Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


De vanligste hudlidelsene

Professor dr. med. Ole Fyrand intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det finnes mange vanlige hudplager, og ulike hudtyper som tørr hud, fet hud og blandingshud med tendens til å utvikle ulike lidelser. Hver alder har også sine typiske hudproblemer.

– Søk lege hvis du har et hudproblem, det finnes hjelp å få, sier Ole Fyrand, overlege ved Hudavdelingen, Rikshospitalet.

I vårt land er tørr hud som sprekker, flasser og klør en av de vanligste hudlidelsene. Årsaken kan være ”feil” i huden med for få talgkjertler slik at huden ikke får nok smøring, eller svette som blir liggende i huden og forårsake kløe. I tillegg fungerer gjerne hudens eget forsvarsapparat mot mikroorganismer dårlig, slik at huden lettere utvikler infeksjoner. Betennelsesforandringene ødelegger huden ytterligere slik at den tørker ut med sår og sprekker, og i perioder utvikles lettere utslett og eksem (håndeksem, kontakteksem). De som har slik hud har ofte økt tendens til atopiske sykdommer, først og fremst atopisk eksem, men også astma og allergi. Lidelsen er delvis arvelig, og i noen tilfeller begynner den med forbigående matvareintoleranse som kan gi kolikk.

Atopisk eksem er et rødt, nuppete og kløende utslett, og det er flest barn som får det (ca. 15 %), men mange voksne er også plaget. Hos spedbarn viser eksemet seg oftest på kinnene, i hodebunnen, på bøyesiden av armer og ben samt på overkroppen. Småbarn får gjerne utslett på halsen, i knehasene, albuebøyen, på anklene og håndleddene. Voksne får oftest håndeksem; huden blir rød, klør, det kan komme små kløende nupper og væskende blemmer, senere også skorpedannelse, hudfortykninger og skjelling. Utslettet forverres ofte ved stress og kulde, men i mange tilfeller er det uavhengig av ytre faktorer.

Forebygging og behandling

Fordi eksem ofte begynner med matvareintoleranse i spedbarnsalderen, er det viktig at mødre ammer sine barn slik at de ikke utsettes for kumelk før immunforsvaret deres er modent ved 9 måneders-alder. Renslighet for å unngå hudinfeksjoner er viktig. Røyking i hjemmet, heldekkende matter, husdyr, ullplagg direkte på huden og bading i klorvann bør unngås. Oljebad er fint for tørr hud, badeoljer fås kjøpt på apotek. Bruk en god fuktighetskrem og gi den tid til å trekke godt inn i huden. I perioder med eksem er det nødvendig å bruke kortisonholdige hudkremer for å dempe den irriterte huden slik at den ikke blir oppklort og infisert med bakterier. Kortisonkremer finnes i fire styrkegrader der gruppe 1 (hydrokortison) er de svakeste og fås uten resept.

- I motsetning til hva vi lærte om bruken av slike kortisonmidler, vet vi nå at regelmessig bruk over lengre tid er uskadelig dersom hyppigheten og styrkegraden reduseres gradvis ved bedring, sier Ole Fyrand. – Han presiserer at det er viktig å ikke slutte behandlingen for tidlig. - Brukt på riktig måte virker kortisonmidler helt supert, be en god hudlege lage et skreddersydd opplegg, og følge opp, sier han.

Kviser og rosacea

Fet hud har også sine plager, og her er kviser og rosacea ikke uvanlig. Det siste forekommer som regel hos middelaldrende og eldre og er hudforandringer som minner litt om kviser; ansiktshuden blir rød med knuter og pustler. Er du plaget, så søk lege. Det finnes gode legemidler som hjelper.

Solskader

For mye sol kan gi solforbrenning med rød og hoven hud og væskefylte blemmer. Langvarig soling har en opphopende virkning, og skader i huden kan utvikle seg etter mange år med økt rynketendens og forstadier til hudkreft. Vanlig hudkreft kommer av soling gjennom et langt liv. Symptomene er sår, som ikke gror - særlig i ansiktet,. Gjentatte solforbrenninger, særlig hos barn før de er 18 år gamle, øker risikoen for maligne melanomer (føflekkreft) senere i livet, den farligste formen for hudkreft. Her er symptomene en ny føflekk, eller en gammel som begynner å vokse. Ofte kan bare en hudprøve avgjøre om sår som ikke gror, eller om en føflekk, inneholder kreftceller. Solskader forebygges best ved at man soler seg med forsiktighet, bruker høy solfaktor og beskytter seg med hatt og klær. Er solforbrenningen et faktum, kan plagene lindres med saft fra Aloe Vera-planten eller med kortisonsalver. Bruk aldri parfyme når du soler deg, parfyme sammen med sol kan gi varige hudforandringer - f.eks. brune flekker. Noen legemidler kan gjøre huden mer lysømfintlig slik at man lettere får solskader. Som oftest forsvinner forandringene raskt, men er hud eller øyne svært skadet, kan de bli kroniske. Bruker du medisiner om sommeren, er det lurt å spørre legen som skriver dem ut eller på apoteket om de midlene du får kan ha slik bivirkning.

Vorter

Vorter er små, godartede hudsvulster som skyldes smittsomme virus. De kan være skjemmende, men i de fleste tilfeller er de uskyldige og gjør ikke vondt, med mindre de sitter på steder utsatt for trykk. Barn har mer vorter enn voksne fordi de enda ikke har opparbeidet motstandskraft mot viruset.

Alminnelige vorter kommer vanligst på hendene.

Flate vorter er små, kommer gjerne i grupper, og er vanligst i ansiktet, på halsen, armene og beina – og gjerne langs kloremerker.

Fotvorter kommer under føttene og er de eneste som kan gjøre vondt fordi de er utsatt for trykk pga. skoene eller når vi går.

Kjønnsvorter ser ut som små blomkållignende utvekster og kan sitte på kjønnsleppene, penis eller i endetarmsåpningen. De smitter ved seksuell kontakt, og forekommer vanligst hos unge voksne. Det går som oftest 1 – 6 måneder fra man er smittet til vortene viser seg. Noen typer kjønnsvorter kan øke risikoen for kreft i livmorhalsen.

Når kroppen har bygget opp immunforsvaret mot vorteviruset, blir vorten ofte borte av seg selv. Det beste du kan gjøre er derfor å ”vente og se” i et halvt til ett år i første omgang. Plagsomme vorter, særlig fotvorter, kan du behandle med vortemiddel eller vorteplaster som du kjøper på apoteket. Bruk ikke kniv til å skjære bort en vorte! Det kan føre til blødning og stygge sår - og smitte med flere vorter som resultat.

Kjønnsvorter skal alltid behandles av lege, her skal man ikke ”vente og se” eller forsøke noe kjerringråd. Søk også lege hvis vortene blir plagsomme, gjør vondt eller hvis du får betennelse i dem.

Soppinfeksjoner

De hyppigste soppinfeksjonene er fotsopp, ”ringorm” og neglesopp. Soppene finnes over alt rundt oss og kan smitte fra dyr, og mellom mennesker, enten ved direkte kontakt eller via badegulv og fuktige håndklær.

Fotsopp trives best der det er varmt og fuktig, og er vanligst mellom de tre ytterste tærne. Huden blir rød, flasser og klør og får sår og sprekker. Det beste er å unngå fotsopp ved å holde føttene rene og tørre. På apoteket finnes reseptfrie midler mot fotsopp.

”Ringorm” har ikke noe med ormer å gjøre, men er en soppinfeksjon som gir runde, røde flekker i huden, ofte med flassing. På apoteket får du kjøpt effektive soppmidler.

Neglesopp gir tykk og misfarget negl, tåneglene er mest utsatt. Neglesopp kan være vanskelig å få bukt med. Apoteket har legemidler som hjelper, men behandlingen er langvarig. I hardnakkede tilfeller kan legen skrive ut tabletter.

- Det er bra å vite hva som er i veien før man begynner å behandle selv, så søk lege for å få fastslått at det virkelig er en soppinfeksjon hvis du har mistanke om det, råder professor Fyrand.

Sykdommer i hodebunnen

Rød og kløende hodebunn skyldes oftest forstyrrelser i hudens talglag. Blir det riktig ille, kalles tilstanden seborroisk eksem med grålige fete og tykke flassområder i hodebunn, øyebryn og vipper, ved roten av nesevingene og på brystet. Dette behandles best med regelmessig hårvask med vanlig sjampo, evt. med tjæretilsetning. Ved seborroisk eksem er også det soppregulerende midlet Fungoral effektivt, også som shampo til hodebunnen. Dessuten kan en lege foreskrive et kortisonholdig hårvann.

Noen sykdommer finnes bare i hodebunnen, men oftest er de en del av hudsykdommer som finnes andre steder på kroppen også, som flass, seborréisk eksem, sopp eller psoriasis. Ofte har de kløe som fellessymptom, og hvis hodebunnen klores opp, blir huden irritert og mister sin naturlige beskyttelse mot sykdomsfremkallende bakterier. Dermed forverres plagene. God hygiene er derfor en viktig forholdsregel. Men har man plager, bør man i alle fall søke lege som kan gi de medisinene som behøves.

Psoriasis, herpes og helvetesild

Psoriasis gir rød hud med sølvhvite, tørre og kløende flassområder i hodebunnen, særlig bak ørene. Utslettet finnes vanligvis også andre steder på kroppen. De som har psoriasis, har som regel vært hos lege og fått råd og medisiner.

Herpesutslett rundt munnen begynner med kløende, stikkende smerte i leppen. Etter hvert blir det små blemmer som brister og danner skorper. Sårene gror i løpet av ca. en uke. Er du mye plaget med munnsår, så snakk med legen din. Det finnes midler som hjelper.

Herpes på kjønnsorganene er et brennende, kløende utslett som etter hvert blir væskende blemmer og sår som så gror. Herpes smitter ved seksuell kontakt. Søk lege! Det finnes medisiner som demper smertene og gjør at utbruddene kommer sjeldnere.

Helvetesild er smertefullt utslett på ene siden av kroppen. Før det bryter ut, gjør det vondt og klør i et begrenset hudområde. Søk lege straks, det finnes medisiner som demper smertene og hindrer nye utbrudd, men de skal brukes på et tidlig stadium av sykdommen før å virke best mulig.

Søk-lege-signaler

  • Søk lege hvis du har et hudproblem.
  • Søk lege hvis du bruker legemidler og får hudplager når du ferdes i solen. En del legemidler kan skiftes ut med andre midler som ikke gir hudproblemer i solen.
  • Søk lege snarest hvis du har mistanke om hudkreft (sår som ikke vil gro, føflekker som forandrer seg), herpes på kjønnsorganene eller helvetesild.


Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook