Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


De vanligste øyesykdommene

Professor Anna Midelfart intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Mange av de vanligste øyesykdommene er arvelige og rammer flest eldre, noen lidelser er så alminnelige at de nærmest regnes som et aldersfenomen. En del øyesykdommer kan forebygges med medisiner. Så sjekk øynene regelmessig hos lege om det er flere i familien som har samme øyesykdom. Og søk lege straks hvis du får akutte øyeproblem som kan tyde på alvorlig sykdom.

De vanligste øyesykdommene som rammer folk i voksen alder er grå og grønn stær,  makula degenerasjon, netthinneløsning, netthinnesykdom ved diabetes, betennelse i hornhinne eller regnbuehinne, samt tretthet i øynene som skyldes PC-bruk. Dessuten trenger de fleste å justere briller for å korrigere for utviklingen av alderssyn som gjør det vanskelig å se og lese på nært hold. 

- Aldersforandringer i øynene rammer alle, sier Anna Midelfart, professor ved det medisinske fakultetet, NTNU og Øyeavdelingen, St. Olavs Hospital i Trondheim,  Norges eneste kvinnelige professor i øyesykdommer. - Øyelinsen består av en fleksibel og krystallklar substans som bl.a. bryter lyset og hjelper oss å fokusere, forklarer hun. – Denne linsen har ingen blodforsyning, men får næring fra øyevæsken som omgir den, og den vokser som et tre med nye årringer utenpå kjernen. Med alderen mister den evnen til fleksibilitet. Dermed får alle som ikke er nærsynte behov for forstørrende briller til nærarbeid. Med økende alder blir linsen også mindre gjennomsiktig (det er dette som kalles grå stær), noe som bl.a. svekker synsstyrken. Derfor har en 80-åring sjelden så godt syn som en 10-åring.

Grå stær

Når de letteste gradene inkluderes, får opp til 70 % av alle over 70 år grå stær (aldersbetinget katarakt), og andelen øker med økende alder. Grå stær betyr at øyelinsen blir mindre gjennomsiktig, øyeleger kan se det som grå flekker i linsen.

- Kan man ha mye eller lite grå stær?

- Ja, der er grader, og sykdomsutviklingen kan gå raskt eller langsomt, dvs. at det kan ta måneder eller år.

- Hvordan merkes grå stær?

- Det vanligste symptomet er tåkesyn, det du forsøker å fokuseres på dimmes av en grå tåke. Det er typisk at man ser dårligere ute enn inne - særlig når det er solskinn. Noen blir mer nærsynte. Grå stær begynner ofte på det ene øyet, men rammer vanligvis etter hvert begge.

- Kan grå stær forebygges?

- Forskning viser bl.a. at UV-lys kan bidra til utviklingen av grå stær, så bruk solbriller i sterkt solskinn! Blant folk som bor i solrike land og ikke bruker solbriller, er grå stær mye vanligere blant yngre enn hos oss.

- Hvordan kan grå stær behandles?

- Med en enkel operasjon i lokalbedøvelse der den ugjennomsiktige øyelinsen fjernes og erstattes med en plastlinse. Det er vanlig å behandle begge øynene med kort mellomrom. En del som opereres for stær får såkalt etterstær senere, dvs at den tynne linsekapselen som spares ved operasjonen blir fortykket og uklar. Etterstær kommer oftest i løpet av det første året etter en stæroperasjon, og jo yngre man er, desto større er risikoen for at dette kan skje. Symptomene er de samme som ved førstegangsstær, og etterstær behandles vanligvis enkelt og effektivt med laser.

Utviklingen av nye typer plastlinser som legges inn i øyet under operasjonen for grå stær har ført til en vesentlig reduksjon i hyppigheten av etterstær i de senere år, sier Anna Midelfart. – Dessuten har enkelte nye linsetyper fått en meget svak gulfarge for å gi bedre beskyttelse av netthinnen etter operasjonen.

Grønn stær

Grønn stær (glaukom) er en gruppe sykdommer som har det til felles at synsnerven og netthinnen blir skadet. Hos de fleste har det sammenheng med forhøyet væsketrykk i øyet. Normalt skal dette trykket ligge under 22 mm Hg. Ved grønn stær kan det komme langt over 30 mm Hg. Høyt trykk som bygger seg opp og blir stående over tid, skader nervetrådene i netthinnen som mister sin ledeevne. Dermed blir synet dårligere. Dette kan skje raskt i løpet av dager ved enkelte typer grønn stær - eller gradvis over måneder og år.
Det finnes flere former for denne sykdommen, bl.a. en akutt med symptomer som smerter, rødhet og tåkesyn på et øye, noe som gjør at man straks må søke lege. Men den vanligste formen er kronisk og snikende og oppdages tilfeldig ved en legeundersøkelse. Anslagsvis 2 % av de som er over 50 år rammes av grønn stær, og igjen er det slik at hyppigheten øker med økende alder. Enkelte typer av grønn stær er arvelige.

- Hva er symptomene på grøn stær?

- Tidlig i sykdomsutviklingen er der ingen symptomer, det kan ta flere år før synet blir dårligere. Da er det ofte slik at synsfeltet innsnevres i ytterkantene, senere sprer det seg til sentralsynet, dvs. det man fokuserer på. Sykdommen er oftest dobbeltsidig, men med ulik utviklingsgrad på de to øynene. Derfor er det så viktig å kontrollere øynene regelmessig hos lege, særlig om man har flere i familien med grønn stær.

- Kan grønn stær forebygges og behandles?

- Selv om sykdommen kan ha ulike former, er behandlingen den samme: normalisering av væsketrykket. Øyedråper som inneholder betablokkere (samme virkestoffer som brukes mot hjertesykdom), er den vanligste medisinen for å holde væsketrykket nede, og det finnes flere andre medikamenter som kan brukes i kombinasjon. Laserbehandling for å drenere bedre væsken i øyet kan også være aktuelt. Operasjon for grønn stær går ut på å lede øyevæsken ut av øyet, og gjøres når sykdommen fortsetter å utvikle seg til tross for den vanlige behandlingen.

Regelmessige undersøkelser av synsfeltet gir en god pekepinn på om sykdommen er under kontroll.

Makula degenerasjon (forkalkning på netthinnen)

Makula degenerasjon er en vanlig årsak til svekket syn i eldre år. Ca. 15 % av alle over 60 år har denne sykdommen. Årsakene er ukjente, men der synes å være en arvelig disposisjon.

- Hva skjer i øyet når man har makula degenerasjon?

- I de sentrale delene av netthinnen, den såkalte gule flekken, skjer det forandringer som ødelegger sansecellene. Ofte skyldes det endringer i pigmentlaget i makula med endret blodforsyning og synlige avleiringer. Men hva disse endringene skyldes, vet vi ikke. Gradvis ødelegges den sentrale delen av synsfeltet slik at man ikke ser det man fokuserer på. Dermed blir det vanskelig å lese, se TV, gjenkjenne folk på gaten og å se farger.

- Betyr det at man beholder sidesynet?

- Ja, det er riktig, og dermed blir man ikke helt blind.

- Finnes det flere former for makula degenerasjon?

- Ja, der er en våt og en tørr form, den første rammer ca 20 % av de som får makula degenerasjon, og den kan behandles enten med laser eller med innsprøyting av et medikament i glasslegemet i øyet. Det siste er en relativt ny behandling, og så langt er resultater med å stoppe sykdomsutviklingen lovende.

En sjelden gang utvikles det en tynn hinne over makula – eller et hull sentralt. Disse behandles med glasslegemeoperasjon der den nydannede hinnen fjernes og glasslegemet erstattes med saltvann.  

Når det gjelder tørr makula degenerasjon, finnes det ingen behandling som forbedrer synet. Til gjengjeld er den gjerne mildere i sitt forløp. De aller fleste kan få god hjelp med spesielle hjelpemidler som briller, leselys, lese-TV og spesielle PC-er.

Men også her er enkelte studier med innsprøyting av medikamenter i øyet på gang, men der er for tidlig å si om det vil kunne stoppe sykdomsutviklingen.

Netthinneløsning

Netthinnen er en tynn hinne på innsiden av øyeeplet. Det er denne hinnen som tar imot lyset og gjør det om til elektriske signaler i fotoreseptorer som hjernen kan ”lese”.

- Hva er netthinneløsning?

- Svakheter i netthinnen kan føre til at det dannes et lite hull i hinnen slik at væske siver inn bak netthinnen. Dermed kan netthinnen løsne, og symptomene er skygger eller slør som følger øyebevegelsene, samt blinkende lys og prikker. Årlig får ca 1 av 10 000 netthinneløsning.

- Hva er årsaken?

- Vanligvis aldersforandringer i glasslegemet, øyeskader eller andre netthinnesykdommer som for eksempel ved diabetes. Risikoen øker med alder, nærsynthet, diabetes og tidligere netthinneløsning på et øye. Der er også en liten risikoøkning etter operasjon for grå stær.

- Er sykdommen arvelig?

- Ja, det er arvelig på den måten at risikoen øker om det er flere i familien som rammes.

- Hvordan behandles netthinneløsning?

- En løs netthinne kan festes ved hjelp av operasjon. Mindre hull i netthinnen kan behandles med laser. Men hvor godt synet blir, avhenger av skadens størrelse.

Netthinnesykdom ved diabetes

I vårt land har anslagsvis 130 000 personer diabetes, en sykdom som øker risikoen for øyekomplikasjoner. Det gjelder både grå og grønn stær, men først og fremst en sykdom i øyets netthinne (retinopati), forårsaket av for høyt blodsukker over lenger tid. Røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol øker risikoen ytterligere. Hele 30 – 50 prosent av de som har en form for diabetes, utvikler retinopati.

- Hva er symptomene?

- Grå flekker i synsfeltet, sløret syn og nedsatt kontrastsyn. Det vanligste er imidlertid at forandringene skjer så gradvis at de ikke merkes. Der for er årlige øyeundersøkelser viktig for personer med diabetes. 

De nye øyeplagene

Med PC og skjermarbeid kom nye øyeplager: irriterte, tørre, trette, kløende og såre øyne. Et skjermbilde kan være både flimrende og støvete – noe som gjør bildet litt uklart og dermed anstrengende å se på.

- Hva kan gjøres for å beskytte øynene ved skjermarbeid?

- Først og fremst er det viktig å tilrettelegge arbeidsplassen med riktig plassering av skjerm og riktig belysning. Dessuten kan det være lurt å forstørre teksten på skjermen, og det kan ofte være nødvendig å øke luftfuktigheten på arbeidsplassen – samt å hjelpe øynene med kunstig tårevæske. Egne briller til dataskjermbruk kan være aktuelt og en god hjelp. Men det viktigste er kanskje å ikke sitte med skjermarbeid hele dagen, men veksle med pauser og annet arbeid. Øynene våre er skapt for å forandre fokus mellom fjerne og nære ting, det er en hvile i denne vekslingen som øynene hele tiden trenger for å holde seg friske.

Flere lidelser – samme symptom: akutte røde, øyne

Akutte røde øyne kan ha en rekke årsaker. Blant de forbigående, unngåelige og ”ufarlige” er anstrengelse av øynene ved lesing eller håndarbeid, langkjøring i mørke, for lite søvn, for mye alkohol, ”solbrente” øyne, og kontaktlinsebruk. Det kan også skyldes overfølsomme slimhinner, eller tilstander som kan behandles, som allergi.  

Men akutt rødt øye kan også ha mer alvorlige årsaker som krever rask behandling for å unngå varige synsskader. Særlig dersom det er kun ett øye som er rødt. Da kan det skyldes hornhinne- eller regnbuehinnebetennelse, eller akutt grønn stær. Både smerter, tåkesyn og lysskyhet på et øye er alvorlige sykdomtegn som straks bør få deg til å søke lege.

Søk-lege-signaler

Søk lege om du får symptomer som smerter, tåkesyn, nedsatt syn, lysskyhet – eller om du ser lysglimt.

Det er fornuftig å få sjekket øynene hvert femte år etter at du har fylt 50 år – hyppigere om du har kjent øyesykdom i familien. Ved en vanlig øyeundersøkelse vil legen undersøke synsstyrken og måle øyetrykket.

Her får du hjelp

Ved problemer med synet har du rett til hjelpemidler og kanskje også visse støtteordninger som kurs og lignende. Alle kommuner har en Hjelpemiddelsentral der du kan få råd og hjelp. Ellers er det mye nyttig informasjon å finne på www.blindeforbundet.no


Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook