Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Underlivskreft

Professor Ole-Erik Iversen intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Hvert år får cirka 1500 kvinner ulike former for underlivskreft og rundt halvparten blir frisk. Nå er det kommet en vaksine som kan forebygge livmorhalskreft. Slik kan vi forhindre 70 til 80 av rundt 100 dødsfall i året og en stor del av de vel 3000 forstadiene som hvert år behandles i Norge, opplyser professor dr. med. Ole-Erik Iversen.

Det tas rundt en halv million celleprøver årlig i Norge. I to til tre prosent av tilfellene er disse unormale, og like mange prøver er uegnet.

- Svært mange av de cirka 25 000 kvinnene blir engstelige når de får tilbakemelding om at celleprøven deres innholdt forandringer eller at prøven må tas om igjen. I mange tilfeller har nemlig ikke prøven inneholdt nok celler slik at det ble umulig å vurdere om prøven viste tegn til sykdom. Hver 20. prøve har for få celler. Det er viktig at prøven tas utenfor menstruasjon slik at prøven ikke inneholder blod, sier Ole-Erik Iversen som arbeider ved Haukeland Universitetssjukehus.

- Hva beskytter den nye vaksinen mot?

- Humant papilloma virus (HVP) er et seksuelt overførbart virus som forårsaker infeksjon både hos kvinner og menn. Opptil 20 prosent av den seksuelt aktive befolkningen er smittet til enhver tid. Sju av ti nordmenn vil få en HPV-infeksjon i løpet av livet. I de aller fleste tilfeller vil en slik infeksjon gå over av seg selv, men HPV-viruset kan forårsake underlivskreft hos kvinner. Viruset er dessuten sterkt assosiert med kreftformer som; kreft i vulva, vagina, munnhule og svelg. Vaksinen vil trolig også virke forebyggende på kreftformer som rammer menn. Både kreft i penis, i anus, i munnhule og svelg er aktuelle kreftformer.

- Er celleforandring kreft?

- Nei, celleforandringer i livmorhalsens overflate er ikke kreft, men kan være forstadier til kreft. I mange tilfeller vil ikke disse forandringene utvikle seg til kreft, selv uten behandling, men det er fornuftig å følge opp med kontroll. Vi vet ennå ikke med sikkerhet hvilke type forstadier som utvikler seg til kreft. Forandringene kan også komme som følge av virus, sopp eller bakterier.

- Hvor ofte bør kvinner ta celleprøve?

- Kvinner mellom 25 og 70 år bør ta en celleprøve hvert tredje år. Er det funn av celleforandringer, kan legen ta en ny prøve etter tre måneder. Har kvinnen celleforandringer som krever videre utredning bør kvinnen henvises til gynekolog som foretar en kolposkopi-undersøkelse. Det er en undersøkelse hvor gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne gjennom en kikkert. I tillegg tas det små vevsprøver (biopsier) som siden undersøkes i mikroskop. Undersøkelsen kan gi lette smerter og noe blødning.

- Når krever celleforandring behandling?

- Lette celleforandringer går som oftest spontant tilbake og derfor er det tilstrekkelig å se tiden an og ta en ny prøve etter et halvt til ett år.  Ved uttalte celleforandringer vil gynekologen henvise til et sykehus for å få fjernet vevet hvor forandringene befinner seg. Denne operasjonen kalles konisering. Under inngrepet som foregår gjennom skjeden lager kirurgen et kjegleformet snitt og fjerner det syke vevet fra livmorhalsen. Inngrepet foregår som oftest under lokalbedøvelse. Vevet sendes til undersøkelse for å se om alle de syke cellene er borte. Kvinnen skal gå til kontroll tre måneder etter inngrepet.

- Medfører et slikt inngrep noe problem i etterkant?

- Som oftest ikke. Erfaringer viser at selv om det fjernes en del av livmorhalsen synes det ikke som om det er vanskeligere å bli gravid. Hos noen få kan det være en tendens til å føde litt tidligere. Selv ved de alvorligste former for forstadier blir de aller fleste kvinnene helbredet. Det er viktig at kvinnen følges opp med kontroller de første fem årene.

Kreft i livmorhalsen

Denne kreftformen rammer cirka 300 kvinner i året. De fleste får konstatert sykdommen tidlig, slik at mulighetene for å bli frisk er stor. Symptomene kan være utflod, blødning mellom menstruasjon, under samleie eller etter overgangsalder.

- Mye tyder på at årsaken til livmorhalskreft er ulike typer virus som spres gjennom seksuell aktivitet blant annet HPV-virus. Et annet HPV-virus sprer kjønnsvorter. Det betyr ikke at alle som har hatt kjønnsvorter får kreft i livmorhalsen, men risikoen er noe høyere.

En rekke undersøkelser har påvist at det er sammenheng mellom livmorhalskreft og seksualvaner. Mange partnere, lav alder ved første samleie eller første graviditet kan gjøre kvinner mer utsatt for sykdommen. Livsstil, uheldige helsevaner og alkohol øker risikoen for å utvikle livmorhalskreft. Kvinner som røyker har oftere celleforandringer enn ikke-røykende. Det er påvist at røyking påvirker antistoffkonsentrasjoner i livmorhalsslimet. Dette fører til at kroppens immunforsvar svekkes i kampen mot infeksjoner og dermed utvikling av kreft. Det er viktig å presisere at også kvinner som aldri har røkt eller hatt mange seksualpartnere også kan utvikle livmorhalskreft.

 - Hvordan behandles livmorhalskreft?

- Hvis sykdommen befinner seg i stadium 1, vil kvinnen bli tilbudt operasjon eller strålebehandling. De fleste blir rådet til å velge operasjon, da strålebehandling kan skade eggstokkene som slutter å produsere hormoner. Eldre og kvinner som av en eller annen grunn ikke kan gjennomgå operasjon, får som oftest tilbudt strålebehandling. Denne operasjonsmetoden kalles hysterektomi. Kvinnen får da livmoren og de nærmeste lymfeknutene fjernet. Noen kvinner kan få problemer med å kontrollere vannlatingen etter et slikt inngrep. Strålebehandling benyttes når sykdommen har nådd stadium 2,3 eller 4. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder som plasseres i livmorhalsen. Livmoren bestråles også fra utsiden. Erfaringene med strålebehandling er svært gode og selv tilfeller som ikke kan opereres kan helbredes ved strålebehandling.

- Hvilke bivirkninger gir strålebehandlingen?

- Hos de fleste vil huden få en rødlig farge som ved en svak solforbrenning. Noen vil oppleve tretthet, kvalme og diaré. Tørrhet i skjeden er også en vanlig bivirkning. Dette kan føre til problemer ved seksuell aktivitet, men kan avhjelpes ved å bruke spesialkremer.
Yngre kvinner kan komme i en kunstig fremkalt overgangsalder, men vil kunne hjelpes med hormonbehandling. Disse kvinnene vil ofte få en ekstrabelastning fordi de nå ikke lenger kan få egne barn.

- Hva med cellegift?

- Behandling med cellegift benyttes i noen tilfeller.  En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan også være aktuell. Stadig bedre cellegifter kommer på markedet med korte mellomrom.

Kreft i eggstokkene

- Årlig får cirka 470 kvinner kreft i eggstokkene.
Denne kreftformen er den mest problematiske kreftformen som rammer kvinnens underliv. Den gir ofte få eller ingen symptomer før den har spredt seg. De første symptomene kan være at magen begynner å vokse. Andre tegn kan være plager fra mage/tarmkanalen som kvalme, smerter og forandringer i avføringsmønsteret.

- Hva er årsaken til eggstokk-kreft

- Forskerne vet lite om årsaken til denne typen kreft, men sannsynligvis spiller kjønnshormoner en rolle. Det kan synes som om flere barnefødsler og p-piller kan ha en beskyttende effekt. Det er nesten umulig å stille en sikker diagnose uten å foreta en operasjon. Før en  operasjon vil en gynekolog ta ultralyd eller prøver av en eventuell væskeansamling. Det vil bli tatt blodprøver for å se om det finnes spor av såkalte markører i blodet. Jo høyere verdi av disse markørene, jo mer fremskreden kan kreften være.
- Det er viktig for legen å finne ut om kreften har spredt seg. Kreft i eggstokkene sprer seg ofte ved at cellene vokser inn i bukhulen. Kreftcellene kan også spres via lymfeårene til lymfeknutene. I sjeldne tilfeller har kvinnen spredning til lever eller lunger.

- Hvordan behandles sykdommen?

- Det vanligste er operasjon der livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. I de fleste tilfeller er det også nødvendig med andre former for behandling som cellegift. Denne behandlingen gis hver tredje eller fjerde uke i seks måneder.

- Hvilke bivirkninger har behandlingen?

- De vanligste bivirkningene er tretthet, kvalme og oppkast, nedsatt apetitt, smerter i kroppen og håravfall. Cellegiften vil også føre til nedsatt immunforsvar i perioder, slik at det vil være høyere risiko for å pådra seg infeksjoner og blødninger. Unge kvinner kan komme i overgangsalderen.

Kreft i livmoren

- Hver år får cirka 400 kvinner kreft i livmoren. Kvinner under 45 år rammes sjelden av sykdommen. Hos de fleste oppdages kreften i et tidlig stadium, noe som gir gode resultater med hensyn til helbredelse. Symptomene er ofte uregelmessige blødninger og blodig utflod.

- Hva er årsaken til kreft i livmoren?

- Forskere mener at massiv og langvarig påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan være en årsak til denne kreftformen.
Dagens hormonbehandling, der kvinnen får både østrogen og gestagen i forbindelse med overgangsalderen, mener forskerne, ikke øker risikoen for utvikling av kreft i livmoren. Bruk av p-piller reduserer risikoen med hele 50 prosent.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Det er nødvendig å undersøke livmorens slimhinne. Det foretas en alminnelig gynekologisk undersøkelse for å vurdere om sykdommen har spredt seg utenfor livmoren til eksempelvis urinblære, tykktarm, endetarm, mage eller andre steder i bekkenet.  Når en sikker diagnose er stilt, fjernes livmoren samt begge egglederne og eggstokkene. Etter operasjonen blir den fjernede livmoren grundig undersøkt for å finne ut om kreftcellene er spesielt ondartede eller om svulsten har vokst inn i livmorveggen. På bakgrunn av disse resultatene vurderer vi om kvinnen er i lav- eller høyrisiko-gruppen. I de tilfeller hvor svulsten har voks mer enn halvveis inn i livmorveggen, vil kvinner som oftest bli tilbudt stråling i tillegg til operasjon. Hormonbehandling kan komme på tale om sykdommen har spredt seg eller dukker opp igjen. Hormonet som gis er progesteron som allerede finnes naturlig i kroppen. Cellegift benyttes sjelden, men vurderes ved tilbakefall.

Kreft i ytre kjønnsdeler og skjeden

- Disse to kreftformene opptrer sjelden. Av kreft i de ytre kjønnsorganer oppdages det rundt 60 tilfeller i året. Denne kreftformen rammer som oftest eldre kvinner. Kvinnen får ofte sykelige forandringer som ikke vil leges, som for eksempel et vortelignende hardt parti som kan medføre kløe, svie eller irritasjon. Kun 10 til 15 kvinner i året får diagnosen kreft i skjeden. Utflod eller blødning kan gi mistanke og diagnosen stilles etter en gynekologisk undersøkelse og biopsi.

Seksualitet og samliv

- Om det oppstår seksuelle problemer etter å ha gjennomgått behandling for underlivskreft vil avhenge av omfanget av inngrepet. I de fleste tilfeller vil ikke en operasjon gå ut over den fysiske delen av seksualiteten. I de tilfeller hvor det er fysiske forandringer eller organer er fjernet vil det kunne bli begrensninger.  Det er viktig at kvinnen og hennes partner får god og nok informasjon fra sykehusets side. Åpenhet paret seg i mellom kan være med på å lette situasjonen og dermed mestre den nye hverdagen.

Publisert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook