smittet. Derfor er det gjerne familiemedlemmer, venner og arbeidskamerater som blir smittet. Unntaksvis kan man bli smittet under lange flyreiser, selv om dette i praksis skjer relativt sjeldent, sier Knut Øvreberg.

- Hvilke symptomer følger med?

- Symptomene på tuberkulose er uspesifikke. Dette gjør det hele litt vanskelig å diagnostisere sykdommen. De vanligste symptomene er imidlertid feber, redusert allmenntilstand, hoste og oppspytt. Som student lærte jeg at pasienter med tuberkulose hadde ”nattesved” og avmagring, men jeg har ennå til gode å se dette hos mine pasienter i Norge. Derimot har jeg sett betydelig grad av avmagring i land i Afrika. Det kan i enkelte tilfeller ta opptil flere uker og måneder fra man er smittet til sykdommen er diagnostisert.

Mange tester

- Hvordan oppdages smitten?

- Det finnes flere tester. Ved hjelp av røntgen og mikroskopi av oppspyttet kan man nokså fort finne ut om pasienten lider av en svært smittsom form for tuberkulose. Da finner man nemlig tuberkelbasiller i oppspyttet. Prøver av oppspyttet kan også sendes til dyrking, da formerer tuberkelbasillene seg og danner ”kolonier”. Dette tar tid, flere uker. Men basillene kan også påvises i løpet av noen uker ved hjelp av nyere metoder. Det er også lansert blodprøver som er sikrere enn de hudtester man har hatt tidligere. I løpet av fra noen timer til få dager kan man få vite om vedkommende er smittet eller ikke. Siden de smittede enten har innvandrerbakgrunn eller har bodd lenge i land med høy forekomst av tuberkulose, vil legen være særlig oppmerksom på personer med nettopp denne bakgrunnen. Har legen mistanke om at pasienten er smittet, kan vedkommende bli henvist til spesialist. Er han syk, kan han innlegges på sykehus. Men siden sykdommen er sjelden, skjer det ofte at det tar tid før diagnosen stilles. Mange leger vil se få eller ingen tilfeller av tuberkulose. Derfor kan pasienter også dø før riktig diagnose er stilt – også her i Norge.

- Finnes det noen behandling?

- Ja, det finnes medikamenter som kan kurere tuberkulose. Behandlingen er gratis for pasienten. Dette gjelder også resistent tuberkulose, men da er det ikke garantert at pasienten blir frisk.

Tuberkulose i Norge

I år 2003 ble over 300 tilfeller diagnostisert i Norge. De fleste er personer av utenlandsk opprinnelse som ble smittet med tuberkulose i sitt tidligere hjemland før ankomsten til Norge. Denne gruppen utgjør hele 70 prosent av tilfellene. De fleste smittede innvandrere er i 30- årsalderen og det er omtrent like mange menn som kvinner, opplyser Knut Øvreberg. - De kommer stort sett fra ”risikoområder” som Afrika, syd for Sahara, en del land i Asia (Pakistan og India) samt Russland. Noen kommer også fra Brasil og - ikke minst - de baltiske landene. Kontroll av innvandrere er vanskelig fordi denne må skje ved hjelp av tolker og fordi tuberkulose av mange oppfattes som stigmatiserende. Det er også en annen gruppe - nemlig personer av norsk opprinnelse som ble smittet i sin ungdom. De fleste befinner seg i dag i alderen 70 år og flertallet er menn. Myndighetene har i løpet av de siste 100 årene satt i gang mange tiltak for å forbygge tuberkulose her i Norge. I 1900 ble det lovpålagt å ha lokale tuberkuloseregistre og i 1962 ble Det sentrale tuberkuloseregister opprettet. BCG-vaksinasjon mot tuberkulose var i Norge påbudt ved lov fra 1947 til 1995. I dag kan foreldre selv bestemme om barnet skal vaksineres eller ei. I 1947 ble det startet skjermbildefotografering og frem til 1969 ble hele den norske befolkningen skjermbildefotografert. Pirquet-metoden for testing av tuberkulosesmittede ble tatt i bruk i Norge på 1920-tallet. Den ble erstattet av Mantoux-metoden i 2004 som også er en testing ved hjelp av tuberkulin.

Nasjonalforeningens tiltak

Nasjonalforeningen for folkehelsen har nå igangsatt et arbeid for å forebygge spredning av tuberkulosesmitte her i Norge. Utgangspunktet er regjeringens forskrift om tuberkulosekontroll fra 2002. Her heter det i § 2–2 ”Tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet” blant annet: Det skal iverksettes forebyggende behandling for å hindre utvikling av sykdom hos enkelte grupper smittede personer. Problemet er at resultatene av helseundersøkelsen ofte ikke kommer til Kommunelegen i den kommune asylsøkeren havner i. Dagens praksis har derfor svakheter som gjør det vanskelig å iverksette forebyggende behandling.

Nasjonalforeningen har nå ansatt en sykepleier som foretar undersøkelser vedrørende tuberkulose ved det kommunale helsevesen enkelte steder i landet. Det kommunale helsevesenet er ansvarlig for overvåkning vedrørende helsen ved asylmottakene i kommunen. Resultatene av undersøkelsene ved det sentrale asylmottak skal sendes til kommunelegen i det området hvor asylmottakeren befinner seg. Noen steder mottar man informasjon og tiltak iverksettes. Men ofte skjer ikke dette. I neste omgang vil de asylsøkende bli vurdert med hensyn til om de er smittet tidligere ved hjelp av røntgen og tuberkulintesting. Der det er mistanke om smitte, vil de også bli testet ved hjelp av nye blodprøver. Disse er langt mer pålitelige enn tuberkulinprøving, og en positiv prøve er så godt som bevis på at vedkommende er smittet. Den siste fase er forebyggende behandling av ”latent tuberkulose”. Med dette menes de asylsøkerne man mener er smittet. Bare 10 prosent av de smittede har nemlig ”aktiv tuberkulose”. Meningen er å gi asylsøkerne forebyggende behandling slik at de ikke får aktiv tuberkulose. De fleste kan i dag testes ved hjelp av blodprøver.

- Men testingen og behandlingen er helt frivillig, påpeker Knut Øvreberg. - Det er nemlig ikke lov å undersøke noen uten deres fulle samtykke.


Publisert: 11.02.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook