Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når et vepsestikk blir farlig

Hver sommer blir flere tusen mennesker her i landet stukket av veps eller bier. For de fleste av oss vil et slikt stikk neppe utgjøre noen fare, selv om det både svir og hovner opp. Men lider du av vepse- eller biallergi, er situasjonen helt annerledes. Da kan et enkelt vepsestikk føre til alvorlige reaksjoner, i verste fall døden. De farligste reaksjonene er opphovning av svelg og hals og blodtrykksfall. - Vi regner med at mellom 40 og 400 personer her i Norge hvert år får slike reaksjoner på bi- eller vepsestikk, sier overlege Per Arve Lier ved Medisinsk klinikk, Ullevål sykehus. - I tillegg har vi alle dem som får lettere allergiske utslag som opphovning og elveblest.

1 - 2 mennesker dør hvert år her i landet på grunn av vepse- eller bistikk. Dette er gjerne personer som lider av en meget sterk vepse/biallergi og som ikke har rukket å få behandling. For er man sterkt allergisk mot veps, haster det virkelig med å få hjelp. -Ofte ser vi at symptomene inntrer bare noen få minutter etter stikket, sier overlege Per Arve Lier, en av de leger her i landet som har interessert seg for insektsallergier. Lier er også en av de få norske leger som driver med hyposensibilisering. Dette er en behandling som går ut på å gi pasienten økt beskyttelse mot insektstikk i fremtiden.

- Er det mange her i landet som reagerer allergisk på veps og bier?

- Nei, dette er heller sjeldne reaksjoner. Av 250 vepse- eller bistikk regner vi med at bare ett fører til anafylaksi, dvs. til svært alvorlige kroppslige reaksjoner. Tall fra USA tyder på at 0,3 % av befolkningen der er disponert for insektsallergi. Det er grunn til å tro at det er like mange her hjemme som kan reagere på den måten.

- Hvilke reaksjoner er det man kan få?

- Det er alt fra en stor hevelse på stikkstedet til allergisk sjokk. Men pasientene kan også få elveblest, det vil si kløende vabler over hele kroppen, eller deler av kroppen. Enkelte får også det vi kaller angioødem. Dette vil si at vevet i underhuden og slimhinner hovner opp. I verste fall kan også tungen, svelget og halsen hovne opp, noe som gjør det vanskelig for pasienten å puste. Andre kan få astmatiske reaksjoner hvor utpusten blir rammet. De alvorligste reaksjonene kommer som oftest etter bare noen få minutter. Det er viktig at man i slike situasjoner så fort som mulig får nødvendig behandling og legehjelp. Når kretsløpet rammes, føler pasienten seg ofte uvel, svimmel og omtåket. Mange har behov for å legge seg nedpå en stund, andre føler at de skal besvime. Dette kan utvikle seg til et fullt anafylaktisk sjokk. En viktig årsak til dette er at væske fra blodårene lekker ut i vevene. Dette fører til at blodtrykket faller, pasienten blir blek og kaldsvetter og kan komme til å miste bevisstheten. Oppkast, diaré og kramper forekommer også. Tilstanden kan være livstruende. Ring 113 - den medisinske nødtelefonen.

- Dette høres skremmende ut. Hvordan kan man finne ut om man er allergisk overfor insekter?

- Det er helt umulig å vite dersom du ikke er blitt rammet av slike reaksjoner tidligere. Bi- og vepseallergi er ofte en allergi som først manifester seg i voksen alder. Reaksjonene kommer helt uventet, som "lyn fra klar himmel". Mange vet ikke på forhånd at de er allergiske verken mot insekter eller noe annet. Kanskje har de til og med blitt stukket tidligere – uten å ha fått noen uvanlige reaksjoner. For å kunne reagere allergisk, må man først ha blitt sensibilisert, dvs. ha blitt stukket av veps eller bi, og man må ha IgE-antistoffer mot disse insektsgiftene i blodet.

- Er det mange mennesker som har slike IgE-antistoffer i blodet?

- Ja, faktisk er det ganske mange. Vi regner med at mellom 7 og 20 % av totalbefolkningen her i Norge har slike antistoffer – uten at de nødvendigvis reagerer allergisk når de blir stukket. Ved vepse- og biallergi kan man reagere forskjellig fra gang til gang. Har man reagert allergisk én gang, er det ikke sikkert at man vil merke noen reaksjoner om man på ny blir stukket. Men etter å ha hatt en alvorlig reaksjon, er det nok mer enn 50 % sjanse for på nytt å reagere på tilsvarende måte. Blir man stukket gjentatte ganger, kan man også oppleve at de allergiske reaksjonene til slutt avtar eller blir helt borte. Dette kan ha sammenheng med at man etter hvert får en slags beskyttelse. Hittil har man ikke helt fullt ut forstått hvorfor dette skjer, men det resulterer i at man er beskyttet mot alvorlige reaksjoner av insektstikk. Det er jo dette prinsippet vi benytter oss av når vi hyposensibiliserer mot veps og bier. Tendensen til å reagere allergisk avhenger av flere andre faktorer enn IgE. Det er mulig at man er mer utsatt for slike reaksjoner like etter en infeksjon eller etter perioder med mye stress. En annen faktor vi ser, er at innholdet i insektsgiften kan forandre seg fra år til år. Det hele er svært så komplisert, og vi vet vel heller ikke alltid helt hva som egentlig skjer.

- Er insektsallergi arvelig?

- Hittil har vi ikke kunnet påvise noen alvorlige forhold. Men jeg har møtt pasienter som forteller at "Min mor reagerte akkurat på samme måte som meg".

Adrenalin – god førstehjelp

- Hva er det egentlig som skjer når man reagerer allergisk mot for eksempel veps?

- Insektsgiften består av mange ulike stoffer. Noen av disse stoffene fører til såkalte "toksiske" reaksjoner, dvs. giftreaksjoner. Det er dette som gjør at de fleste mennesker blir hovne på selve stikkstedet og at det gjør vondt. Når man derimot reagerer allergisk, overreagerer kroppen på en uhensiktsmessig måte mot enzymer og andre bestanddeler i insektsgiften.

- Hva gjør man hvis man blir stukket og utvikler symptomer på en generell allergisk reaksjon?

- Hvis man føler at man vil besvime, bør man legge seg ned på bakken med hodet lavt i et stabilt sjokkleie (over på siden). Er man ute sammen med andre, bør en av disse så fort som mulig få tilkalt ambulansepersonell eller lege som kan sette en livreddende sprøyte med adrenalin. Fordelen med adrenalinet er at dette stoffet både motvirker blodtrykksfall og utvider bronkiene. Dessuten reduserer det eventuelle hevelser i slimhinnen. Pasienten vil som regel bli innlagt til observasjon på legevakten eller på sykehuset. Da kan man observere utviklingen over tid og gi pasienten ytterligere behandling med kortison og antihistaminer for å forhindre senreaksjoner. Det normale er at pasienten blir liggende på sykehus natten over. I denne perioden benytter vi anledningen til å få gitt vedkommende den nødvendige informasjon om hvordan han bør forholde seg i tiden fremover.

- Hva består denne informasjonen i?

- For det første gir vi tips om hvordan han kan unngå å bli stukket av veps. For det andre må pasienten læres opp i hvordan han selv skal forholde seg hvis han blir stukket på nytt. De fleste pasientene blir utstyrt med en adrenalinsprøyte. Vi gir selvfølgelig også opplæring i hvordan denne skal brukes hvis uhellet er ute. Meningen er at pasienten skal kunne sette sprøyte på seg selv. Aller helst anbefaler vi en ferdig opptrukket sprøyte, en såkalt "engangsampin". Denne skal vedkommende ha med seg hele sommerhalvåret. Jo raskere behandlingen kommer i gang, desto mindre risiko er det for at farlige situasjoner skal oppstå. Men selv om pasienten får anledning til å sette sprøyte selv, bør han oppsøke lege snarest mulig, presiserer Per Arve Lier. - Hvis pasienten har hatt alvorlige reaksjoner, for eksempel besvimt eller hatt puste- og kretsløpsproblemer, kan han få tilbud om hyposensibilisering. Dette er en behandling som tar sikte på å gjøre pasienten mindre sensitiv overfor insektstikk. Forutsetningen er at vedkommende har påvist IgE-antistoffer mot insektgift. Dette påvises ved blodprøver og prikktester på huden. Slik testing gjør vi ikke før etter en måned. Dette fordi pasienten etter den kraftige reaksjonen rent forbigående har "brukt opp" de IgE-stoffene som opprinnelig var tilgjengelige i kroppen. Vårt inntrykk er at pasientene er svært motiverte for å komme i gang med denne behandlingen.

- Kan man forutsi hvem som vil komme til å reagere kraftig på et vepse- eller bistikk?

- Svaret er nei. Mange mennesker kan ha IgE-antistoffer mot veps eller bier i kroppen uten at dette nødvendigvis fører til en allergisk reaksjon.

Hyposensibilisering

- Hva er egentlig hyposensibilisering?

- Når vi hyposensibiliserer, tilfører vi pasientene små doser av de stoffene i insektsgiften som vi vet de reagerer på. Til å begynne med gir vi en sprøyte med veldig små doser én gang i uken. Denne dosen øker vi etter hvert til vi kommer opp i det vi kaller en vedlikeholdsdose. I noen tilfeller, når insektsallergikeren for eksempel bor langt fra sykehuset, kan vedkommende i stedet få denne behandlingen som innlagt pasient. Da bruker vi den såkalte "rushmetoden", som går ut på at deler av behandlingen finner sted innenfor en ukes tid. Senere møter pasienten på sykehuset hver sjette uke for å få vedlikeholdsdose. Vedlikeholdsdosen er den dosen pasienten skal gå på resten av behandlingstiden, forklarer Per Arve Lier. Når man går over til å bruke vedlikeholdsdose, er det tilstrekkelig at pasienten får en sprøyte en gang hver sjette uke. Behandlingen regnes som svært effektiv.

- Er det noen risiko ved denne behandlingen?

- Ja, det er naturligvis en liten risiko for at pasientene får de samme reaksjonene når de får sprøyte hos oss som når de blir stukket av en ordinær veps. I oppvaksineringsfasen må pasientene derfor være til observasjon her en times tid etter hver behandling. Dette er en svært effektiv behandling. Hele 95 % av pasientene vil ikke reagere på insektstikk etter denne behandlingen, som normalt varer i tre år. Hvis de derimot ikke får slik behandling, vil det være omlag 50 % risiko for å bli rammet på nytt.

Søk lege-signaler:

Hvis du etter å ha blitt stukket av veps får en eller flere av disse symptomene, haster det med faglig hjelp - Ring AMK 113, sykehus/lege snarest :

  • utslett over hele eller deler av kroppen
  • pustevansker av enhver art
  • en følelse av svimmelhet, uvelhet eller av å skulle besvime

Slik unngår du å bli stukket:

  • Stort sett er biene ganske godmodige; de stikker bare når de virkelig føler seg truet. Vift derfor ikke med armene, og gjør ingen brå bevegelser når det er bier eller veps i nærheten.
  • Ha ikke fargeglade og sterkt duftende blomster i umiddelbar nærhet av uteplass eller balkong. Disse kan lett tiltrekke seg insekter.
  • Av samme grunn bør du unngå å ta med blomster og frukt inn i huset ditt.
  • Hold matvarene godt tildekket, både inne og utendørs.
  • Vær spesielt påpasselig når du spiser søtsaker eller drikker saft eller brus! Se etter om det er veps på hver matbit du tar og hver slurk av glasset. Det kan fort komme en veps i saftglasset!
  • Hold soveromsvinduet stengt på dagen. Du kan også montere opp et myggnett foran vinduet slik at ikke veps eller bier kommer inn i rommet.
  • Unngå løst flagrende og sterkt blomstret tøy. Bien kan forveksle deg med en blomst. Bruk heller klær i hvitt eller gråbeige.
  • Bruk langbukser og langermede bluser når du er ute i skog og mark.
  • Gå aldri barføtt ute. Du kan komme til å tråkke på en veps.
  • Vær ekstra oppmerksom når du anstrenger deg. Vepser blir lett tiltrukket av svette.
  • Unngå å bruke sterkt parfymerte såper, spray, hårspray, solbadoljer m.v. Du kan lett bli tatt for å være en duftende blomst.
  • Unngå rasteplasser hvor det ligger gamle matrester. Her kan det være mye veps. Av samme grunn bør du være forsiktig når du bruker søppeldunker og søppelsekker. Påse alltid at lokket på dunken sitter godt på, og at det ikke ligger søppel på bakken.
  • Vær påpasselig med å fjerne nedfallsfrukt om høsten. Disse fruktene fungerer som rene "vepsemaneter".
  • Flytt ikke på gamle trestokker, nedfallskvister eller råtne trær i vepseperioden.
  • Bygger vepsene bol i nærheten av huset ditt? Da bør du be om hjelp til å fjerne det. Kontakt gjerne en birøkter. Det er lettest å fjerne vepsebol om våren når de er under bygging. Bolene bør helst fjernes om kvelden eller om natten. Da er nemlig de fleste vepsene inne i selve bolet, og de er dessuten betydelig roligere enn om dagen. Vepsene kan fjernes med et insektmiddel i pulverform eller med en støvsuger rettet mot inngangshullet i bolet.
  • Birøktere som er svært utsatt for stikk, bør slutte med sin virksomhet dersom de lider av insektallergier.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook