Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Urinveisinfeksjoner hos barn

- Er det noen kunst å tisse? De aller fleste barn mestrer denne prosedyren ettersom de vokser til. Men noen, særlig småjenter, får ikke tømt blæren ordentlig. Resultatet kan bli en halvfylt blære som er mottakelig for bakterier - og dermed er det duket for urinveisinfeksjoner, sier professor Anders Bærheim ved Seksjon for allmennmedisin, Bergen.

Urin dannes i nyrene, og fortsetter derfra gjennom urinlederne ned i blæren. Rundt urinrøret ligger en muskel som styres av viljen; når man skal tisse, åpnes lukkemuskelen samtidig som blæren trekker seg sammen.

Det første leveåret tømmes blæren automatisk ved en viss fylling; blæren trekker seg sammen, lukkemuskelen rundt urinrøret åpner seg, og blæren tømmes uten at barnet kan styre det. Andre og tredje leveåret begynner barnet så smått å beherske systemet. Og fra tre-fire-årsalder oppnår barnet full kontroll; det kan holde seg, blærekapasiteten øker og det kan tisse når det vil.

FEIL VED VANNLATINGEN (DYSFUNKSJONELL VANNLATING)

- Er det noen kunst å tisse?

- De fleste barn mestrer etter hvert denne ferdigheten, men noen får problemer. Kanskje må de stadig på toalettet, de rekker ikke frem i tide, greier ikke å tømme blæren skikkelig og tisser ofte litt i buksen. Mange barn er så opptatt av lek at de fortrenger at de må på toalettet, sier Anders Bærheim som har ledet et forskningsprosjekt om urinveisinfeksjoner og ufrivillig vannlating ved Barneklinikken, Haukeland sykehus. - Ofte holder de seg ved å krysse beina, eller ved å sitte på huk med hælen presset mot underlivet. Når de vel er kommet på toalettet, har de ikke tid til å gjøre seg skikkelig ferdige fordi vennene og leken venter på dem. Andre har hatt en eller annen irritasjon i underlivet, en blærekatarr eller småmark, eller de leker seg med å knipe av strålen. Fordi de så ofte og så lenge har holdt igjen, må blæremusklene stadig jobbe mot den gjenstridige lukkemuskelen, samspillet mellom musklene i bekkenbunnen fungerer ikke som det skal, og resultatet blir det samme som når barnet ikke hadde tid; blæren tømmes ikke skikkelig og er dermed mer mottakelig for bakterier som kan gi urinveisinfeksjoner.

En blære som tømmes ufullstendig og uregelmessig kan bli ustabil; barnet kan føle seg stadig tissetrengt uten å få til å tisse, det tisser i "rykk og napp", eller det kommer en skvett i buksen når lukkemuskelen iblant gir etter.

ET KINKIG PROBLEM

- Dette er en tilstand som helst rammer jenter, og det er et kinkig problem som få i vårt land er spesialister på å behandle, sier Bærheim. - Barnet må lære å tisse på riktig måte. Det er naturligvis foreldrene som har ansvaret, men de er som regel ikke de mest velegnede til å ta på seg denne oppgaven. Oftest er de irriterte og trette av problemet, og gjennom lang tid har de gitt negative tilbakemeldinger til barnet, gjerne uten ord.

En eller annen må forklare barnet hva som er galt og hjelpe det på riktig vei, og det er bra om foreldrene kan få en utenforstående til å gjøre dette.

- Ta denne artikkelen med og diskuter problemet med helsesøster, hun vil ofte kunne hjelpe, råder Bærheim.

- Men hva skal hun gjøre?

- For det første bør barnet være modent nok til å forstå og samarbeide; målet er at det skal lære å bruke bekkenmusklene til å virke sammen i riktig rytme - og at dette blir en positiv lek. Når blæren blir skikkelig tømt, vil ikke bakterier så lett få feste og skape infeksjoner. Barnet må derfor lære å gå på toalettet ofte og regelmessig og skal forsøke å tisse uten at det må; gjerne regulert ved hjelp av en moderne data-alarm-klokke som ringer hver tredje time. Barnet bør trene i å tisse i en jevn stråle og oppmuntre det til å gjøre det riktig.

- Finnes det noen medisiner som kan hjelpe barnet?

- Ja, Oxybutynin er et middel som får blæremusklene til å slappe av.

- Hvorfor er dette med tissingen mest et jenteproblem?

- Når gutter får slike vansker, har det ofte mer biologiske årsaker, som urinveisinfeksjon eller medfødte misdannelser, noe som må undersøkes og behandles alt etter årsak. Kanskje har de fleste smågutter bedre styring på strålen enn jenter fordi guttene har kapptisset og gjerne konkurrert om å lage den retteste og peneste gule streken i snøen.

NATTEVÆTING

Nattevæting har egentlig ikke noe med urinveisinfeksjoner å gjøre; nattevæting er normal vannlating på feil sted - nemlig i sengen, mens dagvæting handler om feil når det gjelder tissemekanismene. Det store spørsmålet som ingen har klart å svare på når det gjelder nattevæting, er hvorfor barnet ikke våkner når det skal tisse.

- Selv om årsakene er forskjellige, er dag- og nattevæting likevel beslektet, mener Bærheim. - Lærer barnet å kontrollere blæren om dagen, vil det også ha bedre kontroll om natten, og dermed mindre problem med nattevæting.

ØVRE URINVEISINFEKSJON

Infeksjon i øvre urinveier (nyrebekkenbetennelse)kan skyldes tarmbakterier. Det hender at slike bakterier kommer inn i urinrøret og opp i blæren, men normalt skylles de bort uten å gjøre skade. Noen ganger kan de være mer aggressive, hekte seg fast i urinlederne og vandre helt opp i nyrene.

Infeksjon i øvre urinveier kan også skyldes refluks; dvs. at urinen går i feil retning fra blæren og opp i urinlederne til nyrene når barnet tisser. Årsaken kan være en medfødt feil som gjør at klaffen mellom urinblæren og urinlederen ikke fungerer som den skal, noe som oftest retter seg av seg selv - og meget sjelden må opereres. En mer uvanlig årsak kan være medfødte forsnevringer i urinlederne.

- Øvre urinveisinfeksjon er en sykdom som ikke er så lett å oppdage hos barn, sier Bærheim. - Feber er ofte eneste symptom, og den kan gå opp til 38.5 - 40 grader. Barn under ett år kan iblant kaste opp og være riktig medtatt, mens litt eldre barn kanskje klager over vondt i magen eller korsryggen.

SØK-LEGE-SIGNALER

Hvis barnet ikke er svært dårlig, kan man godt avvente noen dager. Både tre-dagers-feber og andre infeksjoner kan gi slike symptomer.

Men om et barn under to år har høy feber, og det ikke er snørrete, hoster, har sår hals eller ørebetennelse, bør foreldrene tenke på en urinveisinfeksjon og spørre legen om dette. Urinprøve sammen med en blodprøve vil vise om barnet har en slik infeksjon. Hvis årsaken bak infeksjonen er en medfødt misdannelse, stilles diagnosen ved hjelp av ultralyd og røntgen.

Øvre urinveisinfeksjoner skal behandles med antibiotika, og tidlig diagnose og behandling er avgjørende om barnet ikke skal få varige nyreskader.

NEDRE URINVEISINFEKSJONER

I motsetning til øvre urinveisinfeksjoner, gir nedre urinveisinfeksjoner (urinrørskatarr/betennelse og blærekatarr/betennelse) sjelden feber. Her er symptomene først og fremst hyppig vannlating, at det gjør vondt, og at barnet kjenner seg tissetrengt, men bare slipper fra seg noen dråper.

Nedre urinveisinfeksjon rammer sjelden barn under to år, og er vanligst hos litt større jenter; bortimot en av ti førskolejenter har en eller annen gang hatt en nedre urinveisinfeksjon, og plagene kan komme under hele oppveksten. Jenter rammes langt hyppigere enn gutter, og årsaken er delvis at de har et mye kortere urinrør enn gutter. Dermed får tarmbakteriene kortere vei å vandre.

- Når bør man søke lege?

- Nedre urinveisinfeksjoner er ufarlig, går som regel over av seg selv, og gir sjelden skader på lang sikt. Men om barnet er plaget, eller ubehaget ikke forsvinner, bør man søke lege. Barnet vil da få en antibiotikakur. Har barnet hatt mange slike infeksjoner etter hverandre, kan det bli aktuelt med en langvarig kur for å forebygge nye infeksjoner.

SLIK HJELPER DU BARNET Å FOREBYGGE URINVEISINFEKSJONER

¤ Unngå at barnet går og holder seg; ofte og regelmessig tissing er viktig. Jo lenger det holder seg, desto flere bakterier blir det i urinen. Vanligvis gir blæren et første varsel om at man må på toalettet, og da bør man straks gå. Ikke vent til neste gang trangen melder seg!

¤ Unngå overdreven underlivshygiene med daglig såpevask, det kan fjerne de "snille" bakteriene. Skylling med lunkent vann er tilstrekkelig.

¤ Unngå avkjøling. Å sitte på kalde steiner, fryse på armer eller ben eller gå med våte klær, kan svekke kroppens forsvar og gjøre småjenter som har tilbøyelighet for det mer mottakelige for urinveisinfeksjoner.

¤ Litt eldre barn (fra syv-åtte år og oppover) uten problemer med ufrivillig vannlating, bør drikke mye for å skylle ut bakteriene ved en urinveisinfeksjon. Rikelig væskeinntak kan minske plagene og få sykdommen til å gå fortere over, men om det kan forebygge en urinveisinfeksjon er usikkert. C-vitaminrike frukter eller et C-vitamintilskudd kan surgjøre urinen, noe som virker beskyttende mot urinveisinfeksjon.

ABU - EN USYNLIG INFEKSJON

ABU står for asymptomatisk bakterieuri, dvs. bakterier i urinen som ikke gir plager. Mange barn har slike bakterielle forandringer uten å vite om det. Illeluktende urin kan være et tegn på ABU, men kan også skyldes at barnet har drukket lite.

Bakterier som ikke gir plager er "snille" bakterier, og denne tilstanden skal ikke behandles.

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook