Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Zoonoser - sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker

Forsker Merete Hofshagen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ordet zoonose kommer fra gresk zoon som betyr dyr og nosos som betyr sykdom. Begrepet ble først benyttet av tyske leger som brukte det når de beskrev sykdommer hos pasienter som hadde vært i kontakt med dyr, og sannsynligvis blitt smittet av disse. Verdens helseorganisasjon har definert zoonoser som ”sykdommer som mennesket erverver fra dyr eller fra animalske produkter”.

Overføring av smittestoffer fra dyr til mennesker kan skje på ulike måter.
Det kan være ved direkte kontakt, gjennom mat, vann eller frukt/grønnsaker som er blitt forurenset av smittestoff fra gjødsel eller kloakk – eller indirekte smitte ved at et dyr får i seg smittestoff fra andre dyr og viderefører det til mennesker. Mange zoonoser gir ikke sykdom hos det smittede dyret, likevel kan sykdommen overføres til mennesker. De mest alminnelige symptomene på slik sykdom er diaré, kvalme, oppkast og feber – og influensalignende symptomer. Iblant kan sykdommen bli så alvorlig eller langvarig at det blir nødvendig med sykehusbehandling. 

De to store – Campylobacter og Salmonella

- Infeksjon med Campylobacter er den vanligste registrerte årsaken til bakteriell tarmsykdom hos mennesker i vårt land, Salmonella er den nest vanligste, sier forsker Merete Hofshagen ved Norsk zoonosesenter, Veterinærinstituttet i Oslo. – Når det gjelder den første får halvparten av de som smittes sykdommen i utlandet. Av salmonellasmittede får 3 av 4 smitten i utlandet. Campylobacter og Salmonella gir henholdsvis sykdommene campylobacteriose og salmonellose.

- Hva er de vanligste smitteveiene ved campylobacter?

- Drikkevann som er forurenset av fugler eller dyr, fjørfekjøtt og grillmåltider, men smitte ved kontakt med husdyr og mellom mennesker kan også forekomme. I en norsk undersøkelse ble Campylobacter funnet hos 24 prosent av hundene og 18 prosent av kattene – men da en litt ”snillere” variant. Dyrene blir sjelden syke av bakterien. Campylobacter kan overleve lenge i mat ved kjøleskapstemperatur. Frysing reduserer bakterieantallet, men dreper ikke alle.

- Hva er symptomene?

- Det kan være diaré som kan være blodig, feber og magesmerter. Hos de fleste tar kroppens eget immunforsvar knekken på bakterien i løpet av noen dager, men 20 prosent har symptomer i mer enn en uke.

Også når det gjelder Salmonella er mat (ikke tilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og egg) og vann de vanligste smittekildene. Bakterien kan også smitte mellom dyr og mennesker, og mennesker imellom. Det finnes over 2 000 salmonellavarianter, og noen av disse finnes i ville fulger og piggsvin (de siste kan smitte oss via jord og grønnsaker), og i eksotiske krypdyr som skilpadder, øgler og slanger som holdes som kjæledyr. Salmonella vokser godt i lett bedervelige matvarer som ikke står kaldt nok, og bakterien kan overleve i lang tid i krydder og sjokolade.

Symptomene er diaré, magesmerter, kvalme, hodepine og feber. Noen blir så syke at de må behandles på sykehus.

Toksoplasmose

Toksoplasmose er ganske vanlig i Norge, og det er katter som er hovedvert for denne parasitten som kan smitte til mennesker via dårlig varmebehandlet kjøtt fra  mellomverter som sau og gris, eller via grønnsaker og bær som er forurenset med toksoplasmaegg fra katteekskrementer. Friske mennesker får vanligvis ingen symptomer, men ved førstegangssmitte hos gravide, kan det føre til abort eller alvorlige fosterskader.

- Betyr det at gravide bør kvitte seg med katten sin?

- Nei, men det betyr at de ikke bør rengjøre kattetoaletter – og at de bør spise kjøtt som er godt gjennomstekt.  

Ringorm

Ringorm er en soppinfeksjon i huden som kan smitte fra storfe, hest, hund, katt, marsvin og andre dyr. Mennesker kan også smitte hverandre. Soppdrepende krem hjelper, noen ganger er en tablettkur mot hudsopp nødvendig.

Harepest og musepest

Tularemi (harepest) er først og fremst en sykdom blant ville dyr, særlig hare og smågnagere, og bakterien kan overføres til mennesker ved direkte kontakt. Bakterien kan også spres i luften, via forurenset vann, gjennom hudkontakt selv om en ikke har sår på hendene - og den kan overføres til mennesker via mygg og flått.

Det forekommer flest tilfeller av harepest hos mennesker i Norden, og særlig om høsten og vinteren, samt i ”smågnagerår”.

Symptomene varierer med smittemåten. Innånding kan gi symptomer på lungebetennelse. Smitte gjennom mat og vann gir diaré, kvalme og magesmerter. Hudsmitte gir lokal hudbetennelse og hovne lymfeknuter, fulgt av feber, hodepine og brekninger.

Søk lege om du har noen av disse symptomene. Ved harepest trengs antibiotikabehandling.

Musepest smitter fra viltlevende smågnagere og er mest utbredt i Skandinavia og Øst-Europa. Smitten skjer sannsynligvis ved innånding av støvpartikler, eller vann som er forurenset av avføring fra smågnagere. Først kommer influensalignende symptomer med oppkast og diaré – og etter en kort periode kan tegn på nyreskader inntreffe. Det finnes ingen spesiell behandling, men ved nyresvikt kan dialyse være aktuelt. 

Yersiniose

Yersinia er en bakterie som overlever svært lenge, den kan vokse ved kjøleskapstemperatur – og den er spesielt vanlig i kjølige land som i Norden.

- Hva er den vanligste smittekilden?

- Hos oss er det svinekjøtt, og 65 til 75 prosent av smitten skjer innenlands. Særlig farsemat bør derfor være godt gjennomstekt.

Symptomer er diaré, magesmerter og feber. Ettersykdommer som leddbetennelser og hudreaksjoner kan også forekomme. Problemene går vanligvis over av seg selv, i alvorlige tilfeller kan det gis antibiotika.

Papegøyesyke (ornitose, psittakose)

Her er det selskapsfugler som er den vanligste smittekilden, og mennesker smittes gjennom innånding av smittestoff når de er nær en smittet fugl eller fuglens avføring.

Symptomer kan være sår hals, hoste, feber, hodepine, muskelsmerter og langvarig slapphet. Noen utvikler atypisk lungebetennelse og bronkitt.
Den beste måten å beskytte seg på, er å unngå kontakt med fugleavføring. Blir du smittet, trenger du antibiotika. Det samme trenger fuglen din.

Feriehunden

Noen tar med hunden sin på ferie til utlandet, andre ønsker å ta feriehunden med hjem til Norge. 

- Det siste bør du helst unngå, sier Merete Hofshagen. – Men i begge tilfeller har norske helsemyndigheter strenge krav om hvordan du bør forholde deg.

- Hvilke sykdommer kan hunder bringe med seg?

- Leptospirose er en av de bakteriene vi frykter. Andre aktuelle og enda skumlere sykdommer kan være rabies og ekinokokkose (dvergbendelorm).

Her må man følge myndighetenes krav om parasittbehandling og vaksinering av feriehunden.

Tuberkulose

Storfetuberkulose kan smitte til mennesker via upasteurisert melk. Dette var lenge en vanlig smittevei i vårt land. Selv om storfetuberkulose ble erklært utryddet i 1963, undersøkes det rutinemessig for tuberkulose i norske slakterier. .

Fugleinfluensa

I Asia er noen titalls personer smittet av fugleinfluensa, en alvorlig lungebetennelseslignede sykdom. Viruset kan finnes hos fjærfugler som kylling, verpehøns, gjess og ender. Man er nå redd for at trekkfugler skal bringe smitten til Europa. I vårt land har vi ikke særlig mange utegående fjærfe, men både Nederland og Tyskland har nå bestemt at tamme fjærfe som brukes i matproduksjon skal holdes i hus for å unngå smitte fra trekkfugler. 

- Skrekken er at viruset skal blande seg med virus fra mennesker og mutere slik at det kan smitte fra menneske til menneske, noe som foreløpig ikke har skjedd, sier Merete Hofshagen. – I så fall kan vi få en farlig verdensomspennende epidemi a la spanskesyken. Derfor følger helsemyndighetene nøye med.

Vektorbårne zoonoser

Noen zoonoser kan smitte via en såkalt vektor. Flått kan være vektor når den bærer med seg smittestoffer (Borreliose, Ananplasmose) fra dyr til menneske. Mygg kan være vektor når den bærer med seg malariasmitte fra menneske til menneske.

Flått og mygg beskytter du deg best mot med klær og myggmiddel.

Slik unngår du smitte
  • Unngå å drikke eller å bade i vann som kan være forurenset.
  • Drikk ikke upasteurisert melk i utlandet.
  • God håndhygiene. Vask alltid hendene etter toalettbesøk og før du lager mat. Pass på at barnet ditt gjør det samme.
  • God kjøkkenhygiene. Bakterier kan smitte fra en matvare til en annen via kniv og skjærebrett. Redskaper som er brukt på rått kjøtt skal derfor rengjøres skikkelig med varmt vann og oppvaskmiddel før de brukes til for eksempel salater og ferdiggrillet kjøtt.
  • Hold kjøleskapet rent. Noen bakterier kan smitte mellom matvarer.
  • Restemat må varmes skikkelig opp for å unngå bakterieframvekst mellom oppvarminger. Særlig i mikrobølgeovn må varmen få tid til å fordele seg jevnt.
  • Kjøtt bør være godt gjennomstekt. Egg i land der salmonellasmitte er vanligere enn hos oss bør være hardkokte.
  • Bruk hansker og munnbind når du rengjør utendørs fuglebrett, fuglebur og kattetoalett.
  • Unngå kontakt med avføring fra dyr.
  • Unngå kontakt med døde dyr.
  • Unngå å kjæle med dyr i utlandet.
  • Dyrebitt skal alltid behandles av lege.
  • Beskytt deg mot mygg og flått med klær og myggmiddel.

Søk-lege-signaler

  • Hvis du har blodig diaré, magesmerter og kvalme som varer i mer enn en uke.
  • Ved uklare symptomer som kan ligne på lungebetennelse, vedvarende leddsmerter, muskelsmerter og nedsatt allmenntilstand.
  • Om du mistenker at du er blitt smittet av et dyr.

Her får du vite mer:

www.zoonose.no finner du en informativ og lettlest brosjyre om zoonoser. Her finnes du også annet faktastoff, b.la. om zoonoser og antibiotikaresistens.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook