Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Underlivsplager hos kvinner

De fleste kvinner får før eller senere problemer med sitt underliv, og ingen symptomer får kvinner til å søke lege så ofte som underlivsplager. - Mange sykdommer oppstår, eller kommer igjen, fordi man ikke tar tilstrekkelig vare på seg selv og ikke tar hensyn til kroppens signaler, sier Magnar Ulstein, overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland sykehus i Bergen. - Derfor er det viktig å kjenne kroppen sin, vite om de vanligste sykdommene og skaffe seg rede på hva en selv kan gjøre for å forebygge underlivsplager - og når det er på tide å søke lege.

Søk lege ved forandringer

- Når bør jeg søke lege?

- Når du opplever nye symptomer eller forandringer - noe som er annerledes enn det har vært tidligere. I de fleste tilfeller skyldes forandringene en uskyldig tilstand eller en lidelse som kan behandles. Men det hender også at en mer alvorlig sykdom kan være årsaken - og dette kan bare en grundig underlivsundersøkelse avsløre.

Utflod

- Utflod er en av de hyppigste årsakene til at kvinner søker lege, men hva er egentlig normal utflod?

- Alle kvinner har litt utflod, det er som det skal være og ikke noe sykdomstegn, skjeden trenger fuktighet akkurat som slimhinnen i munnen trenger spytt. Utfloden er en vannklar og luktfri væske som blir hvit fordi den på vei ned gjennom skjeden blir tilblandet bakterier og avstøtte celler fra skjedeveggen. Når væsken kommer i kontakt med undertøyet, blir den gul fordi den reagerer med luft.

En rekke faktorer kan være med å forrykke den naturlige utfloden. Det gjelder blant annet stress, tretthet, hyppig bruk av såpe, p-piller, spiral, graviditet, infeksjoner, antibiotikakurer og feber.

- Når bør man søke lege?

- Er utfloden unormal og plagsom; svært rikelig, misfarget, lukter vondt og har forandret konsistens, er det tegn på sykelige - men ikke nødvendigvis alvorlige - forandringer, og da bør du søke lege.

Menstruasjonsforstyrrelser

Selv om menstruasjonen vanligvis vil være lik fra gang til gang, opplever de fleste før eller senere forstyrrelser i sin menstruasjonssyklus. De vanligste er:

- PMS (premenstruelle spenninger) som plager 60- 80% av oss kvinner og er vanligst i 30-40-årsalder. Symptomene er irritabilitet, depresjon, oppblåsthet, ømme bryster osv. Plagene kan begynne så tidlig som fra midten av menstruasjonssyklusen, og forsvinne når menstruasjonen kommer.

- Rikelige, langvarige blødninger (menoragi) forekommer oftest blant kvinner som nærmer seg overgangsalderen. Årsakene kan variere fra de helt banale til det alvorligste, men oftest skyldes de hormonforstyrrelser.

Rikelige, langvarige blødninger kan gi blodmangel (anemi), og bør alltid få deg til å søke lege.

- Smertefull menstruasjon (dysmesnore). Smertene kommer samtidig med blødningene og skyldes oftest en krampelignende sammentrekning av livmoren. P-piller hjelper fordi de hindrer eggløsningen og gir deg en «falsk» menstruasjon. Det finnes også smertestillende midler som gir god lindring; prøv deg fram i samråd med legen din.

Uregelmessige blødninger kan skyldes hormonforstyrrelser eller være et sykdomstegn. Søk lege.

Blødning mellom menstruasjonene (metroragi) skyldes ofte spiral bruk, men kan også være tegn på alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å søke lege.

Manglende menstruasjon (amenore) rammer helst unge kvinner og skyldes oftest at hormonspillet har tatt en pause p.g.a. stress eller vektnedgang. Menstruasjonen vil som oftest komme i gang igjen av seg selv, men har du ikke hatt menstruasjon på 3 måneder, bør du søke lege.

- Man mener at PMS skyldes en hormonell ubalanse, og den beste behandlingen er å forklare pasienten om tilstanden, sier Ulstein.

- Er det noe man selv kan gjøre for å få det bedre?

- Mange behandlingsmetoder er forsøkt - dessverre uten overbevisende virkning. Men har man selv funnet frem til noe man mener hjelper, er det all grunn til å fortsette med det.

Endometriose

Dette er en lidelse som rammer flest barnløse kvinner i 25 - 35-årsalderen. Sykdommen skyldes at samme slags celler som danner livmorslimhinnen, vokser frem andre steder i bukhulen og danner små, godartede svulster. I likhet med slimhinnen inne i livmoren blør de under menstruasjonen, og symptomene kan være smerter i forbindelse med menstruasjonen eller stikkende smerter ved samleie - og vansker med å bli gravid.

Hos de fleste blir tilstanden oppdaget ved at de får mer smertefull menstruasjonsblødninger etter år med forholdsvis smertefrie menstruasjoner. Til å begynne med er det smerter før og under menstruasjonen, men etter hvert kan plagene begynne hele 2-3 uker før menstruasjonen.

Ved å hemme eggløsningen, slik det skjer ved graviditet og p-pillebruk, kan man unngå utvikling av endometriose. Men er tilstanden først et faktum, hjelper ikke vanlig p-pillebruk. I dag behandles endometriose med et annet hormonpreparat (danazol) som hindrer eggløsning og får livmorslimhinnen til å skrumpe inne. Evt. kan operasjon være aktuelt.

Underlivssmerter

Smerter i underlivet kan være akutte, intense, kombinert med feber, blødning eller vannlatingsbesvær - eller de kan være ubestemmelig og svake, arte seg som trykkfølelse eller være uforklarlige kroniske plager.

Årsakene kan være mange; eggløsning, svangerskap, spiral, samleie, muskelspenninger, infeksjoner - og en sjelden gang svulster.

Søk alltid lege ved:

  • akutte, intense smerter
  • smerter kombinert med feber, utflod eller blødning (utenom menstruasjonen)
  • smerter ved vannlating
  • vedvarende underlivssmerter
  • Bare en grundig undersøkelse kan avsløre hva smertene skyldes slik at du kan få hjelp.

Smerter ved samleie

Små sår og rifter ved skjedeinngangen kan gi smerter ved samleie. Er skjeden tørr og sår - noe som ikke er uvanlig etter en fødsel og etter overgangsalderen p.g.a. hormonforandringer - kan det også gjøre ondt. Spør legen din om råd, det finnes hjelp å få.

Samleiesmerter kan også skyldes at skjeden er tørr fordi du ikke har lyst på sex, eller ikke er klar for det.

Støtsmerter ved samleie kam være forårsaket av at livmoren er bakoverbøyd (en normalvariant som ikke betyr at noe er galt), graviditet utenfor livmoren, endometriose eller infeksjoner. Hvis smertene ikke går over om dere skifter stilling, så søk lege.

Uforklarlige smerter

- Mange kvinner har uforklarlige smerter i underlivet, og til tross for mange og omfattende undersøkelser hos spesialister og i sykehusavdelinger, lykkes man ikke alltid å finne en fysisk forklaring på smerten. Noen blir tilbudt et inngrep for å se om noe er galt, og av og til har man funnet åreknuter, dårlig blodomløp og sammenvoksninger som årsak.

- Kan smertene ha psykiske grunner?

- Undertrykt sorg, sinne, depresjon - og mangel på omsorg og ømhet kan bli til smerte i underlivet. Da kan det være til hjelp å snakke med fagfolk som har øvelse i å lytte og spørre etter våre opplevelser, følelser og reaksjoner.

Urinveisinfeksjoner

En urinveisinfeksjon er en betennelse i urinveiene (urinrøret, blæren, urinlederne, nyrebekkenet eller nyrene). Årsaken er oftest bakterier som finnes i avføringen og som forviller seg opp gjennom urinrøret. Avkjøling kan disponere for lidelsen. Når du blir avkjølt, synker temperaturen i slimhinnene, blodgjennomstrømningen minsker - og du blir mindre motstandsdyktig mot sykdomsfremkallende bakterier. Mange opplever at de får blærekatarr etter samleie, noe som skyldes bakteriespredning. Medfødte eller sykelige forandringer i urinveiene kan også disponere for lidelsen. Symptomene er svie, smerter, hyppig vannlating, urinlekkasje og at urinen blir blodfarget eller grumset og lukter stramt.

Urinveisinfeksjoner behandles med antibiotika. Du kan forsøke selvbehandling med varme og rikelig væskeinntak i en dag eller to - men er du ikke bedre da, bør du straks søke lege. En urinveisinfeksjon som får lov å utvikle seg, kan gå videre til nyrene og skape alvorlige problemer.

Skjedebetennelse

Skjedebetennelse, skjedekatarr eller vaginitt er en utbredt lidelse som kan skyldes forskjellige mikroorganismer. De vanligste er candida, gardnerella og trichomonas. Symptomene er kløe, svie og utflod. Graviditet og p-piller øker risikoen fordi hormonforandringene endrer miljøet i skjeden og skaper bedre grobunn for en del mikroorganismer. Det er viktig å gå til lege for å få fastslått årsaken til en sjedebetennelse, slik at du kan få riktig behandling.

Underlivsbetennelse

Noen kvinner synes å være særlig disponert for betennelse i livmoren eller egglederne. Symptomene er smerter, feber, utflod og blødning. Søk alltid lege; underlivsbetennelse blir behandlet med antibiotika.

Muskelknuter i livmoren

Muskelknuter eller fibromer er godartede knutedannelser som kan sitte inne i eller utenpå livmoren. 1 av 5 kvinner i 30-40-årsalderen har slike muskelknuter. Man vet ikke hvorfor de dannes, men de er sannsynligvis avhengige av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Etter overgangsalderen - når østrogenproduksjonen minsker - skrumper muskelknutene inn.

Muskelknuter behøver ikke å gi noen plager, men sitter de inne i livmoren, og blir de tilstrekkelig store, kan de gi blødningsforstyrrelser og tyngdefornemmelse. Fjerning av livmorens slimhinne eller av hele livmoren kan være aktuelt.

Underlivskreft

Kreft i eggstokkene er den hyppigste og også den alvorligste formen for underlivskreft fordi den er vanskelig å oppdage slik at mange kommer for sent til behandling. Kreft i livmoren, kreft i livmorhalsen, kreft i blære og urinrør og skjede er andre former for underlivskreft. Det er flest kvinner over 40 år som rammes av disse kreftformene.

Man vet ikke hva underlivskreft skyldes, men det finnes en del risikofaktorer. Tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere øker risikoen fordi cellene i livmorhalsen er ekstra følsomme tidlig i tenårene - og fordi risikoen for seksuelt overførte sykdommer øker med antall partnere. Noen av disse sykdommene - som kjønnsvorter og herpes - øker kreftrisikoen. Kvinner som har underlivskreft i nærmeste familie, som røyker, er overvektige eller har diabetes har øket risiko.

- Det ser ut som p-piller beskytter mot kreft i eggstokkene og i selve livmoren, men ikke i livmorhalsen, sier Ulstein. - Man mener årsaken er at p-piller hindrer eggløsning; og man vet fra andre undersøkelser at kvinner som har fått mange barn og dermed har vært uten eggløsning i lange perioder av livet sitt, har minsket risiko for disse kreftformene.

Jo tidligere en kreftdiagnose stilles, desto bedre er utsiktene for helbredelse. Den beste måten du kan gardere deg på, er å gå regelmessig til underlivskontroll og ved å være oppmerksom på faresignalene som er unormal utflod, uregelmessige blødninger og smerter.

Sår og tørr skjede

Etter overgangsalderen tørker slimhinnene i underlivet inn fordi vi ikke lenger produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Slimhinnene i skjeden og urinrøret blir tynnere og skjørere, og tilbakevendende urinveisinfeksjoner, urinlekkasje, smerter ved samleie og blødninger kan bli resultatet.

I dag finnes det heldigvis råd for slike plager. Østrogenbehandling i form av krem, stikkpiller eller tabletter kan gjøre slimhinnene sterke og friske igjen og fjerne plagene.

- Dette er en behandling som virker bare på slimhinnene i underlivet, og som ikke har noen skadelige bivirkninger, sier Ulstein. - Snakk med legen din, foreløpig er disse produktene reseptbelagte i vårt land.

Forebygg underlivsplager

Du kan selv forebygge en rekke underlivsplager ved å:

  • Holde deg varm, særlig på føttene. Ved avkjøling synker temperaturen, blodgjennomstrømningen blir dårligere - og bakterier får bedre vilkår.
  • Holde underlivet i form med gymnastikk og bekkenbunnsøvelser, det stimulerer blodomløpet.
  • Holde deg ren. Seksualpartneren din bør også være ren. Bakterie- og soppinfeksjoner kan komme fra endetarmen. Bruk lunkent vann, evt. en mild barnesåpe, og vask forfra og bakover så du ikke drar bakterier fra tarmen frem mot skjeden og urinrørsåpningen.
  • Skifte bind og truseinnlegg ofte; begge gir god grobunn for bakterier og kan overføre bakterier fra tarmen til skjeden og urinrørsåpningen hvis de ikke ligger på plass. Tamponger minsker en slik risiko, men bør ikke brukes hvis du har anlegg for skjedebetennelse.
  • Bruk bomulls- eller silketruser, så huden kan puste. Kunststoff og trange klær holder på fuktigheten og får bakterier til å trives.
  • Tømme blæren og vaske etter samleie, det minsker risikoen for at betennelsesfremmende bakterier kommer inn i skjeden.
  • Om du har en urinveisinfeksjon - drikke rikelig for å skylle ut bakterier fra blæren.
  • Unngå bruk av vanlig såpe som ødelegger den naturlige bakteriefloraen i underlivet - og deodoranter og intimsprayer som er helt unødvendige og som mange reagerer allergisk på.
  • Unngå bruk av andres vaskekluter og håndduker.
  • Unngå røyking som gjør blodgjennomstrømningen i de små blodårene dårligere og som kan påvirke cellene negativt.
  • Unngå overvekt som gir dårligere blodgjennomstrømning og påvirker cellenes stoffskifte.
  • Ikke begynne med sex for tidlig; først i 16-18-årsalderen er kroppen klar for det første samleie.
  • Ikke ha mange seksualpartnere; det øker risikoen for seksuelt overførte sykdommer og for infeksjoner fordi alle har ulik bakterieflora.
  • Husk at kondom gir den beste beskyttelsen mot seksuelt overførte sykdommer og infeksjoner.
  • Gå til regelmessig underlivskontroll etter overgangsalderen.
  • Søk lege hvis du merker symptomer eller forandringer som du ikke har kjent tidligere.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook