Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Urinlekkasje - vanlig hos eldre menn

Professor dr. med. August Bakke intervjuet av Marianne Næss.

Når vi snakker om urinlekkasje, tenker vi som regel på kvinner. Men urininkontinens er også utbredt blant menn, da fortrinnsvis blant de eldre. Er du fra før av rammet av sykdommer som MS, parkinsonisme, diabetes eller prostatasykdom, har du en økt risiko for å få urinlekkasje, sier August Bakke, professor i urologi og spesialist i urologisk kirurgi ved Haukeland Sykehus.

Det er få lidelser som er så sosialt hemmende som urininkontinens. Når det ikke er mulig ”å holde seg” og urinen bare renner, er det mange som kvier seg for å delta i sosiale sammenhenger.

- Hva menes med urininkontinens?

- Med urininkontinens menes ufrivillig avgang av urin. Det man gjør, er å tisse på seg - uten å ville det selv. Man har med andre ord ikke styring på blæren. Men selv om man er rammet av urinlekkasje, er det mye man kan gjøre for å få det bedre, sier August Bakke. Som urolog har han møtt mange menn som virkelig lider under plagene. - Noen går så langt som å binde en plastpose rundt penis – uten at dette hjelper særlig. Det viktigste er å få kontroll over urinblæren. Man må lære seg til å late vannet regelmessig og å tømme blæren ordentlig når man først er på do. Hvis ikke, kan man få sterk tissetrang, evt. med urinlekkasje – alt fra drypp til urinstråle.

- Hvor stort er dette problemet?

- Mange internasjonale studier har vist at risikoen for å få urininkontinens er mellom 2 og 5 prosent hos menn under 60 år, mellom 6 og 15 prosent for menn mellom 60 og 75 år og 10-28 prosent hos menn som er 75 år eller eldre. Men siden dette er en skambelagt lidelse, er det antakelig store mørketall.

Inntil man er 50, er urininkontinens et forholdsvis lite problem. Når yngre gutter og menn rammes, er det ofte snakk om nattlig inkontinens. Dette er mest vanlig blant små barn, men det kan også fortsette opp i ungdomsårene. Urininkontinens er faktisk en dimmegrunn i forsvaret i dag. Når yngre menn får urinlekkasjer på dagtid, er det imidlertid som oftest på grunn av andre sykdommer. Eksempler på dette er nevrologiske sykdommer, som for eksempel MS og ryggmargsskade. Disse sykdommene kan medføre alt fra at urinen stopper opp og til at blæren renner over (”overflow”).

Urge inkontinens

- Det er mange former for inkontinens. Noen av dem er mest vanlige hos kvinner, andre hos menn. De fleste menn som rammes, får det man kaller urge inkontinens. Med urge inkontinens menes at man får en plutselig, ufrivillig urinlekkasje som inntreffer når man føler at man må tisse og ikke klarer å holde igjen. Når man har en slik overaktiv blære, har man også trang til hyppig vannlating. Urge betyr sterk trang. Ved slik inkontinens er urinblæren i seg selv sterk, det er styringen det er noe galt med. Ukontrollerte sammentrekninger i blæreveggmuskulaturen gjør at man føler en intens ukontrollerbar vannlatingstrang som fører til ufrivillig vannlating av større eller mindre mengder urin, dersom man ikke kommer seg på toalettet i tide. Med denne lidelsen følger det som oftest et stort ubehag.

Stressinkontinens

Stressinkontinens kalles også for trykklekkasje og opptrer gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet, hosting, nysing, latter og ved løfting av tyngre gjenstander. Da øker trykket i bukhulen og dermed på blæren. Dette er den vanligste formen for urininkontinens hos kvinner, men den kan også ramme menn, særlig menn som har vært operert for prostatabesvær.


Overflow - overløpsinkontinens

Årsaken til at man rammes av ”overflow”, er at avløpet av urin fra blæren oftest ikke er tilfredsstillende. Går man med en konstant full blære som renner over, har man overflow-inkontinens. Blæren er utspilt, den ”skjelver” og fungerer ikke som den skal. Urinen renner bare dråpevis og man føler ofte at blæren ikke er ordentlig tømt. Svakheten i blæren kan komme av nerveskader, for eksempel på grunn av sukkersyke. Men også en stor prostata kan presse sammen urinrøret og blokkere for skikkelig utløp gjennom urinrøret. Denne form for inkontinens er vanligere blant menn enn blant kvinner.

Etterdrypp

Dette er en form for inkontinens som man kan få dersom man ikke tar seg god nok tid når man er på toalettet. Det som skjer, er at det ligger urin igjen i urinrøret som siden lekker ut.

- Hva er årsakene til at eldre menn lettere får inkontinens enn yngre?

- En utbredt årsak er nevrologiske sykdommer som jo hyppigere rammer eldre enn yngre. Dette kan være sykdommer som MS, parkinsonisme, ryggmargskade eller hjerneblødninger. Men også urologiske sykdommer, som for eksempel forstørret prostata - som igjen fører til avløpshindringer, kan indirekte få betydning for utvikling av urininkontinens. Endelig har vi diabetes (sukkersyke) som jo særlig rammer eldre. Sykdommen kan føre til at nervene til blæren blir skadet. Også kronisk alkoholisme fører til nerveskader og dermed til inkontinens. Til slutt har vi en stor pasientgruppe hvor vi ikke finner noen årsak. Disse benevner vi som idopatiske.

Søk lege

Er man sterkt plaget av urininkontinens, bør man henvende seg til sin fastlege. Legen vil først foreta en anamnese, dvs. en grundig sykehistorie for om mulig å kartlegge hvilke type inkontinens det dreier seg om og graden av denne. Han vil også undersøke urinen for å se etter infeksjon eller undersøke om urinen innholder blod. Det siste kan nemlig være et tegn på kreft i urinblæren, selv om dette opptrer sjeldent. Deretter vil legen undersøke om det er noe galt i blæren eller i nervesystemet. MS kan f. eks. debutere med urininkontinens. Kontroll av prostata samt urin- og blodprøver er også en del av undersøkelsen. Av og til undersøker legen om pasienten tømmer blæren godt nok ved toalettbesøk og svært ofte blir pasienten i tillegg bedt om å føre dagbok hvor han fører ned når han tisser og når han får tissetrang - evt. også lekkasje. Når det er påkrevet, henviser legen pasienten videre til en spesialist på området f.eks en urolog. Også her kan det bli tale om målinger på hvordan man tisser og om man tømmer blæren godt nok. I tillegg bruker urologen ultralyd og foretar ”flowmålinger” på vannlatingen.

Rådgivning viktig

- Hvilke behandlinger er vanligst?

- En av de viktigste behandlingene er rådgivning. Legen forklarer pasienten hvor viktig det er å ha regelmessig vannlating, for eksempel hver annen eller hver tredje time. Det viser seg faktisk at noen mennesker nesten aldri går på do. Vedkommende vil også få beskjed om å tømme blæren ordentlig ved toalettbesøk og være forsiktig med å drikke, for eksempel te eller kaffe, etter klokka syv på kvelden på grunn av faren for nattlig inkontinens. Mange har opphovning i beina på grunn av mye væske. For dem dette gjelder anbefaler vi å ligge med beina høyt en time før de går og legger seg om kvelden. Disse rådene kan i og for seg være tilstrekkelige, dersom det ellers er normale forhold.
Men vi kan også tilby medikamenter som demper aktiviteten i blæren.

- Hva med bleier?

- Dette anser vi som en livbøye som bare brukes hvis alle andre metoder er prøvd uten hell.

- Kan det bli tale om operasjon?

- Hvis det dreier seg om urge inkontinens der avløpet er dårlig, kan man prøve å operere avløpet. Dreier det seg om prostataforstørrelse, kan vi tilby pasienten varmebehandling via et spesialapparat som føres inn via urinrøret - eller operasjon gjennom urinrøret, evt. gjennom magen - noe som blir foretatt mye sjeldnere. Det finnes også en rekke spesialoperasjoner, men disse benyttes forholdsvis sjeldent. En av disse går ut på å operere inn en pacemaker, en modulator som stimulerer nerven som går til blæren.

- Når bør pasienten oppsøke lege?

- Hvis inkontinensproblemet kommer plutselig og hvis man oppdager blod i urinen, er det viktig å oppsøke lege snarest mulig. Da kan problemene være tegn på alvorlig sykdom, avslutter professor August Bakke.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 29.09.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook