Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tykktarms- og endetarmskreft

Tykktarmskreft er en av våre vanligste og alvorligste kreftformer. Hvert år blir 2000 nordmenn rammet av tykktarmskreft, mens 1000 blir rammet av endetarmskreft. Nest etter lungekreft er tykktarmskreft den kreftformen som har høyest dødelighet. - Men kommer pasientene raskt til behandling, er sjansene for helbredelse store, sier Jan Peter Poulsen som er overlege ved onkologisk avdeling, Radiumhospitalet.

Tykktarmskreft er betegnelsen på en ondartet svulst i tykktarmen. Dette er en kreftform som er vanlig her i Norge og det ser ut som om sykdommen bare øker. I likhet med mange andre kreftformer er sykdommen mest utbredt blant godt voksne mennesker, særlig fra 40- 80-årsalderen. Men den kan også forekomme blant yngre mennesker helt ned i 17 -18-årsalderen. Arv kan spille en rolle for utviklingen av tykktarmskreft som av og til forekommer sammen med andre sykdommer som brystkreft, polypper og tarmsykdommen ulcerøs colitt.

- Jo tidligere man kommer til behandling, jo større sjanse er det til å bli frisk igjen, sier overlege Jan Peter Poulsen. Han forteller at når svulsten er liten og det er tidlig i forløpet, er det meget stor sjanse for å bli helbredet. Verre er det når svulsten har blitt stor og vokst seg gjennom tarmveggen. Da er sjansen for å bli frisk mindre. Derfor er det viktig at alle tilfeller av tykktarmskreft oppdages tidlig i forløpet.

- Hvordan kan man merke at man har blitt rammet av tykktarmskreft?

- Noen pasienter blir slappe og blodfattige, får dulme smerter og diaré. Dette gjelder særlig hvis svulsten sitter i begynnelsen av tykktarmen hvor det er god passasje og hvor avføringen er tynn. Der har vi funnet svulster så store som håndballer. Sitter svulsten lenger nede i tarmen, kan smertene bli langt større. Dette skyldes at avføringen er fastere her og passasjen trangere. Hvis det da vokser frem en svulst, kan avføringen bli veldig tynn, nærmest blyanttynn. Det føles ofte som om "det sitter noe igjen" etter at man har vært på do. Når svulsten sitter langt nede, kan det også komme blod og slim i avføringen. Noen får vedvarende forstoppelse, diaré og mageknip, mens andre får vekttap, krampe eller kløe i endetarmen. Mange blir trette og slappe og opplever ømhet og hevelse i magen. Hvilke symptomer du får, avhenger med andre ord hvor i tarmen svulsten befinner seg og hvor stor den er. Tykktarmen og endetarmen mottar avfallsprodukter etter at tynntarmen har forsynt seg av føden, forklarer Jan Peter Poulsen. - Det er veggmusklene i tykktarmen som presser avføringen ned til endetarmen. Kreftsvulsten oppstår i de cellene som kler tykktarmen og endetarmen innvendig. Når kreftsvulsten vokser, bukter den seg inn i tarmåpningen, og dette kan føre til at avføringen stopper opp eller endrer seg. Alle uforklarlige endringer i avføringsmønsteret, for eksempel at avføringen er blitt løsere, hardere, tynnere, mer slimet eller at det er kommet blod i den, bør derfor undersøkes av lege.

Forveksles med hemorroider

- Hvordan kan man vite at det er tykktarmskreft og ikke annen sykdom man lider av?

- Mange av symptomene ligner på de symptomer du kan få ved en rekke andre sykdommer, for eksempel hemorroider. Det er ikke uvanlig at både pasienten selv og legen tror at det dreier seg om hemorroider når det i virkeligheten er tale om tykktarmskreft. Dette fører til at pasienten får stikkpiller i stedet for videre undersøkelser. Hvis pasienten selv har mistanke om at det kan være kreft han/hun lider av, er det viktig at vedkommende ikke gir seg. Hvis legen ikke er lydhør, bør man ta kontakt med en annen lege og be om å bli henvist videre til en spesialist hvis dette ansees som nødvendig. Det er viktig å få en skikkelig utredning av sykdommen. Kommer du raskt til behandling, vil sjansene for å overleve være store.

- Hva er årsaken til tykktarmskreft?

- Det vet vi ikke. Det har vært hevdet at kostholdet kan ha betydning for utvikling av sykdommen. I befolkninger som spiser lite fibre, men mye kjøtt, kullhydrater, fett og foredlede matvarer, finner vi en økt forekomst av kreftsvulster i tykktarm og endetarm. Man vet for eksempel at tykktarmskreft forekommer hyppigst i Europa, USA, Canada og hos kinesere på Hawaii. I India er sykdommen mer sjelden. I Japan er den heller ikke vanlig. Men hvis japanerne flytter til Amerika, er de mer utsatt for å få denne form for kreft. Så dette er trolig en sykdom som har sin årsak i vår vestlige livsstil. Man prøver også å undersøke avføring med henblikk på kjemikalier som kan tenkes å forårsake kreft. Det som man med sikkerhet vet er at voksne med kronisk ulcerøs colitt eller multiple polypper i tykktarmen er spesielt utsatte for å få tykktarmskreft. Det samme er de som hører til familier hvor polypper eller kreftsvulster i tykktarm og endetarm forekommer vanligere enn normalt.

- Er det lett å diagnostisere tykktarmskreft?

- Hvis det dreier seg om en kreftsvulst nær endetarmen, kan legen som oftest kjenne denne med fingrene. Halvparten av alle de 1000 tilfellene av endetarmskreft vi har her i Norge oppdages på denne måten. Sitter svulsten derimot lengre oppe i tarmen, er den ikke fullt så enkelt å oppdage. Det er mange måter undersøkelsen kan foregå på. Legen kan bruke anorectoskop som er et stivt metallrør med belysning. Dette føres inn gjennom endetarmsåpningen og gjør at legen kan se omtrent 30 cm oppover i tarmen. Det finnes også et fleksibelt rør med fiberoptikk, et colonoscop, som kan tres gjennom hele tykktarmens lengde. Ved hjelp av disse instrumentene kan legen se svulsten direkte, og om nødvendig, ta en vevsprøve (biopsi). Det går også an å ta røntgenbilde med kontrastvæske. Da får man oversikt over hele tykktarmen. I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å åpne bukveggen (laparatomi). Dette gjøres i så fall mens pasienten er i full narkose.

Behandling

- Hvordan behandles tykktarmkreft?

Det vanligste er å operere bort den delen av tarmen som svulsten sitter i samt en del av tarmen rundt og deretter skjøte tarmen sammen igjen. Hvis kreften har spredd seg til lymfekjertlene, kan det også være nødvendig å fjerne disse. Dersom svulsten har vokset seg så stor at den blokkerer passasjen i tarmen, kan man foreta en stomioperasjon. Det samme kan bli tilfelle hvis svulsten ligger mindre enn 10 cm fra endetarmsåpningen. Da må i så fall hele endetarmen fjernes. Det må i begge tilfeller lages en ny åpning for avføringen i bukveggen. Dette innebærer at tarmen legges ut i en åpning på magen (stomi). Når endetarmen er fjernet, må pasientene lære seg å leve med den kunstige åpningen for avføringen. Noen blir avhengige av "pose på magen". Men ved å unngå visse matvarer og ved daglig å tømme tarmen med klystér, kan de leve uten slik pose på magen. Ofte er utlagt tarm en midlertidig løsning. Etter noen måneder kan de fleste gå på toalettet som vanlig. I tillegg til operasjon får noen pasienter også cellegift eller stråling. Men strålebehandling helbreder bare et fåtall pasienter med kreft i tykktarmen eller endetarmen. Heller ikke kjemobehandling (cellegift) kan alene helbrede kreftsvulster i tykktarmen eller endetarmen: Men når sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen, kan det forbedre pasientenes tilstand og forlenge livet.

 

- Er det ellers noe man kan gjøre for å forebygge tykktarmskreft?

- Nei, ikke når det gjelder førstegangs-tilfeller. Vi vet i dag for lite til å anbefale noe spesielt kosthold eller levevaner. Men har man allerede hatt tykktarmskreft, er det viktig med etterundersøkelser. Det beste er at pasientene følges opp regelmessig hvert halvår de to første årene etter operasjon og deretter en gang i året i fem år.

- Når bør pasientene søke lege?

- Ved alle forandringer i avføringsvanene. Hvis du merker noen forandring ved avføringen, for eksempel at den er løsere, hardere eller tynnere enn tidligere og du må på do oftere eller sjeldnere enn før, er det viktig å kontakte lege. Det samme er tilfellet hvis det er blod i avføringen eller fargeforandring.

Søk lege-signaler:

  • Blod i avføringen
  • Uforklarlige endringer i avføringen
  • Mageknip
  • Vedvarende forstoppelse
  • Diaré
  • Mye smerter
  • Krampe eller kløe i endetarmen
  • Tretthet, slapphet, vekttap  

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1997

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook