Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Ulykker og skader - slik kan de forebygges

Professor Nils Erik Gilhus intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ulykker og skader er et stort folkehelseproblem. Det kommer på fjerdeplass i vårt land blant de faktorer som stjeler flest leveår og fører til mest sykelighet i form av sykemeldinger og uføretrygding. Dette er et satsningsområde for forskning ved Universitetet i Bergen – der målet er forebygging og informasjon for å få ned ulykkestallene.

Ulykker og skader er et stort folkehelseproblem som årlig medfører et betydelig antall skadede og drepte. De fire store som fører til mest sykelighet og dødelighet i vårt land er sykdommer i hjernen som står for 21 prosent, hjerte- og karsykdommer som står for 20 prosent, kreft som står for 16 prosent – og ulykker og skader som står for hele 13 prosent.

- Mens de tre sykdommene rammer flest eldre mennesker, rammer ulykker og skader flest unge, sier professor Nils Erik Gilhus ved Haukeland universitetssykehus. – Derfor er det mye å vinne på forebygging og informasjon på dette området.

Tidligere har vi ikke hatt en landsdekkende skaderegistrering. Men nå blir alle ulykkesskader ved alle landets somatiske sykehus registrert. Dette er et ledd i det skadeforebyggende arbeidet Sosial- og helsedepartementet har startet. Bl.a. har det til hensikt å hjelpe landets kommuner med en mer målrettet forebyggende innsats.

Omfang og kostnader

- Hva er forskjellen mellom ulykker og skader?

- En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre skade. Voldsskade og selvpåførte skader, for eksempel overfall og selvmord, regnes ikke som ulykker fordi de ikke er ufrivillige. Skade er resultatet av ulykken, og det kan være mange omstendigheter og tilfeldigheter som avgjør skadeomfanget.  

- Finnes det tall for hvor mange som skades og dør i ulykker hvert år?

- Hittil har vi ikke hatt noen sentral registrering av alle ulykker i Norge, men basert på Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet, er det beregnet at det årlig forekommer 450 000 – 500 000 ulykker som fører til legebehandling. I perioden 1996 til 2000 døde i gjennomsnitt 1700 personer årlig som følge av ulykker. I 2001 ble 76 670 innlagt på sykehus for behandling av skader, og samme år var 11 prosent av alle senger i somatiske sykehus opptatt av personer som hadde ulykkesskader.

- Hvem er mest utsatt for ulykker og skader?

- Aldersgruppen 10 til 20 år skader seg mest, men konsekvensene er mest alvorlige for personer over 65 år.

- Er det stadig flere som skades?

- Nei, ulykkesdødeligheten har avtatt siden 1970-tallet, men fortsatt er omfanget stort.   

- Vet vi hva dette koster samfunnet?

- Ulykkesskader er beregnet til å koste om lag 25 milliarder kroner årlig i behandling, produksjonstap og materielle kostnader. Medisinske behandlingskostnader inntil et år etter skaden, er beregnet til 1,55 milliarder kroner årlig.

Fallulykker – det største problemet

Den dominerende årsaken til ulykkesdødelighet er fall, og de fleste er fall hos personer over 75 år. Det er også disse som får de alvorligste komplikasjonene.

- Hvor skjer disse ulykkene?

- Hjemmet er den store ulykkesarenaen i nesten alle aldersgrupper. Over halvparten av alle dødsulykker i vårt land skjer i hjemmet, og anslagsvis 1 000 personer dør i slike ulykker hvert åt. Unntaket er ungdom mellom 15 og 24 som har flest sport- og ulykkesskader. Ulykkeshyppighet i alders- og sykehjem er som hjemmeulykker, men med større andel alvorlige skader. Personskaderegistret fra Trondheim og Harstad 2000 – 2001 viste at ca 35 prosent av skadede personer behandlet på sykehus eller poliklinikk kom fra alders/sykehjem.

- Hvordan kan hjemmeulykker forebygges?

- Ofte er det omtanke og enkle tiltak som behøves.
Siden fallulykker er vanligst, er god belysning, sklisikre gulv uten løse tepper, godt opplyste og sklisikre trapper og solide trappestiger noen av våre beste foranstaltninger.

Trafikkulykker

Hvert år skades 11 000 – 13 000 i trafikken. Tallet på drepte er 250 – 300. Men selv om trafikken har økt kollosalt i løpet av de siste 30 årene, har tallet på ulykker og skader ikke økt tilsvarende, tvert imot har de gått ned. Årsakene er en bedre kjøreopplæring, bedre bilpark med bedre sikkerhetsutstyr – og bedre trafikkreguleringer.

- En stor del av alle ulykker forekommer i alkoholpåvirket tilstand, det gjelder både fallulykker, trafikkulykker og drukningsulykker, sier Nils Erik Gilhus. – Og dette er en risikofaktor det er lett å gjøre noe med. Vårt land har en lav promillegrense.

En annen sikkerhetsforanstaltning er bruk av hjelm ved sykkel- og motorsykkelkjøring, samt bilbelte som har fått godt gjennomslag hos oss – og forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon som ikke har fått så godt gjennomslag ennå. Bruk av refleks for fotgjengere har sannsynligvis også reddet mange liv.

Når det gjelder trafikken til sjøs, har heller ikke bruk av redningsvest fått godt nok gjennomslag, fremdeles skjer det mange drukningsulykker som kunne vært unngått. 

Driftsulykker

Ca 80 prosent av alle ulykker i landbruket skyldes menneskelige feil, oftest pga tretthet og stress som svekker oppmerksomheten på farer som måtte finnes.

- Hva er de vanligste ulykkene?

- Fra 1985 til 2003 omkom 219 personer i jordbruk og skogbruk. Traktorulykkene dominerte, og velting var vanligste grunnen.
Skogsarbeid er også ulykkesutsatt, der skyldes de alvorligste ulykkene trefelling.

- Hvordan kan driftsulykker forebygges?

- Det satses sterkt på å få ned ulykkene og skadene i landbruket, et arbeid som først og fremst gjøres gjennom KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) og Landbrukets HMS-tjeneste som tilbyr en landsomfattende helsetjeneste i samarbeid med regionale bedriftshelsetjenester. Til syvende og sist er det likevel den enkelte som bestemmer hvor trygg arbeidsplassen på gården skal være. 

- Hva med skiftarbeid?

- Vi har ingen forskning som viser økt ulykkesfrekvens ved skiftarbeid. Likevel ser det ut til at skiftarbeid generelt, og nattarbeid spesielt, kan øke risikoen for uønskede hendelser. Slikt arbeid bør derfor organiseres etter bestemte mønstre og med hvilepauser for å forebygge ulykker og skader. Både oljeindustrien i Nordsjøen og flytrafikken er gode eksempler på hvordan ulykkesforebygging kan settes i system og gjøres virkelig profesjonelt og effektivt ved hjelp av opplæring og gode rutiner. 

Skader og ulykker blant barn

I vår del av verden er skader den hyppigste dødsårsaken blant barn, og 40 prosent av disse ulykkene skjer i trafikken. Ca 15 prosent av de alvorlige skadene skyldes sykkelulykker og ulykker til fots. Flest alvorlige skader skjer i aldersgruppen 11 – 17 år, og gutter skader seg mer alvorlig enn jenter. Blant de yngste (0 – 4 år) er fallskader, støt og fall på samme nivå, brannskader, forgiftninger/etseskader, kutt og skrubbsår vanligst. 

Nils Erik Gilhus er opptatt av at alle barn bruker forskriftsmessige hjelmer under sykling, skisport og når de står på rullebrett/skøyter.

- Beskyttelse mot hodeskader er viktig, for disse skadene har så store og alvorlige følger, og de er lette å forebygge, sier han og legger til at det handler om å ta ut forebyggende tiltak som verken er urimelig dyre eller urimelig inngripende i dagliglivet.

- Hvordan kan hjemmet barnesikres?

- I dag finnes det en rekke tekniske hjelpemidler som sikring av vinduer, dører, stikkontakter og elektriske apparater. Trapper bør sikres med grinder. I tillegg skal alle medisiner og farlige kjemikalier oppbevares i låsbare skap. Det viktigste vi kan gjøre er likevel å holde øye med barn slik at vi til enhver tid vet hvor det oppholder seg og hva det gjør. På kommunalt plan er sikre lekeplasser med godkjente lekeapparater et stasningsområde.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook