Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vin og brennevin kan forårsake allergi og astma

Får du hodepine, allergiske utslag eller astma når du drikker vin? Da er det ikke sikkert det er alkoholen du reagerer på. Det kan like gjerne være andre stoffer som inngår i vinen. I fremstillingen av vin, likører og brennevin benyttes i dag en god del tilsettingsstoffer som kan gi opphav til overfølsomhetssymptomer, allergier og astma.

At bruk av vin og brennevin kan føre til hodepine og andre uheldige reaksjoner er noe de fleste vet. Men at allergikere skulle være en spesielt utsatt gruppe i så måte, er kanskje ikke fullt så kjent. Her i Norge er det få leger som har satt seg inn i dette fenomenet, men i Sverige er det gjort flere undersøkelser. Det er vel først og fremst overlege Olle Zetterstrøm ved Karolinska Sjukhusets lungeklinikk som har vist interesse for sammenhengen mellom allergi og alkohol.

- Både vin og andre alkoholholdige drikkevarer inneholder mange hundre ulike ingredienser. Noen av disse stoffene kan føre til uheldige reaksjoner hos folk som lider av overfølsomhetssykdommer, sier han.

- Et eksempel på slike stoffer er de såkalte "E-stoffene", tilsetningsstoffer som brukes for å gi vinen, likøren og brennevinet bedre lukt, farge og aroma. E-stoffer brukes også for å få gjæringsprossesen til å stoppe opp og for å gi drikkevarene lengre holdbarhet. For de fleste mennesker har disse stoffene liten betydning. Men for dem som lider av en eller annen type overfølsomhet, kan stoffene utløse uheldige reaksjoner.

Det er svært få mennesker som reagerer på selve hovedbestanddelene i vinen slik som vann, alkohol, organiske syrer og sukker. Det er først og fremst de stoffene som dannes under selve vin- og spritfremstillingen, samt E-stoffene, som kan gi opphav til plager.

- Hvilke reaksjoner kan det være tale om?

- Man kan få alt fra astmalignende reaksjoner, elveblest (kløende utslett), oppsvulming til rennende øyne og nese. Disse reaksjonene kalles gjerne for overfølsomhetsreaksjoner. De minner svært om de allergiske reaksjonene man kan få når man drikker alkohol. Er du allergisk, kan du reagere med rødhet og hevelser i huden, astmaanfall og rennende nese og øyne. I sjeldnere tilfelle kan det forekomme allergiske sjokk med blodtrykksfall og tap av bevisstheten som følge. Reaksjonene kan komme meget raskt, men de kan også først vise seg etter flere timer.

Mange stoffer kan utløse reaksjoner

Problemet med alkoholholdig drikke er at mange av de stoffene som naturlig inngår i varene, fremkaller allergiske reaksjoner, selv når de forekommer i svært små mengder. Ofte kan et sporstoff være nok til å utløse en reaksjon. Men stort sett er det en sammenheng mellom de reaksjoner man får og den mengden man har konsumert. Vanligvis må man ha passert en viss terskel (toleranseterskelen) for å merke noe ubehag. Problemet er bare at denne terskelen er svært individuell, og at det derfor er vanskelig å vite hvor mye man kan drikke uten å få ubehag.

- Hvilke stoffer er det mest vanlig å reagere på?

- Mange astmatikere reagerer på svoveldioksid (sulfitt). Dette er et stoff som brukes i fremstilling av all fabrikkprodusert vin og som skal forhindre at vinen oksiderer og blir misfarget. Sulfitt brukes også for å forhindre at det utvikles bakterier i vinen, at gjæringen fortsetter og at det utvikles vond lukt. Dessuten brukes sulfitt ofte som blekemiddel i fremstillingen av hvite viner. Sulfittinnholdet i de ulike vintypene kan variere, dette fordi det minsker under lagringen. Det reagerer med proteinet i vinen, og kan derfor være praktisk talt borte i visse røde fabrikkproduserte viner. Er du overfølsom for sulfitt, kan reaksjonene komme i løpet av få minutter, sier Olle Zetterstrøm.

- De farligste reaksjonene er astmaanfall. Personer som reagerer med astma når de drikker vin, bør derfor helt avstå fra å drikke vin. I alle fall hvit vin. Det er nemlig mindre sulfitt i rød vin enn i hvit vin, og mindre i tørr vin enn i søt vin. Aller mest sulfitt finner vi i de søte, hvite vinene.

Et annet vanlig tilsettingsstoff er sorbinsyre, som først og fremst brukes i fremstillingen av søte, hvite viner der det er stor fare for ettergjæring. Hos overfølsomme personer kan sorbinsyre gi forskjellige plagsomme symptomer som for eksempel hudirritasjoner og rødhet rundt munnen. Det finnes også en del fargestoffer som kan gi overfølsomhetssymptomer, gjerne i form av hudutslett og astma. Et slikt stoff er tartrazin (E-11). Dette fargestoffet kan føre til reaksjoner som elveblest, høysnue, hudutslett og astma. Tartrazin brukes gjerne i cocktailbær, i drinkmix og i spritholdige drikker og hetvin. Andre fargestoffer som kan gi liknende reaksjoner er paraorange (E 110), amarant (E 123), nykockin (E 124) og patentblått (E 131).

- Histamin er et stoff som ofte utløser allergier…

-Ja, det er riktig. Dette stoffet finner vi særlig i røde viner. I musserende viner (av champagnetypen) finner man et stoff som minner om histamin, nemlig tyramin. Histamin og tyramin er såkalte "biogene aminer". Disse kan gi direkte allergiske utslag, hodepine, migreneanfall, utslett og nedsatt blodtrykk. I mange tilfeller er kun ett glass vin nok til å utløse migrene hos disponerte personer.

Unngå alkohol når du går på allergimedisiner

- Noen mennesker reagerer på egg, melk eller krydder. Kan disse få problemer når de drikker for eksempel eggelikør?

- Ja, det er fullt mulig. I eggelikør og aperitiffer finnes det en god del ingredienser som kan utløse allergi- og intoleranseproblemer. Eksempler på dette er ulike sorter krydder, kakao, sjokolade og nøtter. Problemet er at disse stoffene ikke alltid er godt nok innholdsdeklarert. Ofte går de under samlebetegnelser som for eksempel "krydder" eller "aromastoffer". Folk som er overfølsomme for kanel, bør være forsiktig med å drikke krydrete alkoholdrikker. Mennesker som lider av glutenintoleranse (cøliaki) kan av og til reagere på selve alkoholen i drikkevarene med irritasjon av tarmene. Lider du av laktoseintoleranse, må du være observant når du drikker likører. Noen av disse kan inneholde melkesukker. Også garvestoffer som kommer fra selve drueskallet samt eggehvite (albumin) og kasein kan hos enkelte mennesker utløse allergier eller intoleranse-reaksjoner.

- Er det skadelig å bruke alkohol når man går på allergimedisiner?

- Ja, det bør man helst unngå. Når man bruker alkohol samtidig med at man går på allergimedisiner, forandres ofte effekten av selve legemidlet. Man vil også kunne få både flere og kraftigere bivirkninger og en langt sterkere grad av beruselse. Dessuten kan legemidlet hemme nedbrytingen av alkoholen i tarmene.

Hvis du går på antihistaminpreparater samtidig med at du bruker alkohol, kan både konsentrasjonsevnen og våkenhetsgraden din bli sterkt påvirket. Dette gjelder selv ved små alkoholmengder, påpeker overlege Zetterstrøm.

Han forteller at kombinasjonen av alkohol og antihistaminmedikamenter ofte kan føre til en underlig og uvanlig oppførsel. Samtidig kan bruk av alkohol komplisere doseringen av legemidlet ved at det påvirker legemidlets nedbryting i leveren.

Oppsummering:

  • Vær nøye med å lese innholdsdeklarasjonen på det produktet du har tenkt å kjøpe. Regelen er at alle tilsettingsstoffer (E-stoffer) skal kunne identifiseres på etiketten..
  • Når det gjelder vin, bør du være klar over at det finnes mer sulfitt i hvite viner enn i røde. Det samme forholdet gjelder søte viner kontra tørre. Sulfitt er et stoff som kan føre til overfølsomhetssymptomer, særlig hos astmatikere.
  • Sorbinsyren finner du først og fremst i søte, hvite viner. Hos enkelte kan sorbinsyre føre til hudirritasjoner og rødhet rundt munnen. Enkelte aromastoffer som inngår i vin kan føre til overfølsomhetsreaksjoner. Det finnes flest slike aromastoffer i rød vin. Histamin er et stoff som ofte forekommer i vin. Mange reagerer på histamin med symptomer som migrene, allergier og utslett. Disse vinene inneholder mest histamin: røde viner, vin som er lagret i lengre tid på fat, viner som er laget med gammeldags teknologi. Musserende viner inneholder tyramin, et stoff som kan fremkalle de samme reaksjonene som histamin.
  • Når det gjelder brennevin, bør du være klar over at: Enkelte drinker og likører inneholder stoffer som matallergikere kan reagere på. Eksempler på slike stoffer er eggehvite (albumin), melkesukker, kasein, krydder, frukter, aromastoffer, urter, kakao og sjokolade.
  • Garvestoffer, som kommer fra druestenene, kan føre til hodepine hos enkelte mennesker. Likører og vermouth inneholder en del fargestoffer som kan fremkalle overfølsomhetsreaksjoner (hudproblemer, astma). Dette gjelder særlig fargestoffene E 102, E 110, E 123, E 124, E 131.
  • Unngå å bruke alkohol når du går på allergimedisiner.

Intervjuer: Marianne Næss

Oppdatert: 2004

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook