Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvordan unngå brudd når man er benskjør?

Benskjørhet gir i seg selv ikke smerter. Det er bruddene som er problemet, og som ofte medfører store smerter og uførhet. Folk med benskjørhet må være ekstra påpasselig for å unngå å brekke noe.

Fysioterapeut Cecilie Bugge på Aker sykehus gir her råd om hva man selv kan gjøre for å forebygge brudd i det daglige. Har man fått et brudd, er det viktig å trene seg opp etterpå. Det gjelder minst like mye ved brudd i en ryggvirvel som når det er lårhalsen det gjelder.

- Såkalte sammenfallsbrudd i ryggvirvlene ses ikke utenpå, de blir ikke gipset og må bare ta sin tid for å heles, men et slikt brudd kan være meget smertefullt og skape mye angst hos pasienten. Det første bruddet i ryggen behøver ikke gi varige smerter etter at det har grodd. Men flere enn et sammenfallsbrudd vil ofte resultere i kroniske ryggsmerter, opplyser Cecilie Bugge.

Ved Informasjonssenteret for osteoporose på Aker sykehus legger de vekt på å spre informasjon om benskjørhet generelt og ikke minst gi støtte og trygghet til pasienter som har opplevd et ryggvirvelbrudd.

- Ved et individuelt tilpasset opptreningsprogram sammen med riktig smertelindring kan pasientene bli mye bedre, selv om de ikke blir helt smertefrie. Tøynings- og styrkeøvelser kan blant annet motvirke at ryggen blir krummere, slik den ofte blir, særlig etter flere ryggvirvelbrudd. Samtidig vil en styrking av ryggen gjøre et skjørt skjelett i stand til å tåle større belastninger.

Løfte- og bøyeteknikk

Som oftest oppstår sammenfallsbrudd i ryggvirvlene helt uventet i dagligdagse situasjoner. Idet man bøyer seg frem for å plukke opp noe, gjør en rask bevegelse eller vrir seg, løfter noe tungt eller kanskje til og med ved et kraftig hosteanfall. En skjærende smerte vil som regel fortelle at noe er skjedd.

- Folk med benskjørhet må lære seg å bruke kroppen riktig i det daglige og unngå unødvendige belastninger. Mange av rådene er de samme som gjelder for å unngå ryggplager generelt, men vil være spesielt viktige for pasienter som allerede har hatt et brudd.

Viktige råd er:

  • Unngå å løfte og vri deg samtidig. Når noe skal løftes, hold ryggen rett, og bruk musklene i bena.
  • Stå tett inntil det som skal løftes og hold det nær kroppen.
  • Løft og bær med begge hender eller lik vekt i begge hender.
  • Skal du plukke opp noe fra gulvet, bøy knærne og ikke øverste del av ryggen.

Myke bevegelser

Pasienter med skjøre virvler må tenke på hvordan de beveger seg og helst unngå en rask vridning og samtidig bøyning fremover. Brå bevegelser kan være nok til å gi brudd.

Andre råd til folk som har hatt ryggvirvelbrudd, er å unngå for lave stoler og gjerne sitte i en stol med god korsryggstøtte som er lett å komme opp av.

Sengen må heller ikke være for lav. Når man skal legge seg, kan det være lurt å sette seg på sengekanten, svinge bena opp samtidig som man legger seg ned på siden med rett rygg, og deretter snu seg over på ryggen. Når man skal opp fra sengen, gjøres det samme i motsatt rekkefølge.

Glatt sengetøy eller glatt stikklaken kan gjøre det lettere å snu seg i sengen uten å vri ryggen.

For å unngå svimmelhet og redusere risikoen for å falle er det lurt å sitte litt i ro på sengekanten før man står opp og stå litt stille etter at man har reist seg.

- Et praktisk råd i det daglige er dessuten å sørge for at tunge gjenstander som en jerngryte ikke står nederst i kjøkkenskapet, men lett tilgjengelig.

Unngå fall

Ved å redusere risikoen for fall hjemme, kan mange brudd forebygges. Dette har kanskje særlig betydning for lårhalsbrudd, men vil også kunne redusere forekomsten av håndledds- og ryggvirvelbrudd hos benskjøre.

Blant de viktigste rådene er:

  • Sørg for godt lys overalt i boligen. Eldre trenger mye mer lys enn yngre. Lyset må kunne tennes fra sengen, og det må være lysbryter ved alle dører.
  • Unngå glatte gulv. Vannsøl må tørkes opp med en gang. Fjern løse matter, og fest løse teppekanter med kraftig dobbeltsidig tape. Sklisikkert underlag under teppene.
  • Få vekk alle løse ledninger fra gulvet.
  • Sett opp rekkverk på begge sider av trappen, og fest en sklisikker tape ytterst på hvert trinn. Merk gjerne øverste og nederste trinn på en egen måte.
  • Pass på at det du trenger i det daglige er lett å nå. Daglige bruksgjenstander bør stå fremme eller lett tilgjengelig. Telefonen bør kunne nås fra godstolen.
  • Møbler må stå støtt, og det må være fri passasje uten gjenstander man kan snuble i.
  • Stikkontakter bør være i arbeidshøyde.
  • Ved badekar og toalett bør det være gripehåndtak, og i badekar og dusj trenges det sklisikker matte.
  • Badekåper som kanskje er blitt for lange når ryggen har sunket sammen og blitt krum, må legges opp til midt på leggen. Erstatt løse tøfler med sko som sitter godt på.
  • Vær obs på at nye bifokale brilleglass kan få deg til å feilbedømme avstander i begynnelsen.

Svimmelhet

Mange eldre er plaget av svimmelhet som i seg selv innebærer en økt risiko for å falle. Det er derfor viktig å forsøke å forebygge svimmelhet og ta sine forholdsregler.

- En del medisiner kan gi svimmelhet. Snakk med legen når du får skrevet ut nye medisiner, råder Bugge.

Blant medisiner som virker sløvende og kan øke risikoen for å falle, f.eks. når man må opp om natten, er sovemedisin og beroligende tabletter.

Innsnevrede blodårer er en viktig årsak til svimmelhet blant eldre. Det hjelper å ta det rolig og ikke reise seg brått opp.

- Sitt gjerne på en stol eller støtt deg med ryggen mot en vegg når du skal ta på strømpebukse eller bukser.

Hoftebeskytter

Hoftebeskytteren består av en truse med innbygget støtdempende materiale som beskytter lårhalsen mot brudd.

- Hoftebeskytteren er veldig effektiv for de som faller mye. De fleste lårhalsbruddene unngås hvis man har den på når man faller. Problemet er å få folk til å bruke den. Det har vist seg at mange av dem som har anskaffet hoftebeskytter, lar den ligge i skuffen, påpeker Bugge. Utfordringen blir derfor å finne ut hva som skal til for at eldre mennesker vil bruke et slikt hjelpemiddel.

Opptrening etter brudd

Ved sammenfallsbrudd i ryggvirvler blir ofte virvelen kileformet med den smaleste enden foran mot brystet. Ved flere slike brudd vil ryggen etter hvert bli mer og mer krum, musklene mellom skulderbladene blir utspente og slappere, og brystmusklene blir forkortet. Dette kan gi mye smerter.

Samtidig blir ryggsøylen kortere. Magen buler ut for å gi plass til lunger og fordøyelsesorganer som har blitt mer sammentrykt.

Når et brudd i en ryggvirvel er grodd etter fem-åtte uker, er det viktig å komme i gang med daglige tøynings- og styrkeøvelser som kan forhindre at ryggen blir krummere.

- Etter et ryggvirvelbrudd bør pasienten få hjelp av fysioterapeut for å få et tilrettelagt treningsprogram. Det er stor forskjell på hva en sprek 55-60-åring og en svekket 80-85-åring kan klare, sier Bugge. - De første seks månedene etter et ryggvirvelbrudd har man krav på fri behandling hos fysioterapeut. Et treningsprogram bør blant annet inneholde holdningsøvelser som går ut på å strekke brystmusklene og trekke inn magen, samtidig som ryggen styrkes slik at man ikke faller fremover.

Smerte og angst

De kroniske smertene som svært ofte blir resultatet av ryggvirvelbrudd, fører til sterkt redusert livskvalitet for mange. De orker kanskje ikke gå noen steder og holder seg heller hjemme.

- Smertelindring er viktig for å få et bedre liv. Det er bedre å ta en smertestillende tablett og komme seg ut litt enn å sitte hjemme og kjenne på smerten.

Varme eller kalde omslag kan også hjelpe på muskelsmertene. Som ispose kan man for eksempel bruke en pose frosne erter i et håndkle og legge det mot verkende muskler i 10 minutter. En varmeflaske i et håndkle kan benyttes 20 minutter om gangen.

Pasienter med smerter etter ryggbrudd kan ha god smertelindring ved å legge seg ned slik at ryggen avlastes. 15 minutter noen ganger om dagen kan være nok. Ligger man mesteparten av dagen, øker imidlertid kalktapet og derved risikoen for nye brudd.

Informasjon og opptrening er andre stikkord for å øke livskvaliteten for pasienter med ryggbrudd, understreker Bugge.

- Med trening får man bedre kontroll over kroppen og blir mer mobil. Samtidig er det viktig å få god informasjon. Smerter og gjentatte brudd skaper mye angst for fremtiden. Ved å lære om benskjørhet, om medisiner, kosthold, løfte- og bæreteknikker og enkle tiltak for å lindre smerte, blir pasientene tryggere og får gjennom det økt livskvalitet, mener Bugge. - Flere rehabiliteringsinstitusjoner tilbyr tverrfaglige kurs for osteoporosepasienter. Enkelte Lærings- og mestringssentre ved ulike sykehus tilbyr osteoporoseskole. Smertemestring og opplæring i riktig bruk av ryggen står sentralt i programmene. Der møter man også andre i samme situasjon.

Norsk Osteoporoseforening gir ut informasjonsblad om osteoporose 4 ganger i året. Det tilbys kurs for helsepersonell. Foreningen oppretter støttegrupper over hele landet og antallet øker hvert år. Opplysninger gis på telefon: 24115620. Norsk Osteoporoseforenings Informasjonssenter sender ut gratis temaark om mange uliker problemstillinger knyttet til osteoporose. Senteret svarer på medisinske og andre spørsmål knyttet til sykdommen. Tjenesten er rettet mot pasienter, pårørende og helsepersonell. I tillegg kan opplysninger om rehabiliteringsinstitusjoner og osteoporoseskoler fås ved å ringe informasjonstelefonens åpne linje: 22894029.

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook