Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vrikket ankel

Sjeffysioterapeut Svante af Geijerstam ved Norges Idrettshøyskole intervjuet av Marianne Næss

– Hvert år pådrar nærmere 200 000 nordmenn seg forstuinger i ankelen eller ankelbrudd. Ankelskader er med dette vår vanligste akutte skade, sier sjeffysioterapeut Svante af Geijerstam ved Norges Idrettshøyskole. – Blir ikke ankelen behandlet riktig med én gang, er man i risikosonen for å få ny skade. Det viktigste er kompresjon og tidlig gjenopptrening av ankelen.

Du har sikkert opplevd det flere ganger: Tråkket feil og vrikket ankelen. Det gjorde sikkert vondt, men som regel gikk smertene rakst over.

- Det som ofte skjer når man overtråkker ankelen, er at et eller flere leddbånd ryker av - helt eller delvis. Dette skyldes den plutselige overbelastningen av ankelen, sier Svante af Geijerstam. I sitt yrke som sjefsfysioterapeut får Geijerstam stadig inn personer som har skadet ankelen. Idrettsutøvere er nemlig en av risikogruppene når det gjelder ankelskader.

- Vi regner med at hele 20 prosent av alle idrettsskadene er ankelskader. Det viktigste vi som fysioterapeuter da kan gjøre, er å gi råd og veiledning om hvordan skaden skal behandles.

- Hva er det som skjer?

- I likhet med kroppens øvrige ledd, holdes anklene våre på plass av leddbånd. I ankelen har vi tre slike stabile leddbånd på utsiden som skal hindre at ankelen blir vridd mer enn normalt. Det som er karakteristisk for ankelen, er at den kan bøyes og strekkes, men bevegeligheten til siden er begrenset. Hvis man så vrir foten eller vrikker den, innebærer dette en kraftig strekk i leddbåndene. Resultatet kan bli store smerter og hevelser i ankelen. Etter en tid kan foten også bli misfarget på grunn av blødninger. Mange kjenner også at det glipper litt på utsiden av foten når de går.

- Hvem har lettest for å pådra seg ankelskader?

- Det er først og fremst folk som driver med ulike former for sport, for eksempel løp eller jogging. Men også de som deltar i ulike friluftsaktiviteter eller går turer i skog og mark, er utsatt. Særlig utsatt er de som driver med ballspill. Hele 50 prosent av alle skader innenfor ballsport er faktisk ankelskader. Men man kan også tråkke feil og vrikke foten ved ujevnheter i underlaget eller uoppmerksomhet knyttet til det samme.

Akuttbehandling

- Hva skal man gjøre hvis man har vrikket foten?

- Hvis det gjør veldig vondt og man er usikker på hvor alvorlig skaden er, bør man kontakte lege. Ved å snakke med pasienten og se og kjenne på foten, kan legen danne seg et inntrykk om det er tale om brudd eller forstuing – og i tilfelle hvor alvorlig forstuingen er. Han kan også gi pasienten betennelsesdempende medisiner for å dempe inflammasjonen på skadestedet. Disse medikamentene virker også smertedempende. Når det gjelder ankelskader, er det vanlig å snakke om tre alvorlighetsgrader, forklarer Geijerstam, avhengig av om man har revet av eller forstrukket et, to eller samtlige tre leddbånd. Hvis legen er i tvil om det kan være brudd, henviser han pasienten videre til røngtenundersøkelser. Men ankelbrudd forekommer relativt sjelden og det er nesten aldri tale om operasjon ved forstuing. Ved forstuing vil legen kunne sende pasientene videre til fysioterapeut som kan gi råd om behandling og videre gjenopptrening.

- Hva kan pasienten selv gjøre?

- Det viktigste er å kjøle ned skadestedet umiddelbart for å redusere smertene og å legge på en komprimerende bandasje. Kompresjoner og isposer får du kjøpt på apoteket og er greie å ha i huset, ferdig til bruk. Har du ikke isposer, kan du i stedet legge på isterninger fra fryseren, gjerne tullet inn i et håndkle. Du må for all del ikke legge isen direkte på huden, det kan føre til frostskader. Kaldt vann fra springen går også bra. Veldig ofte ser man at pasienten legger på isposer, men glemmer det viktigste: Nemlig kompresjonen. Dette vil kunne forlenge skadetiden og vanskeliggjøre gjenopptreningen. Vi råder pasientene til å beholde den komprimerende bandasjen på de første to til tre døgnene. I denne perioden må man holde seg i ro og for all del ikke overbelaste foten. Må man bevege seg, bør man bruke krykker. Det kan også være en fordel å holde foten litt høyt. Kompresjonen skal være på helt til hevelsen har gått ned. Man kan imidlertid ta den av om natten, dersom det blir for mye spreng.

Gjenopptrening av ankelen

- Gjenopptrening er noe av det viktigste når det gjelder å få førligheten tilbake og gjenopprette balansen, påpeker Svante af Geijerstam. - Det er svært viktig at vevet i ankelen stimuleres med trening for å unngå nye overtråkk. For å få råd om gode øvelser, kan man med fordel kontakte en fysioterapeut. Treningen bør starte etter at man har holdt seg i ro de to til tre første døgnene. Det første man bør starte med, er forsiktig aktivisering og bevegelsestrening for å gjenopprette strukturene i ankelen. De første tre til fire døgnene kan man for eksempel sitte og bøye og strekke på foten. Man kan også prøve å gå litt forsiktig på den skadde foten. En fin form for trening er å sykle på ergometersykkel eller å svømme i basseng. En annen funksjonell form for trening er å gå i trapper, eventuelt bedrive lett jogg. Etter tre til fire dager kan man begynne forsiktig med styrketrening. Fine øvelser er å gå opp og ned på tå evt. gå opp og ned på en kasse.

- Hvor lang tid tar det før man igjen kan gå på foten?

- Normalt tar dette tolv til fjorten dager.

Balansetrening - viktig

Det viktigste i den påfølgende fasen er daglig styrketrening av legg og fot samt å drive bevegelighetstrening.

Like viktig er det å begynne med balanseøvelser - samtidig med at man trener opp ankelen. Balanseøvelsene skal hjelpe musklene til å verne mot nye skader. Etter en forstuing blir balansen vår mye dårligere. Leddbåndenes normale funksjon er å stabilisere samtidig som det også har reseptorer som informerer om leddets stilling. Dette kalles ”leddsans”. Når leddbåndene er skadet, reduseres disse egenskaper, og man risikerer å pådra seg nye skader i den allerede skadde ankelen.

- Hva kan man gjøre for å gjenopprette balansen?

- Man kan for eksempel stå på det skadde beinet barbent og prøve å holde balansen. Denne øvelsen blir vanskeligere og enda mer effektiv hvis man samtidig lukker øynene. Siden kan man prøve å stå på ankelen på et mykt underlag /skumgummimadrass eller på et vippebrett. Det å stå på brettet samtidig med at du gjør andre ting, er en fin form for trening. Både styrketreningen og balansetreningen bør man holde på med i lengre tid, gjerne opp til ti uker. Det tar lang tid før vevet i ankelen er skikkelig rehabilitert og treningen har effekt – helt oppimot ti til tolv uker. Det nytter ikke bare å sitte og vente på å bli bra. Ingenting gjør seg selv.

- Hvor mye bør man trene?

- Når det gjelder balansetreningen, bør man trene minst ti minutter daglig, fem dager i uken over ti uker.

Slik forebygger du

- Er det i det hele tatt mulig å forebygge ankelskader?

- Ja. For å unngå nye skader når man gjenopptar treningen, kan man i en overgangsperiode ha en avstivende tape rundt ankelen eller støtteskinner, slik at man minsker risikoen for nye sidetråkk. Det er også viktig at idrettsutøvere og mosjonister legger inn litt balansetrening i treningsprogrammet for å forebygge overtråkk. Slike øvelser mener jeg også bør gå inn i skolens gymnastikkundervisning. Mye er gjort hvis man foretar balanseøvelser fem til ti minutter daglig eller som en del av de øvrige øvelsene og treningen. Da bedrer man leddsansen. De som driver med regelmessig trening bør passe på å varme grundig opp i forkant av treningen. De bør også øke treningsmengden gradvis, ha tid til restitusjon og variere treningen. Det er også viktig å ha riktig utstyr, spesielt egnet fottøy, avslutter fysioterapeut Svante af Geijerstam.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 14.12.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook