10 prosent av innvandrerbarn i Norge har opplevd trusler eller vold på grunn av sin kulturelle bakgrunn. Barn med etnisk minoritetsbakgrunn trives imidlertid bedre på skolen enn etnisk norske barn, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Omsorgspersoner i norskpakistanske familier risikerer egen helse for å hjelpe syke familiemedlemmer som vegrer seg mot offentlig omsorgshjelp.
Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap om psykisk helse, sosiokulturell integrasjon og risikofaktorer knyttet til familie, venner og skole blant barn med innvandrerbakgrunn i alderen 8 – 13 år. Det foreligger svært lite forskningsbasert informasjon, både nasjonalt og internasjonalt, om psykologisk tilpasning blant disse yngste medlemmene i innvandrerfamiliene. Rapporten retter seg både mot politiske myndigheter, fagfolk og frivillige som ser det som sitt ansvar å tilrettelegge gode oppvekstforhold for, og fremme mestring og trivsel blant, barn og unge med innvandrerbakgrunn.
10 prosent av innvandrerbarn i Norge har opplevd trusler eller vold på grunn av sin kulturelle bakgrunn. Barn med etnisk minoritetsbakgrunn trives imidlertid bedre på skolen enn etnisk norske barn, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Fleirtalet av einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar slit med einsemd etter at dei er blitt busette i Noreg. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. Likevel er ungdomane flinke til å ta opp att kontakten med familien i utlandet, og å etablere nye relasjonar til vaksne og barn i Noreg.
Hvilke problemer opplever enslige mindreårige fra Somalia i sitt daglige liv? Hvilke mestringsstrategier bruker de for å håndtere disse spesifikke problemene?
Fleirtalet av einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar slit med einsemd etter at dei er blitt busette i Noreg. Det viser ein ny rapport frå Folkehelseinstituttet. Likevel er ungdomane flinke til å ta opp att kontakten med familien i utlandet, og å etablere nye relasjonar til vaksne og barn i Noreg.